Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 3

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Italiensk storsalamander Triturus carnifex har sitt naturlige utbredelsesareal i Italia, sørspissen av Sveits, de alpine regionene i Østerrike, tilgrensende områder i det sørøstlige Tyskland og Tsjekkia og videre til Kroatia, Bosnia-Herzegovina, og Slovenia i øst. Populasjoner på lengre sør og øst på Balkan regnes nå som en egen art (Wielstra mfl. 2014, IUCN SSC Amphibian Specialist Group 2022). Arten har - etter utsettelser - dannet selvstendige populasjoner i Sveits, Tyskland, Portugal (Azorene), Nederland, Frankrike og Storbritannia (IUCN SSC Amphibian Specialist Group 2022). Den forekommer et bredt utvalg av habitater fra fuktig bøkeskog til middelhavsklima, fra havnivå opp til 2000 m oh. Den yngler i ulike vannforekomster med permanent eller midlertidlig vannspeil og i sterkt forandrede habitater som åpne gruver (Wielstra mfl. 2014, IUCN SSC Amphibian Specialist Group 2022). Arten blir etter to til fem år kjønnsmoden. Levealder i frittlevende populasjoner ligger mellom 10 og 18 år (Nehring mfl. 2015). Generasjonsttid er antatt å være lik storsalamanderens og er dermed satt til syv år.

Utbredelse i Norge

Arten er ikke påvist i norsk natur. Den kan etablere seg over store arealer ettersom den forekommer naturlig fra havnivå til alpine områder og har vist seg å være tilpasningsdyktig og forekommer langt utover naturlig utbredelsesareal. Den klarer seg i nemorale og trolig også i boreale områder.

Spredningsmåter

Arten forhandles uregelmessig (Nehring mfl. 2015). Det er trolig at forekomster utenfor det naturlige utbredelsesarealet skyldes import av privatpersoner.

Det er trolig at forekomster utenfor det naturlige utbredelsesarealet skyldes både rømning fra fangenskap og bevisst utsetting av dyr. Med en økende forekomst på kontinentet og i Storbritannia kan man ikke utelukke at dyr i terrestrisk fase blir fraktet som blindpassasjer med transport av planter eller jordbruksprodukter til Norge.

Arten forekommer naturlig fra havnivå til alpine områder, den har vist seg å være tilpasningsdyktig og forekommer langt utover naturlig utbredelsesareal. Det er trolig at den vil spre seg egenhendig i både nemorale og boreale områder. Det kan ikke utelukkes at privatpersoner bevisst sprer dyr på grunn av en misforstått estetisk berikelse og at arten med en økt forekomst også vil kunne bli spredd gjennom transport av jord- og jordbruksprodukter.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial med usikkerhet mot både begrensa og stort på grunn av relativ rask ekspansjonshastighet. Spredningshastigheten hos introduserte populasjoner i Nederland of Sveits ble estimert til 250 m/år, mens en introduksjon i Sør-England ikke nevneverdig har spredt seg på 80 år (Brede 2015).

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til middels. Fortrengning av stedegen storsalamander er vurdert til å ha et begrenset omfang ettersom arten trolig ikke vil kunne kolonisere samtlige av storsalamanderens oppdelte forekomstområder. Omfanget av fortrengning ser ut til å variere fra sted til sted (se bl.a. Brede 2015, Meilink mfl. 2015, Dufresnes mfl. 2016, Struijk og Spitzen 2021). Hybridisering opptrer der begge artene forekommer sammen. Omfanget av hybridisering varierer (se bl.a. Brede 2015, Meilink mfl. 2015, Dufresnes mfl. 2016, Fahrbach mfl. 2021, Struijk og Spitzen 2021). Hybridisering gjør bekjempelse av arten utfordrende. Omfanget av hybridseringen er på samme vis som ved fortrengning vurdert til å være begrenset.

