1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Atropellis piniphila

Vurdering av Atropellis piniphila (Weir) Lohmann & Cash

Sopper

Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 1

Arten har ingen kjent risiko NK, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Atropellis piniphila angriper forskjellige furu (Pinus) arter og årsaker sykdommen «twig blight of pine» (Baranyay et al. 1973). Soppen angriper bland annet P. contorta og P. strobus i Nord-Amerika og kan føre til omfattende stamme- og grenkreft og disse kreftsårene reduserer trekvaliteten (Lockman 2005). Atropellis piniphila forårsaker sjelden tredød men er av økonomisk betydelse. De europeiske furuartene P. nigra og P. sylvestris har blitt observert å være mottakelige for angrep av soppen når de plantes i Nord-Amerika. Derfor er de europeiske furuartene i faresonen i sitt opprinnelige område.

Atropellis piniphila har sin nåværende utbredelse i Nord-Amerika, som også er opphavsstedet (EPPO & CABI). Soppen regnes som en karanteneskadegjørere og er regulert av EU og av forskjellige EPPO-land (Norge, Russland, Storbritannia). Atropellis piniphila spres ved hjelp av ascosporer og konidier i samband med nedbør og vind (CABI). Denne naturlige spredningen er lokal. Internasjonal spredning mellom land skjer med plantemateriale (planter for planting og handel med tømmer (furustokker). Smitten kan finnes både i barken og i veden.

Ettersom Atropellis piniphila forekommer i den tempererte barskogsregioner i nordvestlige Nord-Amerika, ville den også kunne trives på mange plasser i Norge

Utbredelse i Norge

Arten er ikke påvist i Norge.

I Norge er Weymouthfuru (Pinus strobus) og vrifuru (Pinus contorta) plantet mange steder, men ikke i så stor skala, men vanlig furu finnes selvsagt over hele landet. Mottakelige furutrær for angrep av Atropellis piniphila finnes derfor i hela landet. Derfor må introduksjon av soppen hindres.

Spredningsmåter

Over lengre avstander sprer soppen seg med infisert plantemateriale, f.eks. furuplanter til planting, men også med handel med tømmer (furustokker). Smitten kan finnes både i barken og i veden.

Lokalt kan soppen kan spre seg i furubestander med sporer (både ascosporer og konidier) i samband med nedbør og vind.

Over lengre avstander sprer soppen seg med infisert plantemateriale, f.eks. furuplanter til planting, men også med handel med tømmer (furustokker). Smitten kan finnes både i barken og i veden.

Lokalt kan soppen kan spre seg i furubestander med sporer (både ascosporer og konidier) i samband med nedbør og vind. 

Over lengre avstander sprer soppen seg med infisert plantemateriale, f.eks. furuplanter til planting, men også med handel med tømmer (furustokker). Smitten kan finnes både i barken og i veden.

Lokalt kan soppen kan spre seg i furubestander med sporer (både ascosporer og konidier) i samband med nedbør og vind.

Invasjonspotensial

Atropellis piniphila har et lite invasjonsportensiale med usikkerhet mot begrenset. Her er det imidlertid stor usikkerhet fordi vi mangler informasjon om aggressiviteten til soppen på norsk furu (Pinus sylvestris) under norske forhold. En introduksjon kan uansett skade den Pinus strobus og P. contorta som er plantet i Norge med fare for spredning over hele landet avhengig av mottakeligheten til vanlig furu.

Økologisk effekt

Atropellis piniphila er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt. Men usikkerheten er stor fordi vi mangler informasjon om mottakeligheten for norsk furu under norske forhold.

Konklusjon

Atropellis piniphila er en dørstokkart som er vurdert til ingen kjent risiko NK med usikkerhet mot lav risiko LO. Dette er en kombinasjon av et lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK og har dermed ingen avgjørende kriterier.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.

