Vurdering av Triturus carnifex (Laurenti, 1768)
Utført av ekspertkomité for Amfibier og reptiler
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og terrestrisk
Italiensk storsalamander Triturus carnifex har sitt naturlige utbredelsesareal i Italia, sørspissen av Sveits, de alpine regionene i Østerrike, tilgrensende områder i det sørøstlige Tyskland og Tsjekkia og videre til Kroatia, Bosnia-Herzegovina, og Slovenia i øst. Populasjoner på lengre sør og øst på Balkan regnes nå som en egen art (Wielstra mfl. 2014, IUCN SSC Amphibian Specialist Group 2022). Arten har - etter utsettelser - dannet selvstendige populasjoner i Sveits, Tyskland, Portugal (Azorene), Nederland, Frankrike og Storbritannia (IUCN SSC Amphibian Specialist Group 2022). Den forekommer et bredt utvalg av habitater fra fuktig bøkeskog til middelhavsklima, fra havnivå opp til 2000 m oh. Den yngler i ulike vannforekomster med permanent eller midlertidlig vannspeil og i sterkt forandrede habitater som åpne gruver (Wielstra mfl. 2014, IUCN SSC Amphibian Specialist Group 2022). Arten blir etter to til fem år kjønnsmoden. Levealder i frittlevende populasjoner ligger mellom 10 og 18 år (Nehring mfl. 2015). Generasjonsttid er antatt å være lik storsalamanderens og er dermed satt til syv år.
Utbredelse i Norge
Arten er ikke påvist i norsk natur. Den kan etablere seg over store arealer ettersom den forekommer naturlig fra havnivå til alpine områder og har vist seg å være tilpasningsdyktig og forekommer langt utover naturlig utbredelsesareal. Den klarer seg i nemorale og trolig også i boreale områder.
Spredningsmåter
Arten forhandles uregelmessig (Nehring mfl. 2015). Det er trolig at forekomster utenfor det naturlige utbredelsesarealet skyldes import av privatpersoner.
Det er trolig at forekomster utenfor det naturlige utbredelsesarealet skyldes både rømning fra fangenskap og bevisst utsetting av dyr. Med en økende forekomst på kontinentet og i Storbritannia kan man ikke utelukke at dyr i terrestrisk fase blir fraktet som blindpassasjer med transport av planter eller jordbruksprodukter til Norge.
Arten forekommer naturlig fra havnivå til alpine områder, den har vist seg å være tilpasningsdyktig og forekommer langt utover naturlig utbredelsesareal. Det er trolig at den vil spre seg egenhendig i både nemorale og boreale områder. Det kan ikke utelukkes at privatpersoner bevisst sprer dyr på grunn av en misforstått estetisk berikelse og at arten med en økt forekomst også vil kunne bli spredd gjennom transport av jord- og jordbruksprodukter.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial med usikkerhet mot både begrensa og stort på grunn av relativ rask ekspansjonshastighet. Spredningshastigheten hos introduserte populasjoner i Nederland of Sveits ble estimert til 250 m/år, mens en introduksjon i Sør-England ikke nevneverdig har spredt seg på 80 år (Brede 2015).
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til middels. Fortrengning av stedegen storsalamander er vurdert til å ha et begrenset omfang ettersom arten trolig ikke vil kunne kolonisere samtlige av storsalamanderens oppdelte forekomstområder. Omfanget av fortrengning ser ut til å variere fra sted til sted (se bl.a. Brede 2015, Meilink mfl. 2015, Dufresnes mfl. 2016, Struijk og Spitzen 2021). Hybridisering opptrer der begge artene forekommer sammen. Omfanget av hybridisering varierer (se bl.a. Brede 2015, Meilink mfl. 2015, Dufresnes mfl. 2016, Fahrbach mfl. 2021, Struijk og Spitzen 2021). Hybridisering gjør bekjempelse av arten utfordrende. Omfanget av hybridseringen er på samme vis som ved fortrengning vurdert til å være begrenset.
