Vurdering av Monilinia fructicola (G. Winter) Honey
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI og høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Monilinia fructicola er den amerikanske brunråtesoppen og ble først beskrevet med mumifiserte ferskener fra Pennsylvania i 1883 (Batra 1991). Monilinia fructicola årsaker den ekstremt alvorlig sykdommen brun råte i frukt, hovedsakelig på steinfrukter [moreller (Prunus avium), plomme (Prunus domestica), fersken (Prunus persica)], men også andre frukttrær (f.eks. pære (Pyrus communis) ogeple (Malus domestica)) kan rammes. Sykdommen kan ødelegge eller alvorlig redusere fruktavlinger ved å drepe blomster eller ved å råtne modne frukter, enten på treet eller etter høsting. Blader og skudd blir også angrepet. Muligens kan også villeple (Malus sylvestris) og fuglekirsebær angripes med negativ økologisk effekt som resultat. Alvorlighetsgraden av sykdommen bestemmes i stor grad av været. Angrep på blomster skjer ved fuktig eller regnfull vær med milde dagtemperaturer (20–25 °C) og kjølige netter. Norges klima vil trolig passe denne skadegjørere veldig godt.
Monilinia fructicola har siden oppdagelsen i Nord Amerika spredt seg til flere andre kontinenter og ankom til Europa 2001. I Europa har den spredte seg sakte i Sør- og Sentral-Europa. Mattilsynet prøver å hindre en introduksjon til Norge av denne alvorlige karanteneskadegjøreren, men det kan være vanskelig å oppdage infiserte planter på importtidspunktet siden det normalt kun er en visuell inspeksjon av planter i hvile. Vel fremme i landet kan Monilinia fructicola spres med sporer, konidier lokalt og askosporer over større avstander.
Utbredelse i Norge
Arten er ikke påvist i Norge. Monilinia fructicola angriper steinfrukter [moreller (Prunus avium), plomme (Prunus domestica), fersken (Prunus persica)], men også andre frukttrær (f.eks. pære (Pyrus communis) ogeple (Malus domestica)). I Norge finnes fruktdyrking over hele landet, men hovedsakelig ligger den ved kysten og fjordene i sør. Derfor er fremst fruktproduksjonsregionene i sør i faresonen for denne alvorlige brunråtesoppen. Muligens kan også villeple (Malus sylvestris) og fuglekirsebær angripes og de vokser vilt i Norge.
Spredningsmåter
Over lengre avstander sprer soppen seg med infisert plantemateriale, f.eks. planter til planting, men kan også spres via handel med frukt. Lite material kreves for at en introduksjon av Monilinia fructicola skal skje og den største risikoen er sannsynligvis import av infisert plantemateriale til frukt-, grøntanleggs- og hageindustrien eller av mennesker som tar med seg plantematerialer på reiser.
Lokalt kan soppen spre seg i med sporer ved fuktige forhold i samband med nedbør og vind. Soppen kan også vektoreres av insekter.
Invasjonspotensial
Monilinia fructicola har et stor invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat.
Økologisk effekt
Monilinia fructicola er vurdert til å ha middels økologisk effekt med usikkerhet mot liten.
Konklusjon
Monilinia fructicola er en dørstokkart som er vurdert til svært høy risiko SE (med usikkerhet mot høy risiko HI). Dette er en kombinasjon av stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat og middels økologisk effekt med usikkerhet mot liten økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 163 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagTreplantasje nei fortrengning begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fastmarksskogsmark nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Treplantasje nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Monilinia fructicola angriper steinfrukter [moreller (Prunus avium), plomme (Prunus domestica), fersken (Prunus persica)], men også andre frukttrær (f.eks. pære (Pyrus communis) ogeple (Malus domestica)). I Norge finnes fruktdyrking over hele landet, men hovedsakelig ligger den ved kysten og fjordene i sør. Derfor er fremst fruktproduksjonsregionerne i sør i faresonen for denne alvorlige brunråtesoppen. Muligens kan også villeple (Malus sylvestris) og fuglekirsebær angripes. Klimaet i Norge vil trolig passe dette skadegjørere veldig godt da Monilinia fructicola krever mye fuktighet for at infeksjon skal oppstå. Introduksjon av denne alvorlige karanteneskadegjørere må derfor hindres.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:treplantasje tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Klimaendringer med et varmere og fremfor alt mer fuktig klima under sporespredningssesongen vil sannsynligvis være svært gunstig for denne karanteneskadegjøreren.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Denne skadegjøreren er hardt knytta til steinfrukter og andre frukttrær.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:24 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:8 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:56 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Arten er ikke påvist i Norge, men dersom Monilinia fructicola blir introdusert kan den potentielt utgjøre en stor fare for alle fruktproduksjonsregioner i Norge.
Regionerne som er markert på kartet med utbredelse og forekomstareal om 50 år er der det dyrkes mest frukt, men soppen kunne også forekomme lenger nord. Slike anslag for Monilinia fructicola forekomst om 50 år i Norge ville være rent hypotetiske, ytterst usikre og gjelde fruktproduksjonsregionerne som hovedsakelig ligger ved kysten. Det ville være fullstendig avhengig av at Monilinia fructicola introduseres flere ganger til forskjellige regioner. Dette har skjedd på andre steder i verden med store avlingstap som resultat.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:treplantasje | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Levende vedaktige planter | Prunus avium (L.) L. morell | fremtidig |
| Levende vedaktige planter | Prunus domestica L. plomme | fremtidig |
| Levende vedaktige planter | Malus domestica (Suckow) Borkh. paradiseple | fremtidig |
| Levende vedaktige planter | Prunus persica (L.) Batsch fersken | fremtidig |
| Levende vedaktige planter | Pyrus communis L. pære | fremtidig |
| Levende vedaktige planter | Malus sylvestris (L.) Mill. villeple | fremtidig |
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med mennesker og deres bagasje | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med mennesker og deres bagasje | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med mennesker og deres bagasje | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Arten kan komma med import fra flere land i Europa, e.g. Nederland, Tyskland og Italia (de land som eksporterer mest til Norge)
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
The teleomorph phase of brown rot was first described on mummified peaches from Pennsylvania in 1883 (Batra, 1991)
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Oseania, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Oseania, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Batra, L. R. (1991). World species of Monilinia (Fungi): Their ecology, biosystematics and control (No. 16).
- CAB International. Datasheet. Monilinia fructicola https://www.cabidigitallibrary.org/
- Eppo Global Database: Monilinia fructicola https://gd.eppo.int/taxon/MONIFC
Sitering
Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Monilinia fructicola for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4708. Nedlastet 21.12.2024