  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:plantasjeskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er ikke påvist i Norge. Atropellis piniphila utgjør en fare for eksotiske Pinus arter som P. contorta og P. strobus, som er verterplanter i Nord-Amerika og har blitt plantet i mange andre land (f.eks. er ca. 600 000 ha med P. contorta plantet i Sverige). De europeiske furuartene P. nigra og P. sylvestris har blitt observert å være mottakelige for angrep av soppen når de plantes i Nord-Amerika. Derfor er de europeiske furuartene også i faresonen i sitt opprinnelige område. I Norge er Weymouthfuru (Pinus strobus) og vrifuru (Pinus contorta) plantet mange steder, men ikke i så stor skala, men vanlig furu finnes selvsagt over hele landet. Mottakelige furutrær finnes derfor i hela landet og derfor er alla regioner markert på kartet med utbredelse og forekomstareal om 50 år. Slike anslag for Atropellis piniphila forekomst om 50 år i Norge ville være rent hypotetiske og ytterst usikre. Det ville være fullstendig avhengig av at Atropellis piniphila introduseres flere ganger til forskjellige regioner og at det finnes mottakelige furutrær der.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:plantasjeskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende vedaktige planter Pinus strobus L. weymouthfuru fremtidig
Levende vedaktige planter Pinus contorta Douglas ex Loudon vrifuru fremtidig
Levende vedaktige planter Pinus nigra J.F.Arnold svartfuru fremtidig
Levende vedaktige planter Pinus sylvestris L. furu fremtidig

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av trevirke og treprodukter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av trevirke og treprodukter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av trevirke og treprodukter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Arten har sin nåværende utbredelse i Nord-Amerika (EPPO & CABI). Soppen er regulert av EU og av forskjellige EPPO-land (Norge, Russland, Storbritannia) som A1-karanteneskadegjørere. Atropellis piniphila utgjør en fare for eksotiske Pinus arter som P. contorta og P. strobus, som er verterplanter i Nord-Amerika og har blitt plantet i mange andre land, bla. er ca. 600 000 ha med P. contorta plantet i Sverige. De europeiske furuartene P. nigra og P. sylvestris har blitt observert å være mottakelige for angrep av soppen når de plantes i Nord-Amerika. Derfor er de europeiske furuartene også i faresonen i sitt opprinnelige område. Soppen er ikke funnen i Norge, men arten kan spres til Norge med import av plantemateriale.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika

Arten har sin nåværende utbredelse i Nord-Amerika (EPPO & CABI). Soppen er regulert av EU og av forskjellige EPPO-land (Norge, Russland, Storbritannia) som A1-karanteneskadegjørere. Atropellis piniphila utgjør en fare for eksotiske Pinus arter som P. contorta og P. strobus, som er verterplanter i Nord-Amerika og har blitt plantet i mange andre land, bla. er ca. 600 000 ha med P. contorta plantet i Sverige. De europeiske furuartene P. nigra og P. sylvestris har blitt observert å være mottakelige for angrep av soppen når de plantes i Nord-Amerika. Derfor er de europeiske furuartene også i faresonen i sitt opprinnelige område. Soppen er ikke funnen i Norge, men arten kan spres til Norge med import av plantemateriale.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Baranyay, J. A., Hunt, K., & Szabo, T. (1973). Effect of Atropellis Canker on Growth and Utilization of Lodgepole Pine 7 by JA Baranyay, T. Szabo & K. Hunt. Pacific Forest Research Centre.
  • CAB International. Datasheet. Atropellis piniphila https://www.cabidigitallibrary.org/
  • EPPO A1 AND A2 LISTS OF PESTS RECOMMENDED FOR REGULATION AS QUARANTINE PESTS PM 1/2(31) https://www.eppo.int/media/uploaded_images/RESOURCES/eppo_standards/pm1/pm1-002-31-en_A1A2_2022.pdf
  • Eppo Global Database: Atropellis piniphila https://gd.eppo.int/
  • Lockman, B. (2005). Management guide for Atropellis canker. USDA Forest Service, Washington, DC, USA.

Sitering

Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Atropellis piniphila for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4720. Nedlastet 25.11.2024

Logobilde for artssiden