Konklusjon

Italiensk storsalamander Triturus carnifex vurderes til høy risiko HI med usikkerhet mot svært høy risiko SE grunnet moderat invasjonspotensial med usikkerhet mot både begrensa og stort og middels økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    storsalamander
    Triturus cristatus (Laurenti, 1768)
    NT - Nær truet nei fortrengning begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: storsalamander Triturus cristatus (Laurenti, 1768)
    Kategori
    Rødlista 2021
    NT - Nær truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arten fortrenger stedvis storsalamander. Mekanismen bak fortrengningen er uklar. Omfanget av foretrengningen varierer (se bl.a. Brede 2015, Meilink mfl. 2015, Dufresnes mfl. 2016, Struijk og Spitzen 2021). Det er vanskelig å tenke seg at arten vil kunne kolonisere samtlige av storsalamanderens oppdelte forekomster. Omfanget av interaksjonen er derfor vurdert til å være begrenset.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    storsalamander
    Triturus cristatus (Laurenti, 1768)
    Nær truet NT nei begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:32 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten forekommer naturlig fra havnivå til alpine områder, den har vist seg å være tilpasningsdyktig og forekommer langt utover naturlig utbredelsesareal. Det er trolig at den klarer seg både i nemorale og boreale områder.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med container/last hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til estetisk 'berikelse' hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til estetisk 'berikelse' hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og annet sted (utlandet)

Arten kan tenkes å bli importert både direkte fra opprinnelsesstedet og fra land den har blitt introdusert til.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Europa
  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa
  • Subtropisk fuktig: Europa

Arten har sitt naturlige utbredelsesareal i Italia, sørspissen av Sveits, de alpine regionene i Østerrike, tilgrensende områder i det sørøstlige Tyskland og Tsjekkia og videre til Kroatia, Bosnia-Herzegovina, og Slovenia i øst. Populasjoner på lengre sør og øst på Balkan regnes nå som en egen art. Arten forekommer fra havnivå opp til 2000 m oh. (Wielstra mfl. 2014, IUCN SSC Amphibian Specialist Group 2022)

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Europa
  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa
  • Subtropisk fuktig: Europa

Arten har - etter utsettelser - dannet selvstendige populasjoner i Sveits, Tyskland, Portugal (Azorene), Nederland, Frankrike og Storbritannia (Nehring mfl. 2015, IUCN SSC Amphibian Specialist Group 2022).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 7.

Referanser

  • Brede EG (2015). Beam brook revisited: A molecular study of a historically introduced non-native amphibian (Triturus carnifex) and its limited introgression into native uk Triturus cristatus populations. Amphibia-Reptilia 36: 287–299.
  • Dufresnes C, Pellet J, Bettinelli-riccardi S, Thiébaud J, Perrin N og Fumagalli L (2016). Massive genetic introgression in threatened northern crested newts (Triturus cristatus) by an invasive congener (T. carnifex) in western Switzerland. Conservation Genetics 17: 839–846.
  • Fahrbach M, de Visser M og Wielstra B (2021). The hybrid zone between the Italian and Northern Crested Newts (Triturus carnifex and T. cristatus) reaches Germany. Salamandra 57 (3): 428–434.
  • IUCN SSC Amphibian Specialist Group (2022). Triturus carnifex. The IUCN Red List of Threatened Species 2022: e.T214696589A89706627. (nedlastet 24.08.2022) https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2022-1.RLTS.T214696589A89706627.en
  • Meilink WRM, Arntzen JW, Van Delft JJCW og Wielstra B (2015). Genetic pollution of a threatened native crested newt species through hybridization with an invasive congener in the Netherlands. Biological Conservation 184: 145–153.
  • Nehring S, Rabitsch W, Kowarik I, Essl F (Hrsg.). (2015). Naturschutzfachliche Invasivitätsbewertung für in Deutschland wild lebende gebietsfremde Wirbeltiere. BfN-Skripten 409: 1-222.
  • Struijk RPJH og Spitzen A (2021). Exotische salamanders en hun pathogenen - een bedreiging voor Nederlandse salamanders. Kijk op Exoten 35: 12-13.
  • Wielstra B, Sillero N, Vörös J og Arntzen JW (2014). The distribution of the crested and marbled newt species (Amphibia: Salamandridae: Triturus) – an addition to the new atlas of amphibians and reptiles of europe. Amphibia-Reptilia 35: 376–381.

Sitering

Dervo BK og van der Kooij J (2023). Amphibia: Vurdering av Triturus carnifex for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4823. Nedlastet 22.11.2024