Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 3

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Bergsalamander Ichthyosaura alpestris har sin naturlige utbredelse på Det europeiske kontinentet. Arealet strekker seg fra den franske Atlanterhavskysten i vest til Karpatene i Ukraina, Romenia og Bulgaria i øst. Mot nord når den sørspissen av Jylland i Danmark og mot sør Den peloponnesiske halvøya i Hellas. Den forekommer over store deler av Balkan. Det finnes isolerte populasjoner i Sør-Italia og i Nord-Spania. Arten forekommer fra havnivå og opp til 2 500 m oh. (IUCN SSC Amphibian Specialist Group 2022). Den har blitt introdusert til bl.a. Storbritannia, Spania og New Zealand. Den vide utbredelsen av arten i Nederland skyldes tilsynelatende også utsettinger (Arntzen mfl. 2016, IUCN SSC Amphibian Specialist Group 2022). Nyere introduksjoner foreligger fra Finland (2014; Finnish Biodiversity Information Facility 2022, Helmisaari 2022), den Baltiske kysten av Polen (2016; Jakóbik mfl. 2019) og fra Sjælland i Danmark (2017 med opphav fra en utsetting i 1987/1988; Bringsøe 2018). Arten er utbredt i både alpine og lavreliggende områder, inkludert våt, skyggefull barskog, blandings- og løvskog, subalpine enger og beiteenger. Den er mindre vanlig i områder med store åkrer. Arten forekommer i tilsvarende vannansamlinger som småsalamander. Noen ganger også i stilleflytende bekker.Dyrene blir etter to til tre år kjønnsmodne. Generasjonslengde varierer fra to til ti år, avhengig av lokalitet. I alpine strøk kan arten bli mye eldre. Individer opptil 29 år gammel har blitt registrert (se Thiesmeier og Schulte 2010 for en oversikt). Gjennomsnittslevealder for voksne dyr ligger mellom syv og tretten år (Nöllert og Nöllert 1992, IUCN SSC Amphibian Specialist Group 2022). Generasjonslengde er utfra ovenstående opplysninger vurdert til å være ni år.

Utbredelse i Norge

Arten er ikke påvist i norsk natur.

Spredningsmåter

Arten er utsatt for ulovlig import og hold.

I flere land (f.eks. Danmark, Nederland og Finland) har arten bevisst blitt introdusert av privatpersoner (Bringsøe 2018, IUCN SSC Amphibian Specialist Group 2022, Finnish Biodiversity Information Facility 2022, Helmisaari 2022). Slikt kan også tenkes å skje i Norge. Dyr kan også rømmes fra fangenskap - spesielt når fangenskap skjer i utendørsanlegg (som f.eks. i hagedammer).

I flere land (f.eks. i Storbritannia, Danmark og Nederland) har arten bevisst blitt videreintrodusert av privatpersoner (Arntzen mfl. 2016, Bringsøe 2018, IUCN SSC Amphibian Specialist Group 2022). Slik kan også skje i Norge. Arten er godt tilpasset et norsk klima og vil også kunne spre seg videre på egen hånd.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial med usikkerhet mot begrenset og stort. Den er ganske tilpasningsdyktig ettersom den forekommer både i lavlandet og i alpine områder og har spredt seg over store områder i Storbritannia og Nederland (Allain og Lynn 2021, IUCN SSC Amphibian Specialist Group 2022). Den ser ut til å spre seg forholdsvis raskt i Finland der den nå også forekommer i boreal sone (Finnish Biodiversity Information Facility 2022). Spredningshastigheten ser ut til å bli økt ved at individer blir flyttet på etter den første introduksjonen (Bringsøe 2018, Finnish Biodiversity Information Facility 2022).

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha en middels økologisk effekt. Det er uvisst i hvilken grad arten den vil påvirke rødlistevurderte arter. I sitt naturlige utbredelsesareal forekommer arten sammen med både stor- og småsalamander (Thiesmeier og Schulte 2010). Arten er en kjent vektor for soppatogenet Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) (van Ooik mfl. 2019, Beninde mfl 2021) som kan påvirke stedegen amfibiefauna negativt. Bd er påvist som en ny patogen for Norge, første undersøkelser tyder ikke på en negativ populasjonseffekt på stor- og småsalamander, men dette kan endres over tid (Taugbøl mfl. 2021).

Konklusjon

Bergsalamander Ichthyosaura alpestris vurderes til høy risiko HI med usikkerhet mot svært høy risoko SE grunnet moderat invasjonspotensial med usikkerhet mot begrenset og stort og middels økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    storsalamander
    Triturus cristatus (Laurenti, 1768)
    Nær truet NT nei Batrachochytrium dendrobatidis kjent for verten og fremmed 3 begrenset
    • kun observasjoner fra utlandet
    småsalamander
    Lissotriton vulgaris (Linnaeus, 1758)
    Livskraftig LC nei Batrachochytrium dendrobatidis kjent for verten og fremmed 3 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

I sitt naturlige utbredelsesareal forekommer er arten mindre vanlig i områder med intensiv jordbruk.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:32 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er ganske tilpasningsdyktig ettersom den forekommer både i lavlandet og i alpine områder. Den har spredt seg over store områder i Storbritannia og Nederland (Allain og Lynn 2021, IUCN SSC Amphibian Specialist Group 2022) og den ser ut til å spre seg forholdsvis raskt i Finland der den nå også forekommer i boreal sone (Finnish Biodiversity Information Facility 2022). Spredningshastigheten ser ut til å bli økt ved at individer blir flyttet på etter den første introduksjonen (Bringsøe 2018, Finnish Biodiversity Information Facility 2022).

