1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Phytophthora citrophthora

Vurdering av Phytophthora citrophthora (R.E. Sm. & E.H. Sm.) Leonian

Eggsporesopper

Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Phytophthora citrophthora ble først isolert fra råtne sitroner i 1906 (Leonian 1925). Det er en viktig patogen på sitrusplanter og infiserer både frukt (forårsaker brun råte), røtter og kroner, samt forårsaker blødende stammesår. Phytophthora citrophthora har et bredt vertplantespektra, hele 88 slekter i 51 familier (Farr & Rossman 2022), blant dem gran kirsebær (Prunus spp.), (Picea abies), fjelledelgran (Abies lasiocarpa), blåbær (Vaccinium Spp.), Syrin (Syringa vulgaris) og potet (Solanum tuberosum). Arten har blitt spred vidt og bredt og er funnet i varme stråk over hele verda. Mye skader har den årsaket i Sør-Europa og den er vanlig i europeiske planteskoler (Jung et al 2016). Phytophthora citrophthora er en «warm soil pathogen» og vokser best ved høyere temperaturer.

Utbredelse i Norge

Phytophthora citrophthora har vart funnen i potteplanter fra planteskoler og i veksthus (Herrero et al. 2011) og ankom troligvis med importerte planter. Det er derfor rimelig å anta at P. citrophthora har vært introdusert flere ganger til Norge og satt ut forskjellige steder i landet, men spørsmålet er hvor godt den overlever vinteren eller om det er fremst drivhus som kan få problemer med denne skadegjøreren. Noe som tyder på at P. citrophthora kan bli problematisk i Norge er dess nærvær i England. Phytophthora citrophthora er nemlig en vanlig årsak til rotråte på treaktige planter i Engelske hager (Beal et al. 2021) og Englands klima ligner på Norges. Størst risiko er nok grøntanleggsplanter (f.eks. Taxus spp.) og frukttrær (spesielt da Norge åpnet opp for import av frukttrær med jordklump. Masse grøntanleggsplanter med jordklump blir importert siden mange år tilbake og det øker stadig).

Phytophthora citrophthora er funnen i potteplanter fra planteskoler og i veksthus (Herrero et al. 2011).

Spredningsmåter

Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. citrophthora over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen). Phytophthora citrophthora har vart funnen i potteplanter fra planteskoler og i veksthus (Herrero et al. 2011) og ankom troligvis med importerte planter.

Phythophthora citrophthora kom sannsynligvis til Norge med importerte grøntanleggsplanter. Spredning mellom land skjer først og fremst gjennom handel med planter og jord (blindpassasjerer i rotklumpen). Innen et land spres den over lange avstander med infiserte planter, planterester (f.eks. hageavfall) og jord (danner hvilesporer [oosporer og klamydosporer]). Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og spredning kan skje over store avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord. 

Phytophthora citrophthora sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord og vann (overflate avrenning og via vassdrag). Ved ferdsel, f.eks. turgåing, kan Phytophthora dras med til nye områder med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) i jord på fottøy.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Dette er en art vi vet svært lite om under norske forhold, men vi regner med at P. citrophthora i hvert fall kan få utbredelse på Sør-Vestlandet hvis den følger med importerte grøntanleggsplanter som plantes ut i Norge. Det er i dag import av grøntanleggsplanter fra EU og Storbritannia og mange Phytophthora-arter kan følgja med i jordklumpen på mange forskjellige planter (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2022).

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til middels. Det er vanskelig å estimere den økologiske effekten av P. citrophthora da det mangler informasjon om norske vertsplanter og aggressiviteten på disse. På verdensbasis har patogenet mange vertsplanter (88 slekter i 51 familier) og det er sannsynlig at P. citrophthora kan overleve og årsake rotråte på forskjellige planter i Norge då dette har skjedd i England.

Konklusjon

Phytophthora citrophthora er vurdert til Svært høy risiko SE. Invasjonspotensialet er vurdert til stort og middels økologiske effekt av arten.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 379 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    barlind
    Taxus baccata L.    		 VU - Sårbar nei moderat begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    Stedegen art: barlind Taxus baccata L.
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Phytophthora citrophthora har vart funnen i potteplanter fra planteskoler og i veksthus (Herrero et al. 2011) og ankom troligvis med importerte planter. Det er derfor rimelig å anta at Phytophthora citrophthora har vært introdusert flere ganger til Norge og satt ut forskjellige steder i landet, men spørsmålet er hvor godt den overlever vinteren eller om det er fremst drivhus som kan få problemer med denne skadegjøreren. I England årsaker Phytophthora citrophthora rotråte på treaktige planter i hager og Englands klima ligner på Norges. Phytophthora citrophthora har et bredt vertplantespektra, hele 88 slekter i 51 familier (Farr & Rossman 2022), blant dem gran kirsebær (Prunus spp.), (Picea abies), fjelledelgran (Abies lasiocarpa), blåbær (Vaccinium Spp.), Syrin (Syringa vulgaris) og potet (Solanum tuberosum). Størst risiko er nok grøntanleggsplanter (f.eks. Taxus spp.) og frukttrær (spesielt da Norge åpnet for import av frukttrær med jordklump)

