1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Xylella fastidiosa

Vurdering av Xylella fastidiosa Wells et al., 1987

Bakterier

Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI og høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Xylella fastidiosa er en xylem-levende bakterie og karanteneskadegjørere som årsaker visnesyke som rammer mange planteslag, bl.a. steinfrukttrær (Prunus-arter) og en lang rekke løvtrær og grøntanleggsplanter (Perminow et al. 2018). Bakterien ble for første gang påvist i 1880 i California hvor den forårsaket en sykdom på vinranker som nå er kjent som «Pierce`s disease» (EFSA, 2015).

Denne alvorlige planteskadegjøreren er aldri funnet i Norge, men er de siste årene påvist i andre europeiske land, bl.a. er det et stort utbrudd i olivenplantinger i Sør-Italia. Xylella fastidiosa er i den europeiske union (EU) regulert som karanteneskadegjører (EPPO A2 liste). I Europa ble bakterien for første gang påvist på friland i 2013 på oliventrær i Italia (Apulia). I dette området har bakterien gjort enorm skade og utryddelse av sykdommen er nå umulig. Man antar at smitten (X. fastidiosa subsp. pauca) ble introdusert med kaffe- eller oleanderplanter fra Sydamerika (Costa Rica, Honduras).

Xylella fastidiosa kan angripe en lang liste av vertplanter (ca. 500), både treaktige og urteaktige planter. Den kan gi omfattende skade i kulturer med vindruer, sitrus, oliven og steinfrukt (Prunus), men også skogstrær f.eks. søtkirsebær (Prunus avium) og hegg (Prunus padus) kunne påvirkes. Bakterien er i europeiske land funnet på bl.a. oliven, oleander, Polygala myrtifolia, platanlønn, kaffeplanter, laurbær, lavendel, flere Prunus-arter, rosmarin, samt på en lang rekke viltvoksende planter og ugrasplanter. Bakterien er under spredning i Italia men er også påvist i Frankrike, Tyskland, Sveits og Spania. Bakterien spres mellom land og fra region til region med infiserte planter og stiklinger. Lokalt spres bakterien med mange forskjellige xylem sugende insekter som f.eks. skumsikader, som er svært vanlige også i Norge.

Utbredelse i Norge

Xylella fastidiosa forekommer ikke i Norge i dag, men kan hvis den kommer til Norge (via importerte planter) trolig gjøre skade i fruktdyrking og grøntanlegg i Sør-Norge der klimaet er mildere. Av viltvoksende arter i norsk natur mangler vi kunnskap om hvilke arter bakterien ville angripe, men då Xylella fastidiosa har en stor vertplantekrets på verdensbasis, ville flere arter trolig kunne bli angrepet (f.eks. søtkirsebær (Prunus avium) og kanskje hegg (Prunus padus)). Klimaendringer og et varmere klima vil fremme denne skadegjøreren i Norge.

Xylella fastidiosa er aldri påvist i Norge, hverken på planter i norsk natur eller på importplanter (kontrollprogrammer gjennomført i flere år).

Spredningsmåter

Xylella fastidiosa spres over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og eventuelt infiserte insekter, som kan følge med plantetransporten. Xylella fastidiosa spres lokalt med xylem sugende insekt som f.eks. skumsikader, som er svært vanlige også i Norge.    

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat. Selv om de klimatiske forhold i Norge foreløpig ikke er optimale for verken bakterien eller vektorene, er risikoen forbundet med Xylella fastidiosa høy.

Vertplantekretsen er stor og vokser stadig, det samme gjelder listen av potensielle vektorer. Ganske mange vertplanter blir importert til Norge fra europeiske land til pryd -og produksjonsformål. Disse kan inneholde smitte.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til middels med usikkerhet mot liten økologisk effekt. Dette skyldes at bakterien kan på sikt angripe Prunus domesticus. Det påpekes imidlertid at dette er en fremmed art, men siden den ble etablert i Norge før 1800 regnes den med blant de stedegne (rødlistevurderte) artene. Det er ingen storskala produksjon av de viktigste vertplanter (vin, oliven) i Norge. Men plomme, morell og deres prydvarianter, mange grøntanleggsplanter og ikke minst løvtrær kan angripes av Xylella fastidiosa. Den store vertplantekretsen, som også inkluderer mange ugrasarter gjør situasjonen uoversiktlig og eventuell spredning og økologisk effekt veldig vanskelig å forutsi.

