1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Procambarus versutus

Vurdering av Procambarus versutus (Hagen, 1870)

Storkrepser

Utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har lite invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 4

Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Procambarus versutus er en ferskvannskreps med opprinnelse i vassdrag rundt Mexicogulfen i USA. Arten holdes i akvarier. Den er sannsynligvis ikke importert til akvarier i Norge ennå, men finnes i handelen i verden for øvrig. Artens generasjonstid er forbundet med høy usikkerhet siden generasjonstiden blant annet er temperaturavhengig.

Utbredelse i Norge

Arten er ikke observert i Norge.

Arten brukes i akvarier i Nord Amerika, men er mest sannsynlig ikke tilstede i Norge i dag (Velle m. fl. 2021).

Spredningsmåter

Dyrene formerer seg i akvarier og selges eller byttes mellom privatpersoner eller fra dyrebutikker. Etter informasjon fra akvarister holdes arten foreløpig ikke i akvarier i Norge i dag, men den kan importeres til hold i akvarier i fremtiden.

Dyr kan introduseres fra akvarier til natur dersom de tilsiktet eller utilsikted settes ut i naturen. Hyppighet og antallet individer som slippes ut i norsk natur er forbundet med høy usikkerhet.

Videre spredning i natur vil først og fremst bestå av egenspredning, men med ukjent hastighet.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha lite invasjonspotensiale, hvilket primært skyldes for lave temperaturer i Norge både i dag og innenfor de neste 50 år. Samtidig ser arten ikke ut til å være spredd utenfor opprinnelsesområde.

Økologisk effekt

P. versutus er vurdert til stor økologisk effekt. Arten er kjent som frisk bærer av Aphanomyces astaci, som forårsaker krepsepest, og hvitflekk syndrom virus (WSSV), som forårsaker hvitflekksykdom (Velle m.fl. 2021). Krepsepest kan føre til opp mot 100% dødelighet i smittede bestander ev edelkreps, og kan dermed utrydde lokale populasjoner av edelkreps. WSSV kan medføre 100% dødelighet for edelkreps ved vanntemperatur over 20 °C. Effekter på økosystemet er dårlig kjent. Basert på arter innen slekten Procambarus kan P. versutus muligens utkonkurrere edelkreps (Gheraridi og Daniels 2004), påvirke artsmangfold, produksjon og biomasse av bunndyr (Bucciarelli m.fl. 2018, Weber og Lodge 1990), redusere tetthet og biologisk diversitet av makrofytter (Cronin m.fl. 2002; Smart m.fl. 2002), og endre det fysiske habitatet ved ekstensiv graveaktivitet (Barbaresi m.fl. 2004). Effektene er svært usikre og er foreløpig lite relevante siden arten sannsynligvis ikke vil etableres i Norge innenfor 50 år.Risikoen P. versutus utgjør som bærer av krepsepest og WSSV er uavhengig av den miljømessige risikoen arten utgjør gjennom økologiske interaksjoner. P. versutus kan spre krepsepest og WSSV dersom den er smittet, selv om arten ikke overlever i norsk natur. Døde individer som er smittet og som er i kontakt med ferskvann kan også spre smitte i noen dager etter at individet døde.

Konklusjon

Procambarus versutus er vurdert til potensielt høy risiko PH på bakgrunn av lite invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 1 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier

Artens delkategori invasjonspotensial tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har derfor ingen avgjørende kriterier på invasjonsaksen. Se fanen Øvrige kriterier.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    edelkreps
    Astacus astacus (Linnaeus, 1758)    		 Sterkt truet EN ja Aphanomyces astaci kjent for verten og fremmed 4 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    edelkreps
    Astacus astacus (Linnaeus, 1758)    		 Sterkt truet EN ja Hvitflekk syndrom virus ny for verten og fremmed 3 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 0 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet: 1 – 1). Dette innebærer at artens mediane levetid er mindre enn 10 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på over 97%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 0 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er −112 m/år.

  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:humøse dype innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:humøse grunne innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:kalkrik helofyttsump tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:helofyttsump tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:ferskvanns-undervannseng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:innsjøbunn av grovt organisk materiale tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:elvesedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten er subtropisk, og kan sannsyligvis ikke overleve i Norge i dag eller i et 50-års perspektiv. Klimaendring vil føre til at temperaturen i Norge blir nærmere artens temperaturpreferanse. For parasitten (jmf. I-kriteriet) vil det være liten endring med tanke på A. astaci, men trolig en økt risiko for økologiske negative effekter av WSSV som kan medføre 100 % dødelighet for edelkreps ved vanntemperatur over 20 °C.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse

Arten vil ha størst negativ effekt dersom den spres til områder med edelkreps.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.


Arten er subtropisk, og kan sansyligvis ikke overleve i Norge i dag eller i et 50-års perspektiv.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:humøse dype innsjøer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:humøse grunne innsjøer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:kalkrik helofyttsump kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:helofyttsump kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ferskvanns-undervannseng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:innsjøbunn av grovt organisk materiale kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:elvesedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten brukes i akvarier i Nord Amerika, men er mest sannsynlig ikke tilstede i Norge i dag (Velle m. fl. 2021).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika

Arten er utbredt i vassdrag rundt kysten av Mexocogulfen sør i USA.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Barbaresi, S., E. Tricarico, and F. Gherardi. 2004. Factors inducing the intense burrowing activity of the red swamp crayfish, Procambarus clarkii, an invasive species. Naturwissenschaften 91: 342-345.
  • Bucciarelli, G.M., D. Suh, A.D. Lamb, D. Roberts, D. Sharpton, H.B. Shaffer, R.N. Fisher, and L.B. Kats. 2018. Assessing effects of non-native crayfish on mosquito survival. Conservation Biology 33(1):122-131.
  • Cronin, G., D.M. Lodge, M.E. Hay, M. Miller, A.M. Hill, T. Horvath, R.C. Bolser, N. Lindquist, and M. Wahl. 2002. Crayfish feeding preferences for freshwater macrophytes: the influence of plant structure and chemistry. Journal of Crustacean Biology 22(4):708-718.
  • Gherardi, F. and W.H. Daniels. 2004. Agonism and shelter competition between invasive and indigenous crayfish species. Canadian Journal of Zoology 82: 1923-1932.
  • Smart, A.C., D.M. Harper, F. Malaisse, S. Schmitz, S. Coley, A-C.G. de Beauregard. 2002. Feeding of the exotic Louisiana red swamp crayfish, Procambarus clarkii (Crustacea, Decapoda), in an African tropical lake: Lake Naivasha, Kenya. Hydrobiologia 488: 129-142.
  • Velle, G., Lennart Edsman, Charlotte Evangelista, Stein Ivar Johnsen, Martin Malmstrøm, Trude Vrålstad, Hugo de Boer, Katrine Eldegard, Kjetil Hindar, Lars Robert Hole, Johanna Järnegren, Kyrre Kausrud, Inger Måren, Erlend B. Nilsen, Eli Rueness, Eva B. Thorstad and Anders Nielsen (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of crustaceans in freshwater aquaria. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM report 2021:02, ISBN: 978-82-8259- 356-4, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.
  • Weber, L.M. and D.M. Lodge. 1990. Periphytic food and predatory crayfish: relative roles in determining snail distribution. Oecologia 82: 33-39.

Sitering

Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Malacostraca: Vurdering av Procambarus versutus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4678. Nedlastet 01.12.2024

Logobilde for artssiden