- Fremmedartslista 2023 >
- Longidorus macrosoma
Vurdering av Longidorus macrosoma Hooper, 1961
Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Longidorus macrosoma er en stor og kraftfull nematode som er beskrevet fra skoger i England (Hooper 1961). Arten er en potensiell virusvektor (CABI 1975), men er også selv skadelig på planter f.eks bringebær.
Utbredelse i Norge
Arten er per i dag (august 2022) ikke påvist i Norge. Systematiske inventeringer er ikke gjort her til lands, men arten er ikke notert i rutineprøver sendt til Planteklinikken NIBIO. Det antas at arten i fremtiden kan etablere seg i Sør-Norge, da klimaet her er likt områder hvor nematoden i dag er etablert (f.eks. i Tyskland, England og Belgia).
Systematiske inventeringer er ikke gjennomført i Norge.
Spredningsmåter
Longidorus macrosoma er rapportert fra innendørsarealer på solbær, bjørnebær, kirsebær, salat, bringebær, roser, jordbær og vin. I England er arten rapportert fra hager, hekkplanteringer og løvskog. Nematoden er sjelden funnet i agrikulturelle systemer (CABI 1975). Spredningsveien er med planter til videre dyrking.
L. macrosoma kan introduseres til norsk natur via utplanting og kasting av infiserte planter og jord. Arten angriper røtter til prydplanter som Amaranthus caudatus og Petunia hybrida; hage og skogplanter som Rubus idaeus, samt 79 plantearter inkludert vanlige arter som Dactylis glomerata, Lolium perenne, og Mentha rotundifolia (CABI 1975). Når vertsplantespekteret inkluderer både jordbruks-,pryd-, hage og skogplanter, er veien fra prydplanter til natur mulig når hageavfall kastes i naturen. Nematoden var i tillegg assosiert til Sambucus, Rubus fruticosus og funnen i jord etter Rubus idaeus plantasje. L. macrosoma er også rapportert fra Ribes nigrum og Prunus (cherry) (Cotten 1976)
Videre spredning i naturen etter introduksjon kan enten skje ved forflytting av infisert jord, eller ved artens egenspredning.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot begrensa. Dette skyldes moderat median levetid og begrensa ekspansjonshastighet.
Økologisk effekt
Det er dokumentert at nematoden overfører virus til karplanter f.eks arter av Rubus. Det er noe usikkerhet rundt hvilke typer av virus L. macrosoma kan overføre (CABI 1975). Det er imidlertid rapportert at L. macrosoma fungerer i felt som en virusvektor for Raspberry Ringspot Virus Engelsk type (RRV-E) (CABI1975). Overføring av Brome Grass Mosaic Virus (BGMV), Carnation Ring Spot Virus (CRSV) og Prunus Necrotic Ring Spot Virus (PNRSV) er også rapportert. Feltassosiasjon med Cerry Leaf Roll Virus er notert (CABI 1975). Den potensielle betydningen av virusinfeksjoner i naturlige biotoper er ikke undersøkt og er koblet til stor usikkerhet. Nematodeangrepet fører dessuten til skader på rotsytem slik at vannopptaket blir redusert. Dette kan ha negativ effekt på tilvekst hos infiserte planter.
Konklusjon
Nematoden Longidorus macrosoma er vurder til høy risiko, med usikkerhet mot lav risiko. Dette skyldes stort invasjonspotensial, samt at arten kan overføre virus til flere karplanterarter, bl.a. bringebær.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 8 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 8 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 261 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag bringebær
Rubus idaeus L.Livskraftig LC nei Raspberry Ringspot Virus Engelsk type (RRV-E) kjent for verten og fremmed 2 begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagbringebær
Rubus idaeus L.LC - Livskraftig nei moderat begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: bringebær Rubus idaeus L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Sterk skade er rapportert på Petunia hybrida og Chenopodium quinoa. Bringebær har vist sterk galledannelse på rotspissene og er lagt til som en eksempelart. Plantearter som er rapportert som vertsplanter er: Ribes nigrum, Rubus idaeus, R. fruticosus, Populus sp., Rosa sp, Fragaria ananassa,, Dactylis glomerata, Lolium perenne og Mentha rotundifolia (CABI 1975).
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: L. macrosoma kan negativt påvirke etablering av smittede planter til videre dyrking spesielt i løvskogsystemer og deres artssammensetting.
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: L. macrosoma er rapportert fra skoger med manglende informasjon om arter av trær.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Generelt gjelder at økende temperaturer og økt nedbør er gunstig for nematoders reproduksjon.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
---|---|---|---|
Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:8 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:44 km2 |
Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:12 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:88 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Temperertklima i sør likt klima i områder hvor nematoden er etablert i dag (f.eks Tyskland og England). Arten er rapportert fra løvskog og parasitterer bringeær og bjørnebær. Nematoder har sannsynligvis godt om vertsplanter i norsk natur.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
---|---|---|
Levende planter på land | fremtidig |
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Systematiske inventeringer er ikke gjennomført i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Arten er påvist i tempererte områder av Europa; Belgia, Tyskland, Nederland, UK, Frankrike og Italia (CAB 1975).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
- Temperert tørt: Europa
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
- Temperert tørt: Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 2.
Referanser
- CABI (1975). Longidorus macrosoma. C.I.H. Descriptions of Plant-parasitic Nematodes Set 5 No.67: 4 pp.
- Cottten J (1976). Observations of life-cycle, population development and vertical distribution of Longidorus macrosoma on raspberry and other crops. Ann. appl. Biol. 83: 407-412.
- Fritzsche, R. & Hofferek, H.: (1969). Nahrungsaufname und Nährpflanzenkreis von Longidorus macrosoma Hooper. Archiv für Pflanzenschutz Band 5 (6): 423-429.
- Hooper D J (1961). A redescription of Longidorus elongatus (De Man, 1876) Thorne & Swanger, 1936, (Nematoda, Dorylaimidae) and descriptions of five new species of Longidorus from Great Britain. Nematologica 6: 237-257.
Sitering
Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Nematoda: Vurdering av Longidorus macrosoma for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4841. Nedlastet 01.12.2024