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til estetisk 'berikelse' hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til estetisk 'berikelse' hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og annet sted (utlandet)

Arten kan illegalt bli innført fra det opprinnelige utbredelsesområdet eller fra områder der arten har blitt innført.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Europa
  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa
  • Subtropisk fuktig: Europa

Arten har sin naturlige utbredelse på Det europeiske kontinentet. Arealet strekker seg fra den franske Atlanterhavskysten i vest til Karpatene i Ukraina, Romenia og Bulgaria i vest. Mot nord når den sørspissen av Jylland i Danmark og mot sør Den peloponnesiske halvøya i Hellas. Den forekommer over store deler av Balkan. Det finnes isolerte populasjoner i Sør-Italia og i Nord-Spania. Arten forekommer fra havnivå og opp til 2 500 m oh. (IUCN SSC Amphibian Specialist Group 2022)

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Europa
  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Oseania og Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa
  • Subtropisk fuktig: Europa

Arten har blitt introdusert til bl.a. Storbritannia, Spania og New Zealand. Den vide utbredelsen av arten i Nederland skyldes tilsynelatende også utsettinger (Arntzen mfl. 2016, IUCN SSC Amphibian Specialist Group 2022). Nyere introduksjoner foreligger fra Finland (2014; Finnish Biodiversity Information Facility 2022, Helmisaari 2022), den Baltiske kysten av Polen (2016; Jakóbik mfl. 2019) og fra Sjælland i Danmark (2017 med opphav fra en utsetting i 1987/1988; Bringsøe 2018).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 9.

Referanser

  • Allain SJR og Lynn VJ (2021). Distribution of the alpine newt Ichthyosaura alpestris in Great Britain updated using social media. The Herpetological Bulletin 158: 28-31.
  • Arntzen JW, King TM, Denoël M, Martínez-Solano I og Wallis GP (2016). Provenance of Ichthyosaura alpestris (Caudata: Salamandridae) introductions to France and New Zealand assessed by mitochondrial DNA analysis. The Herpetological Journal 26 (1): 49-56.
  • Beninde J, Keltsch F, Veith M, Hochkirch A og Wagner N (2021). Connectivity of Alpine newt populations (Ichthyosaura alpestris) exacerbates the risk of Batrachochytrium salamandrivorans outbreaks in European fire salamanders (Salamandra salamandra). Conservation Genetics https://doi.org/10.1007/s10592-021-01377-8
  • Bringsøe, H (2018). Bjergsalamander (Ichthyosaura alpestris) indført til Bernstorffsparken i det nordlige København Kan det forsvares at flytte bjergsalamandre?. Flora og Fauna 124 (1+2): 16-21.
  • Finnish Biodiversity Information Facility (2022). Ichthyosaura alpestris. (Nedlastet 22.08.2022) https://laji.fi/en/observation/map?target=MX.200927&countryId=ML.206&recordQuality=EXPERT_VERIFIED,COMMUNITY_VERIFIED,NEUTRAL&needsCheck=false
  • Helmisaari H (2022). Ichthyosaura alpestris found in Finland. NOBANIS, European Network on Invasive Alien Species (nedlastet 24.08.2022). https://www.nobanis.org/species-alerts/ichthyosaura-alpestris-found-in-finland
  • IUCN SSC Amphibian Specialist Group (2022). Ichthyosaura alpestris. The IUCN Red List of Threatened Species 2022: e.T59472A89702213. (Nedlastet 22.08.2022) https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2022-1.RLTS.T59472A89702213.en
  • Jakóbik J, Janowski P, Blazuk J, Narczynski T og Pabijan M (2019). An Alpine newt (Ichthyosaura alpestris) population on the Baltic coast of Poland. Herpetology Notes 12: 923-930.
  • Nöllert A og Nöllert C (1992). Die Amphibien Europas: Bestimmung, Gefährdung, Schutz. Franckh-Kosmos Verlag. Stuttgart. 382 s.
  • Taugbøl A, Kim Magnus K, Dervo BK og Fossøy F (2021). Publication Preview Source The first detection of the fungal pathogen batrachochytrium dendrobatidis in Norway with no evidence of population declines for great crested and smooth newts based on modeling on traditional trapping data. Environmental DNA 00: 1–9. DOI: 10.1002/edn3.180
  • Thiesmeier B og Schulte U (2010). Der Bergmolch: im Flachland wie im Hochgebirge zu Hause. Beiheft der Zeitschrift für Feldherpetologie 13. Laurenti Verlag, Bielefeld (160 s.).
  • van Ooik T, Piha M og Urho L (2019). Bergvattensalamander – Ichthyosaura alpestris (nedlastet 24.08.2022) https://laji.fi/sv/taxon/MX.200927/invasive

Sitering

Dervo BK og van der Kooij J (2023). Amphibia: Vurdering av Ichthyosaura alpestris for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4812. Nedlastet 23.12.2024