Vurdering av Fascioloides magna (Bassi, 1875)
Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Fascioloides magna ( large American liverfluke) er en trematode (ikte) hos som lever i leveren ho drøvtyggere, primært ville hjortedyr. Arten har sin opprinnelse i Nord Amerika. F. magna har en indirekte livssyklus med ferskvannsnegler (Lymnaidae) som mellomverter og en rekke ville drøvtyggere som sluttverter. Noen drøvtyggerarter som elg og storfe kan bli smittet, men vil ikke skille ut egg i avføringen (dead-end host). Fascioloides magna kan forårsake alvorlig sykdom hos sluttverten og kan være zoonotisk, det vil si at den kan smitte mellom dyr og mennesker.
Utbredelse i Norge
Parasitten er ikke påvist i Norge.
Spredningsmåter
F. magna kan bli introdusert til norsk natur, om den først blir introdusert til Sverige og/eller Finland og etablerer seg i hjorteviltpopulasjonen der. Vandrende infisert hjortevilt vil da kunne introdusere parasitten til Norge.
Videre spredning til natur vil kunne skje som parasitt i hjortevilt.
Invasjonspotensial
Fascioloides magna er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale, med usikkerhet mot moderat. Dette skyldes høy median levetid med usikkerhet mot moderat, og moderat ekspansjonshastighet med usikkerhet mot begrensa og stor. Den kan parasittere flere ulike verts arter, blant disse hjort, rådyr og elg, dyreslag som det finnes mange av i Norge. Egnede mellomverter (ferskvannssnegler) er også til stede slik at dersom en introduksjon skulle finne sted vil parasitten kunne etablere seg i norsk natur.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt på rødlistevurderte arter. Fascicoloides magna kan gi alvorlig sykdom hos hjortedyr og andre drøvtyggere
Konklusjon
Fasicoloides magna er vurdert til høy risiko HI, med usikkerhet mot lav risiko LO. Dette skyldes stort invasjonspotensiale og liten økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 20 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 20 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 404 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlaghjort
Cervus elaphus Linnaeus, 1758LC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
rådyr
Capreolus capreolus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: hjort Cervus elaphus Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: rådyr Capreolus capreolus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Fascicoloides magna kan gi alvorlig sykdom hos hjortedyr og andre drøvtyggere.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
F. magna har akvatiske snegler som mellomvert og utviklingen i mellomvert er temperaturavhengig. Varmere klima vil kunne føre til raskere utvikling i mellomvert.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Ferskvannssnegler er er nødvendige for parasittens livssyklus og etablering av parasitten et område vil være avhengig av tilstedeværelse av mellomvert. Flere arter damsnegl (Radix spp.) lar seg infisere eksperimentelt med F. magna miracidier og kan ikke utelukkes å være mellomverter for parasitten (Kasny et al 2012)
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:20 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:84 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:40 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:280 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms, Finnmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Parasitten har siden introduksjonen spredt seg i Europa og er blitt en viktig sykdom hos hjortedyr i sørøst Europa. Parasitten har etablert seg i Tsjekkia, Italia, Ungarn, Kroatia, Østerrike, Tyskland, Polen og Serbia. Det er ventet at den vil fortsette å spre seg langs Donau. (Malcicka 2015, Demiaszkiewicz et al 2015). Antatt regionvis utbredelse om 50 år er basert på i hvilke fylker mellomvertsfamilien Lymnaeidae er påvist per 2022 (Artsdatabanken)
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Levende dyr og dyrebo | Cervus elaphus Linnaeus, 1758 hjort | fremtidig |
| Levende dyr og dyrebo | Capreolus capreolus (Linnaeus, 1758) rådyr | fremtidig |
| Levende dyr og dyrebo | Alces alces (Linnaeus, 1758) elg | fremtidig |
| Levende dyr og dyrebo | Rangifer tarandus (Linnaeus, 1758) rein | fremtidig |
| indre vev hos akvatiske invertebrater | Lymnaea stagnalis (Linnaeus, 1758) stordamsnegl | fremtidig |
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet) og ukjent
Det anses som mest sannsynlig at en introduksjon ikke vil skje før parasitten blir introdusert til Sverige og/eller Finland og etablerer seg i hjorteviltpopulasjonen. Vandrende infisert hjortevilt vil da kunne introdusere parasitten til Norge.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Ukjent klimasone: Europa
Fascioloides magna ( large American liverfluke)er en trematode (ikte) som lever i leveren hos ville drøvtyggere som har sin opprinnelse i Nord Amerika. Arten ble introdusert til Europa ved import av levende wapiti (Cervus canadensis) fra Nord Amerika til Europa i det nittende og tjuende århundre. F. magna har en indirekte livssykus med ferskvannsnegler (Lymnaeidae) som mellomverter og en rekke ville drøvtyggere samt storfe som sluttvert.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Ukjent klimasone: Europa
Mellomvertene (ferskvannssnegler) forekommer i fuktige områder, mens sluttvertene (primært hjortedyr) har et større utbredelsesområde.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,1.
Referanser
- Demiaszkiewicz AW, Kuligowska I, Pyziel AM, Lachowicz J, Kowalczyk R. Extension of occurrence area of the American fluke Fascioloides magna in south-western Poland. Ann Parasitol. 2015;61(2):93-6. PMID: 26342504
- https://www.woah.org/app/uploads/2021/03/fascioloides-magna-infection-with.pdf
- Kasny M., Beran L., Siegelova V., Siegel T., Leontovyc R., BerankovA K., Pankrac J., Kostakova M., Horak P. (2012): Geographical distribution of the giant liver fluke (Fascioloides magna) in the Czech Republic and potential risk of its further spread. Veterinarni Medicina, 57: 101-109. https://doi.org/10.17221/5256-VETMED
- Malcicka M. Life history and biology of Fascioloides magna (Trematoda) and its native and exotic hosts. Ecol Evol. 2015 Apr;5(7):1381-97. doi: 10.1002/ece3.1414.
Sitering
Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Platyhelminthes: Vurdering av Fascioloides magna for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4836. Nedlastet 06.11.2024