Konklusjon
Italiensk storsalamander Triturus carnifex vurderes til høy risiko HI med usikkerhet mot svært høy risiko SE grunnet moderat invasjonspotensial med usikkerhet mot både begrensa og stort og middels økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagstorsalamander
Triturus cristatus (Laurenti, 1768)NT - Nær truet nei fortrengning begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: storsalamander Triturus cristatus (Laurenti, 1768) Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten fortrenger stedvis storsalamander. Mekanismen bak fortrengningen er uklar. Omfanget av foretrengningen varierer (se bl.a. Brede 2015, Meilink mfl. 2015, Dufresnes mfl. 2016, Struijk og Spitzen 2021). Det er vanskelig å tenke seg at arten vil kunne kolonisere samtlige av storsalamanderens oppdelte forekomster. Omfanget av interaksjonen er derfor vurdert til å være begrenset.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag storsalamander
Triturus cristatus (Laurenti, 1768)Nær truet NT nei begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:32 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Arten forekommer naturlig fra havnivå til alpine områder, den har vist seg å være tilpasningsdyktig og forekommer langt utover naturlig utbredelsesareal. Det er trolig at den klarer seg både i nemorale og boreale områder.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med container/last | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til estetisk 'berikelse' | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til estetisk 'berikelse' | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og annet sted (utlandet)
Arten kan tenkes å bli importert både direkte fra opprinnelsesstedet og fra land den har blitt introdusert til.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Polart: Europa
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
- Subtropisk fuktig: Europa
Arten har sitt naturlige utbredelsesareal i Italia, sørspissen av Sveits, de alpine regionene i Østerrike, tilgrensende områder i det sørøstlige Tyskland og Tsjekkia og videre til Kroatia, Bosnia-Herzegovina, og Slovenia i øst. Populasjoner på lengre sør og øst på Balkan regnes nå som en egen art. Arten forekommer fra havnivå opp til 2000 m oh. (Wielstra mfl. 2014, IUCN SSC Amphibian Specialist Group 2022)
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Polart: Europa
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
- Subtropisk fuktig: Europa
Arten har - etter utsettelser - dannet selvstendige populasjoner i Sveits, Tyskland, Portugal (Azorene), Nederland, Frankrike og Storbritannia (Nehring mfl. 2015, IUCN SSC Amphibian Specialist Group 2022).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 7.
Referanser
- Brede EG (2015). Beam brook revisited: A molecular study of a historically introduced non-native amphibian (Triturus carnifex) and its limited introgression into native uk Triturus cristatus populations. Amphibia-Reptilia 36: 287–299.
- Dufresnes C, Pellet J, Bettinelli-riccardi S, Thiébaud J, Perrin N og Fumagalli L (2016). Massive genetic introgression in threatened northern crested newts (Triturus cristatus) by an invasive congener (T. carnifex) in western Switzerland. Conservation Genetics 17: 839–846.
- Fahrbach M, de Visser M og Wielstra B (2021). The hybrid zone between the Italian and Northern Crested Newts (Triturus carnifex and T. cristatus) reaches Germany. Salamandra 57 (3): 428–434.
- IUCN SSC Amphibian Specialist Group (2022). Triturus carnifex. The IUCN Red List of Threatened Species 2022: e.T214696589A89706627. (nedlastet 24.08.2022) https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2022-1.RLTS.T214696589A89706627.en
- Meilink WRM, Arntzen JW, Van Delft JJCW og Wielstra B (2015). Genetic pollution of a threatened native crested newt species through hybridization with an invasive congener in the Netherlands. Biological Conservation 184: 145–153.
- Nehring S, Rabitsch W, Kowarik I, Essl F (Hrsg.). (2015). Naturschutzfachliche Invasivitätsbewertung für in Deutschland wild lebende gebietsfremde Wirbeltiere. BfN-Skripten 409: 1-222.
- Struijk RPJH og Spitzen A (2021). Exotische salamanders en hun pathogenen - een bedreiging voor Nederlandse salamanders. Kijk op Exoten 35: 12-13.
- Wielstra B, Sillero N, Vörös J og Arntzen JW (2014). The distribution of the crested and marbled newt species (Amphibia: Salamandridae: Triturus) – an addition to the new atlas of amphibians and reptiles of europe. Amphibia-Reptilia 35: 376–381.
Sitering
Dervo BK og van der Kooij J (2023). Amphibia: Vurdering av Triturus carnifex for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4823. Nedlastet 22.12.2024
