1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Lithobates catesbeianus

Vurdering av Lithobates catesbeianus (Shaw, 1802)

Amfibier

Utført av ekspertkomité for Amfibier og reptiler
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til høy risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 4

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE og potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Oksefrosker er hjemmehørende i det østlige Nord-Amerika med Rocky Mountains (Bury & Whelan, 1984). Det naturlige området strekker seg nordover til Canada (Nova Scotia, New Brunswick, sørlige Quebec og sørlige Ontario) og sør til sentrale Florida og nordøstlige Mexico. Dette enorme naturlige området minner om artens fleksible livshistorie og brede klimatiske og økologiske amplitude, noe som bidrar til suksessen som invasiv art (D'Amore, 2012). Oksefrosker finnes i et bredt spekter av våtmarkshabitater som dammer, innsjøer, våtmarker, myrer, og sakterennende elver og bekker. De viser ofte en preferanse for svært kunstige og modifiserte habitater, som kunstige dammer og grøfter. Oskefrosken er avhengige av permanent vann til formering (Lougheed & Taylor, 2010). En hunn kan produsere opptil 30 000 egg per år og eggene kan utgjøre en fjerdedel av kroppsmassen hennes (Adams & Pearl, 2007, Bury & Whelan, 1984).

Utbredelse i Norge

En eventuell utsetting i Norge vil trolig ikke føre til en bestand som vil overleve over tid pga. ugunstig klima.

Arten har etablert seg i åtte land i Europa, flere med samme type habitat som finnes i Norge. De første introduksjonene i Europa skjedde i Italia i 1932 (Lanza & Ferri, 1997) og i Frankrike i 1968 (Detaint & Coic, 2006), men 60 % av europeiske introduksjoner skjedde på 1980- og 1990-tallet (Ficetola et al., 2007a). Arten er senere spredd til Tyskland, Belgia, Hellas, Nederland, Spania og Storbritannia) (Ficetola et al., 2007a; Ficetola et al., 2007b; Lanza & Ferri, 1997).

Spredningsmåter

Arten forekommer ikke naturlig, men det kan ikke utelukkes at arten finnes ulovelig i norge som bruksart

En eventuell spredning til naturen vil være ved ulovelig utsetting

Arten har i dag få gunstige leveområder i Norge fordi klimaet trolig er for kaldt. Modellering med ulike klimasenarier antyder at oksefrosken inne femti år heller ikke vil kunne få gode leveområder i Norge som gjør at den vil overleve over tid ( Johovic et al 2020)

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet vurderes som begrensa fordi arten ikke vil greie i det kalde norske klimaet. Det er heller ikke kjent at arten holdes ulovlig som bruksart i Norge.

Økologisk effekt

Det er god dokumentasjon på at amerikansk oksefrosk kan påvirke amfibier negativt gjennom konkurranse om ressurser og gjennom direkte og indirekte predasjonseffekter (Adriaens et al 2013). Effektene vil forsterkes når arter er under press fra andre faktorer, som tap av habitat, fragmentering, habitatforringelse eller tilstedeværelse av invasiv fisk. Dessuten er oksefrosken en vektor for en rekke viktige amfibiesykdommer som har vært involvert i amfibienedgang i Europa og over hele verden.

Konklusjon

Arten er vurdert til å være svært invasiv i Europa. Vårt klima reduserer trolig faren for etablering her til lands. Usikkerhet ift ulovlige indvider som bruksart i Norge. Arten holdes som bruksart i både Sverige og Danmark. Pga. faren for spredning av soppsykdommer vurderes arten til å ha et begrenset spredningspotensiale med usikkerhet mot moderat og lite, men med stor øklogisk effekt. Arten vurderes samlet til høy risiko HI.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på mellom 60 og 649 år (med usikkerhet ned mot mellom 10 og 59 år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år (med usikkerhet opp mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 1.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Arten har stor økologisk effekt (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • I. Overføring av parasitter eller patogener på storskala av eksisterende parasitt til ny truet vert ELLER storskala eller begrenset av en fremmed parasitt. Dette tilsvarer skår 4.
    Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021    		 Nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    storsalamander
    Triturus cristatus (Laurenti, 1768)    		 Nær truet NT nei Batrachochytrium dendrobatidis ny for verten og fremmed 4 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    nordpadde
    Bufo bufo (Linnaeus, 1758)    		 Livskraftig LC nei Batrachochytrium dendrobatidis ny for verten og fremmed 4 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

  • Invasjonspotensial etter C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Klimaendringer vil kunne føre til at arten letter vil kunne etablere seg i Norge.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:12 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Det vil først og fremst være i kyststrøkene i Agder arten vil kunne overleve i en kort periode under gunstige klimatiske forhold. Arten vil imidlertid neppe greie å overleve over tid.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten har etablert seg i åtte land i Europa, flere med samme type habitat som finnes i Norge. De første introduksjonene i Europa skjedde i Italia i 1932 (Lanza & Ferri, 1997) og i Frankrike i 1968 (Detaint & Coic, 2006), men 60 % av europeiske introduksjoner skjedde på 1980- og 1990-tallet (Ficetola et al., 2007a). Arten er senere spredd til Tyskland, Belgia, Hellas, Nederland, Spania og Storbritannia) (Ficetola et al., 2007a; Ficetola et al., 2007b; Lanza & Ferri, 1997).

