Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Ashworthius sidemi er en parasittisk blodsugende nematode som lever i mage-tarm kanalen hos ulike hjortedyr, primært hos sikahjort Cervus nippon, men også andre arter hjortedyr i Øst-Asia. parasitten har en direkte livssyklus og smitter via inntak av smittsomme larver på vegetasjonParasitten kom til Europa med innført sikahjort og har siden midten av det tjuende århundret spredt seg fra denne arten til andre mottakelige vertsarter i Europa. Sikahjort ble innført til Europa i det nittende og tjuende århundret og har etablert livskraftige populasjoner i Storbritannia, Østerrike, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Polen, vestlige deler av Russland og Ukraina. Sikahjort er også innført til USA og New Zealand. Ashworthius sidemi er rapportert fra sikahjort, hjort Cervus elaphus, dåhjort Dama dama), rådyr Capreolus capreolus), Altai wapiti Cervus elaphus sibisricus, elg Alces alces, europeisk bison/visent Bison bonasus, pyreneergemse Rupicapra rupicapra og storfe Bos taurus i Europa. I Sverige er Ashworthius sidemi påvist hos dåhjort (Høglund et al 2007).

Utbredelse i Norge

Parasitten er ikke påvist i Norge.

Spredningsmåter

Den mest sannsynlige introduksjonene til norsk natur anses å være med smittet hjortevilt fra Sverige dersom parasitten etablerer seg der.
Ashworthius sidemi er påvist hos dåhjort av ungarsk opprinnelse i Sverige (Høglund et al 2007). Det er ikke rapportert om ytterlige funn av parasitten fra hjortevilt i Sverige. 

Ashworthius sidemi er påvist hos en rekke hjortedyr og andre klauvdyr som europeisk bison, muflon og pyreneergemse. Norge har store populasjoner av hjortevilt som som kan fungere som slutttvert; hjort, rådyr, elg. Skulle parasitten bli introdusert til Norge har den på grunn av sitt vide vertsspekter gode muligheter for videre spredning.

Invasjonspotensial

Ashworthius sidemi er vurdert til å ha et høyt invasjonspotensiale. Dette på grunn av sitt vide vertsspekter blant hjortedyr, lang median levetid og direkte livssyklus. I Europa har parasitten etter introduksjon spredt seg til en rekke land og en rekke vertsarter i tillegg til den opprinnelige vertsarten sikahjort. Den er også påvist hos arter i kvegfamilien, europeisk bison, muflon og pyreneergemse, noe som indikerer at den er lite vertsspesifikk. Skulle parasitten bli introdusert til Norge finnes det store bestander med mulige vertsarter; hjort, rådyr, elg.

Økologisk effekt

Arten kan konkurrere med stedegne parasittarter hos verten.

Konklusjon

Ashworthius sidemi er vurdert til høy risiko (HI) med grunnlag i stort invasjonspotensiale og liten økologiske effekter.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 40 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 40 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 831 m/år.

Økologisk effekt

Arten har liten økologisk effekt (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang. Dette tilsvarer skår 2.
    Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021
    Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    hjort
    Cervus elaphus Linnaeus, 1758
    LC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    rådyr
    Capreolus capreolus (Linnaeus, 1758)
    LC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    elg
    Alces alces (Linnaeus, 1758)
    LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering
    • ikke valgt
    Stedegen art: hjort Cervus elaphus Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: rådyr Capreolus capreolus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: elg Alces alces (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Infeksjon med A. sidemi vil ha negativ helsemessig effekt på vertsdyret, denne effekten vil øke med intensiteten av infeksjonen.Demiaszkiewicz et al 2017, fant stor økning i både forekomst og intensitet av infeksjon hos hjort fra en vintersesong til den neste.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Invasjonspotensial etter C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:20 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:40 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:280 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:100 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:310000 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.


Det er funnet informasjon som tilsier at arten er påvist i Norge.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende dyr og dyrebo Cervus elaphus Linnaeus, 1758 hjort fremtidig
Levende dyr og dyrebo Capreolus capreolus (Linnaeus, 1758) rådyr fremtidig
Levende dyr og dyrebo Alces alces (Linnaeus, 1758) elg fremtidig

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Subtropisk uspesifisert: Europa
  • Ukjent klimasone: Asia og Europa

Ashworthius sidemi er en parasittisk nematode som lever i mage-tarm kanalen hos ulike hjortedyr, primært hos sikahjort i Cervus nippon, men også andre arter hjortedyr i Øst-Asia. Parasitten kom til Europa med innført sikahjort og har siden midten av det tjuende århundret spredt seg fra denne arten til andre mottakelige vertsarter i Europa. Sikahjort ble innført til Europa i det nittende og tjuende århundret og har etablert livskraftige populasjoner i Storbritannia, Østerrike, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Polen, vestlige deler av Russland og Ukraina. Sikahjort er også innført til USA og New Zealand. Ashworthius sidemi er rapportert fra sikahjort, hjort Cervus elaphus, dåhjort Dama dama, rådyr Capreolus capreolus), Altai wapiti Cervus elaphus sibisricus, elg Alces alces, europeisk bison/visent Bison bonasus, pyreneergemse Rupicapra rupicapra og storfe Bos taurus i Europa. I Sverige er Ashworthius sidemi påvist hos dåhjort (Høglund et al 2007)

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Demiaszkiewicz, A.W., Merta, D., Kobielski, J. et al. Expansion of Ashworthius sidemi in red deer and roe deer from the Lower Silesian Wilderness and its impact on infection with other gastrointestinal nematodes. Acta Parasit. 62, 853–857 (2017). https://doi.org/10.1515/ap-2017-0103
  • Dród, Jan & Demiaszkiewicz, Aleksander & Lachowicz, Jacek. (2003). Expansion of the Asiatic parasite Ashworthius sidemi (Nematoda, Trichostrongylidae) in wild ruminants in Polish territory. Parasitology research. 89. 94-7. 10.1007/s00436-002-0675-7.
  • Höglund, J., Christensson, D., Holmdahl, J.; Mörner, T., Ostermann, E., Uhlhorn, H. 2007. The first record of the nematode Ashworthius sidemi in Sweden. In Proceed. 21st Int. Conf. WAAVP, Ghent, Belgium, pp 276.
  • Kuznetsov, Dmitry & Romashova, Natalya & Romashov, Boris. (2018). The first detection of Ashworthius sidemi (Nematoda, Trichostrongylidae) in roe deer (Capreolus capreolus) in Russia. Veterinary Parasitology: Regional Studies and Reports. 14. 10.1016/j.vprsr.2018.11.003. DOI:10.1016/j.vprsr.2018.11.003
  • Nosal P, Kowal J, Wyrobisz-Papiewska A, Chovancová G. Ashworthius sidemi Schulz, 1933 (Trichostrongylidae: Haemonchinae) in mountain ecosystems - a potential risk for the Tatra chamois Rupicapra rupicapra tatrica (Blahout, 1971/1972). Int J Parasitol Parasites Wildl. 2021 Feb 2;14:117-120. doi: 10.1016/j.ijppaw.2021.01.010.

Sitering

Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Nematoda: Vurdering av Ashworthius sidemi for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4826