Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Snappeskilpadde Chelydra serpentina har sin naturlige utbredelse i Nord-Amerika. Der forekommer den øst for fjellkjeden Rocky Mountains, nord til Great Lakes-regionen og Nova Scotia, sør til Florida og Texas (van Dijk 2012). Arten er introdusert mange steder øst for fjellkjeden Rocky Mountains (bl.a.i California), i Japan, Taiwan og Kina. Fra Europa foreligger det funn fra Italia, Frankrike, Østerrike, Nederland og Storbritannia, men så vidt vites er forplantning ikke påvist (Bugter mfl. 2011, van Dijk 2012, Nehring mfl. 2015, Fuller mfl. 2019, Koo mfl. 2021).Arten er sterkt vanntilknyttet. Den lever primært i ferskvann, men forekommer også i brakkvann. Forekommer i dammer, grunne innsjøer og sakte flytende elver. Foretrekker vannlegemer med mudder eller sand i bunn, med mye vegetasjon og rik struktur av bla. kvister, greiner og trestammer hvor den gjerne skjuler seg. Arten kan bevege seg store avstander over land (Bugter mfl. 2011). Er altetende. Spiser i vannet. Kjønnet bestemmes av temperatur i eggkammeret. Optimal inkubasjonstemperatur ligger ved 26,5 °C. Ved temperaturer under 20 °C og over 29 °C produserer den kun hunndyr (Bugter mfl. 2011). Blir kjønnsmoden etter 5-10 år. Levealder 25-40 år (maks. 75 år). Ute fra disseopplysningene vurderes generasjonstid til 15 år.

Utbredelse i Norge

Arten forekommer ikke i det fri i Norge. Det antas at arten vil ha størst overlevelsesmuligheter i landets sørligste og kystnære fylker. Et varmere og fuktige klima vil gangne arten.

Spredningsmåter

Arten forekommer ikke i Sverige eller Finland. Ulovlig import er eneste potensielle spredningsvei.

Arten kan etablere seg i norsk natur ved at kjæledyr rømmes eller slippes fri.

Utfra artens brede økologiske amplitude i Nord-Amerika må man anta den både vil kunne formere seg og spre seg videre i norsk natur. Imidlertid er formering så vidt vites ennå ikke påvist i deler av Europa (England og Nederland) som har et varmere klima enn Norge i dag (Bugter mfl. 2011, Fuller mfl. 2019).

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et begrenset invasjonspotensial med usikkerhet fra lite til moderat. Dette skyldes en estimert median levetid i Norge. Så vidt vites har arten ikke greit å formere seg i deler av Europa (England og Nederland) som har et varmere klima enn Norge i dag (Bugter mfl. 2011, Fuller mfl. 2019).

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha en ingen økologisk effekt. Riktignok vil den ha en sterk negativ effekt på damfrosken som oppholder seg store deler av livssyklussen i vann. Imidlertid ansees det som lite sannsynlig at arten vil spre seg over hele det potensielle ubredelsesområdet og frem til damfrosklokalitene. Hvilken effekt den har på andre vannlevende arter er uviss (Bugter mfl. 2011).

Konklusjon

Snappeskilpadde Chelydra serpentina er vurdert til lav risiko LO med usikkerthet mot ingen kjent risiko NK. Invasjonspotensialet er vurdert til å være begrenset (med usikkerhet fra lite til moderat), den økologisk effekten er vurdert til å være liten.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten trives i varme og fuktige omgivelser.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse

Den mest graverende effekten vil arten ha på damfrosk. Denne arten har imidlertid en meget begrenset utbredelse i Norge i dag.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:12 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Hvorvidt arten etablerer seg i Norge og hvor fort den etablerer seg er avhengig av illegal import fra kontinentet eller fra Storbritannia. Utfra forekomster i England, Nederland og Italia forventes det at arten vil ha lav naturlig spredningsevne.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
  • Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika

Snappeskilpadde Chelydra serpentina har sin naturlige utbredelse i Nord-Amerika. Der forekommer den øst for fjellkjeden Rocky Mountains, nord til Great Lakes-regionen og Nova Scotia, sør til Florida og Texas (van Dijk 2012).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
  • Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika

Arten er introdusert mange steder øst for fjellkjeden Rocky Mountains (bl.a.i California), i Japan, Taiwan og Kina. Fra Europa foreligger det funn fra Italia, Frankrike, Østerrike, Nederland og Storbritannia, men så vidt vites er forplantning ikke påvist (Bugter mfl. 2011, van Dijk 2012, Nehring mfl. 2015, Fuller mfl. 2019, Koo mfl. 2021).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 15.

Referanser

  • Bugter RJF, Ottburg FGWA, Roessink I, Jansman HAH, van der Grift EA, Griffioen AJ (2011). Invasion of the turtles? Exotic turtles in the Netherlands: a risk assessment. Alterra report 2186. Alterra, part of Wageningen UR. 83 s. + Appendix.
  • Fuller P, Foster A og Somma LA (2019). Chelydra serpentina (Linnaeus, 1758): U.S. Geological Survey, Nonindigenous Aquatic Species Database, Gainesville, FL. Revision Date: 10/22/2019 (Nedlastet 29.08.2022) https://nas.er.usgs.gov/queries/factsheet.aspx?SpeciesID=1225
  • Koo KS, Park SM, Choi JH og Sung HC (2021) (in press). New report of an alligator snapping turtle (Macrochelys temminckii Troost, 1835) introduced into the wild in the Republic of Korea. BioInvasions Records 10
  • Nehring S, Rabitsch W, Kowarik I og Essl F. (Red.). (2015). Naturschutzfachliche Invasivitätsbewertung für in Deutschland wild lebende gebietsfremde Wirbeltiere. BfN-Skripten 409: 1-222.
  • van Dijk PP (2012). Chelydra serpentina (errata version published in 2016). The IUCN Red List of Threatened Species 2012: e.T163424A97408395 (nedlastet 29.08.2022) https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2012.RLTS.T163424A18547887.en

Sitering

Dervo BK og van der Kooij J (2023). Reptilia: Vurdering av Chelydra serpentina for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4805. Nedlastet 23.12.2024