Konklusjon

Xylella fastidiosa er vurdert til svært høy risiko SE (HI). Invasjonspotensialet er vurdert til stort med usikkerhet mot moderat, og middels økologiske effekt av arten med usikkerhet mot liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 163 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    plomme
    Prunus domestica L.    		 LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: plomme Prunus domestica L.
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg nei moderat begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Treplantasje nei moderat begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fastmarksskogsmark nei svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Treplantasje
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Når det gjelder Xylella fastidiosa er det mest sannsynlig at steinfrukt, løvtrær, grøntanleggs- og prydplanter kan påvirkes negativt. På verdensbasis har Xylella fastidiosa veldig mange vertsplanter. Hovedvertplanter (Major host) for Xylella fastidiosa er oliven (Olea europaea), vinranke (vitis vinifera), Fersken (Prunus persica), Polygala - ertebusk (Polygala myrtifolia), Oleander (Nerium oleander), appelsin (Citrus sinensis)

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 3. Dette begrunnes i:

    Av viltvoksende arter i norsk natur mangler vi kunnskap om hvilke arter bakterien ville angripe, men då Xylella fastidiosa har en stor vertplantekrets på verdensbasis, ville flere arter trolig kunne bli angrepet (f.eks. søtkirsebær (Prunus avium) og kanskje hegg (Prunus padus)).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:treplantasje tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):20-50 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

En økt temperatur i Norge vil trolig øke både invasjonspotensiale og økologisk effekt til Xylella fastidiosa. Dette sammen med det store vertsplantespekter utgjør den en alvorlig trussel. Med klimaendringer vil Xylella fastidiosa bedre kunne etableres og spre seg til (tidligere) kaldere områder. Sannsynligheten for overlevelse av voksne vektor individer øker også med økt temperatur.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Artens evne til reproduksjon, spredning og dens økologiske effekt vil avhenge av hvor mange vertplanter er tilgjengelige i regionen.

Det er ikke troverdig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:24 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:56 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Xylella fastidiosa forekommer ikke i Norge i dag, men kan hvis den kommer til Norge (via importerte planter) trolig gjøre skade i fruktdyrking og grøntanlegg i Sør-Norge der klimaet er mildere.

Slike anslag for Xylella fastidiosa i Norge som er gjort ovenfor ville være rent hypotetiske og ytterst usikre. Det ville være fullstendig avhengig av vertplantetilgjengeligheten der bakterien introduseres. Det er ikke forventet mange introduksjoner av arten i løpet av 10 år, men økt import av frukttrær kan åpne døren for at noen introduksjoner fortsatt kan skje. Om arten overlever i klimatisk gunstige områder etter introduksjon vil den også kunne spre seg til nye arealer i løpet av en periode på 10 år. Det er derimot stor usikkerhet rundt de estimerte verdiene.

Klimaendringer og et varmere klima vil fremme denne skadegjøreren i Norge.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert areal (%):10-20 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:treplantasje kolonisert areal (%):20-50 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende vedaktige planter Prunus cerasus L. kirsebær fremtidig
Levende vedaktige planter Prunus persica (L.) Batsch fersken fremtidig
Levende vedaktige planter fremtidig

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Xylella fastidiosa er aldri påvist i Norge, hverken på planter i norsk natur eller på importplanter (kontrollprogrammer gjennomført i flere år).

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Hvis Xylella fastidiosa kommer til Norge vil det være med planteimport

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Det er ukjent hvor bakterien opprinnelig kom fra

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Tropisk: Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Xylella fastidiosa er dokumentert fra Nord-og Mellomamerika, Sydamerika, Asia. I Europa Italia, Spania, Portugal og Frankrike. I tillegg har noen land hatt påvisninger ved planteimport som Tyskland, Nederland, Sveits og Tsjekkia. Disse forekomstene har blitt utryddet.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,01.

Referanser

  • EFSA, European Food Safety Authority (2015). Scientific Opinion on the risks to plant health posed by Xylella fastidiosa in the EU territory, with the identification and evaluation of risk reduction options, EFSA Journal 2015;13(1):3989DOI: https://doi.org/10.2903/j.efsa.2015.3989
  • EFSA, European Food Safety Authority. (2022). Update of the Xylella spp. host plant database (Version 6) [Data set]. Zenodo. https://doi.org/10.5281/zenodo.6630495
  • EPPO A1 AND A2 LISTS OF PESTS RECOMMENDED FOR REGULATION AS QUARANTINE PESTS PM 1/2(31) https://www.eppo.int/media/uploaded_images/RESOURCES/eppo_standards/pm1/pm1-002-31-en_A1A2_2022.pdf
  • Eppo Global Database: Xylella fastidiosa https://gd.eppo.int/
  • Perminow, J., Brurberg, M. B., Akselsen, I. L., & Wiig Hanssen, V. (2019). Rapport for OK program Xylella fastidiosa. Sesong 2018. NIBIO rapport. http://hdl.handle.net/11250/2602804

Sitering

Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Bacteria: Vurdering av Xylella fastidiosa for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4795. Nedlastet 23.11.2024

Logobilde for artssiden