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:treplantasje tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    morell
    Prunus avium (L.) L.    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    Stedegen art: morell Prunus avium (L.) L.
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg nei moderat begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Treplantasje nei moderat begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Treplantasje
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Phytophthora citrophthora har vart funnen i potteplanter fra planteskoler og i veksthus (Herrero et al. 2011) og ankom troligvis med importerte planter. Det er derfor rimelig å anta at Phytophthora citrophthora har vært introdusert flere ganger til Norge og satt ut forskjellige steder i landet, men spørsmålet er hvor godt den overlever vinteren eller om det er fremst drivhus som kan få problemer med denne skadegjøreren. I England årsaker Phytophthora citrophthora rotråte på treaktige planter i hager og Englands klima ligner på Norges. Phytophthora citrophthora har et bredt vertplantespektra, hele 88 slekter i 51 familier (Farr & Rossman 2022), blant dem gran kirsebær (Prunus spp.), (Picea abies), fjelledelgran (Abies lasiocarpa), blåbær (Vaccinium Spp.), Syrin (Syringa vulgaris) og potet (Solanum tuberosum). Størst risiko er nok grøntanleggsplanter (f.eks. Taxus spp.) og frukttrær (spesielt da Norge åpnet for import av frukttrær med jordklump)

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Når det gjelder Phytophthora citrophthora er det mest sannsynlig at løvtrær og grøntanleggsplanter vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet, her er det kanskje hovedsakelig importert grøntanleggsplanter som er i fare. Det er mindre sannsynlighet for at P. citrophthora vil gjøre skade på skandinavisk barskog.

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Når det gjelder Phytophthora citrophthora er det mest sannsynlig at løvtrær og grøntanleggsplanter vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet, her er det kanskje hovedsakelig importert grøntanleggsplanter som er i fare. Det er mindre sannsynlighet for at P. citrophthora vil gjøre skade på skandinavisk barskog.

  • Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

En økt temperatur i Norge vil trolig øke både invasjonspotensiale og økologisk effekt til Phytophthora citrophthora. Dette sammen med det store vertsplantespekter som P. citrophthora har, utgjør den en alvorlig trussel. Med klimaendringer vil P. citrophthora bedre kunne etableres og spre seg til kaldere områder.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

Så langt er det bare gjort funn i planteskoler og i veksthus i Norge, så vi veit ikke hvor godt Phytophthora citrophthora overlever vinteren eller om det er fremst drivhus som kan få problemer med denne skadegjøreren. Det er ikke troverdig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:8 Forekomstareal etter 10 år:36 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:10 Forekomstareal etter 10 år:76 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:12 Forekomstareal etter 10 år:192 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Phytophthora citrophthora har vart funnen i potteplanter fra planteskoler og i veksthus (Herrero et al. 2011) og ankom troligvis med importerte planter. Det er derfor rimelig å anta at Phytophthora citrophthora har vært introdusert flere ganger til Norge og satt ut forskjellige steder i landet, men spørsmålet er hvor godt den overlever vinteren eller om det er fremst drivhus som kan få problemer med denne skadegjøreren. I England er Phytophthora citrophthora en vanlig årsak til rotråte på treaktige planter i Engelske hager (Beal et al. 2021) og Englands klima ligner på Norges. Størst risiko er nok grøntanleggsplanter (f.eks. Taxus spp.) og frukttrær (spesielt da Norge åpnet for import av frukttrær med jordklump).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:treplantasje kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er dokumentert fra norsk natur.

Phytophthora citrophthora er funnen i potteplanter fra planteskoler og i veksthus (Herrero et al. 2011).

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Phytophthora citrophthora kom sannsynligvis til Norge med importerte planter og er funnen i potteplanter fra planteskoler og i veksthus (Herrero et al. 2011).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Opprinnelig utbredelse for P. citrophthora er ukjent.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Kappregionen: Afrika
  • Tropisk: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Phytophthora citrophthora ble først isolert av Smith og Smith i 1906 fra råtne sitroner. Det er en viktig patogen på sitrusplanter og infiserer både frukt (forårsaker brun råte), røtter og kroner, og forårsaker blødende stammesår (harpiksstrøm) på stammene. Patogenet har et bredt vertplantespektra, hele 88 slekter i 51 familier (Farr & Rossman 2022).

Arten er funnet i varme stråk over hele verda. Phytophthora citrophthora er en «warm soil pathogen» (vokser best ved høyere temperaturer).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,01.

Referanser

  • Beal, E. J., Waghorn, I. A., Perry, J. N., Clover, G. R., & Cromey, M. G. (2021). Susceptibility of Garden Plants to Phytophthora Root Rot. Plant Disease, 105(6), 1610-1620.
  • Herrero, M. L., Talgø, V., Brurberg, M. B. & Toppe, B. 2011. Phytophthora species in woody plants in Norway. Programme and abstracts, Cost Action FP080 I, Budapest 21-22 nov. 2011: s 31.
  • Jung, T., Orlikowski, L., Henricot, B., Abad‐Campos, P., Aday, A. G., Aguín Casal, O., ... & Peréz‐Sierra, A. (2016). Widespread Phytophthora infestations in European nurseries put forest, semi‐natural and horticultural ecosystems at high risk of Phytophthora diseases. Forest Pathology, 46(2), 134-163.
  • Leonian, L. H. (1925). Physiological studies on the genus Phytophthora. American Journal of Botany, 444-498.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2022. Importkontroll av planter – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport - under utarbeidelse
  • Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047

Sitering

Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Oomycota: Vurdering av Phytophthora citrophthora for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4768. Nedlastet 22.11.2024

Logobilde for artssiden