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Arten forekommer ikke i Norge, men det kan ikke utelukkes at arten finnes ulovelig som bruksart

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika

Oksefrosker er hjemmehørende i det østlige Nord-Amerika med Rocky Mountains (Bury & Whelan, 1984). Det naturlige området strekker seg nordover til Canada (Nova Scotia, New Brunswick, sørlige Quebec og sørlige Ontario) og sør til sentrale Florida og nordøstlige Mexico. Dette enorme naturlige området minner om artens fleksible livshistorie og brede klimatiske og økologiske amplitude, noe som bidrar til suksessen som invasiv art (D'Amore, 2012). Oksefrosker finnes i et bredt spekter av våtmarkshabitater som dammer, innsjøer, våtmarker, myrer, og sakterennende elver og bekker. De viser ofte en preferanse for svært kunstige og modifiserte habitater, som kunstige dammer og grøfter. Oskefrosken er avhengige av permanent vann til formering (Lougheed & Taylor, 2010).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Oseania, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

I Europa er det ved hjelp av genetiske undersøkelser påvist minst seks ulike introduksjoner av oksefrosk til ulike land fra opprinnelige forekomsten i Nord-Amerika (Ficetola et al., 2008a). Disse introduksjonene ble fulgt av sekundære translokasjoner av arten innenfor EU (Ficetola et al., 2007a). De første introduksjonene i Europa skjedde i Italia i 1932 (Lanza & Ferri, 1997) og i Frankrike i 1968 (Detaint & Coic, 2006), men 60 % av europeiske introduksjoner skjedde på 1980- og 1990-tallet (Ficetola et al., 2007a). Arten er senere spredd til ulike land i Europa gjennom minst 25 uavhengige introduksjoner, og forekommer i dag i åtte land (Italia, Frankrike, Tyskland, Belgia, Hellas, Nederland, Spania og Storbritannia) (Ficetola et al., 2007a; Ficetola et al., 2007b; Lanza & Ferri, 1997).

Arten blir kjønnsmoden ved en alder på to til fire år med maksimal levelader på rundt 16 år.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 7.

Referanser

  • Adams M.J. & Pearl C.A. 2007. Problems and opportunities managing invasive Bullfrogs: is there any hope? Biological Invaders in Inland Waters: Profiles, Distribution and Threats: 679-693.
  • Adriaens, T., Devisscher, S., & Louette, G. 2013. Risk analysis report of non-native organisms in Belgium-American bullfrog Lithobates catesbeianus (Shaw).
  • Bury R.B. & Whelan J. 1984. Ecology and management of the bullfrog. U.S. Fish and Wildlife Service Washington, DC.
  • D'Amore A. 2012. Rana [Lithobates] catesbeiana Shaw (American bullfrog). In: Francis R.A. (editor). A handbook of global freshwater invasive species. Abingdon, Oxon: Earthscan. p 321-330.
  • Detaint M. & Coic C. 2006. La Grenoille Taureau Rana catesbeiana dans le sud-ouest de la France. Premiers résultats du programme de lutte. Bulletin de la Société Herpétologique de France 117: 4156.
  • Ficetola G.F., Bonin A., Miaud C. 2008a. Population genetics reveals origin and number of founders in a biological invasion. Molecular Ecology 17(3): 773-782.
  • Ficetola G.F., Coic C., Detaint M., Berroneau M., Lorvelec O., Miaud C. 2007a. Pattern of distribution of the American bullfrog Rana catesbeiana in Europe. Biological Invasions 9(7): 767-772.
  • Ficetola G.F., Thuiller W., Miaud C. 2007b. Prediction and validation of the potential global distribution of a problematic alien invasive species - the American bullfrog. Diversity and Distributions 13(4): 476-485.
  • Johovic, I., Gama, M., Banha, F., Tricarico, E., & Anastácio, P. M. 2020. A potential threat to amphibians in the European Natura 2000 network: Forecasting the distribution of the American bullfrog Lithobates catesbeianus. Biological conservation, 245, 108551.
  • Lanza B. & Ferri V. 1997. Rana catesbeiana Shaw,1802. In: Gasc J.P., Cabela A., Crnobrnja-Isailovic J., Dolmen D., Grossenbacher K., Haffner P., Lescure J., Martens H., Martinez Rica J.P., Maurin H. (editors). Atlas of amphibians and reptiles in Europe: Societas Europaea Herpetologica.
  • Lougheed S.C. & Taylor S.A. 2010. Species Account American bullfrog / Ouaouaron (Lithobates catesbeianus). Opinicon Natural History. http://opinicon.wordpress.com/species-accounts/americanbullfrog/

Sitering

Dervo BK og van der Kooij J (2023). Amphibia: Vurdering av Lithobates catesbeianus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4821

Logobilde for artssiden