1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Procambarus clarkii

Vurdering av Procambarus clarkii (Girard, 1852)

Storkrepser

Utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

P. clarkii er en ferskvannskreps som opprinnelig er fra Nord Amerika og som er svært vanlig å holde i akvarier både i Norge og andre deler av verden. Arten kan leve i mange ulike habitater i ferskvann og er spredd til naturen i store deler av verden fra akvakultur og hold i akvarier. Det er påvist at arten kan ha stor negativ økologisk effekt. Arten er begrenset av temperatur, og kan fullføre livssyklusen dersom årsgjennomsnittstemperaturer er over 13°C (Peruzza m.fl. 2015). Den kan overleve i vanntemperatur ned mot frysepunktet. Artens generasjonstid er forbundet med høy usikkerhet siden generasjonstiden blant annet er temperaturavhengig.

Utbredelse i Norge

Arten er ikke observert i norsk natur i dag, men den forventes å kunne spres i store deler av Sør-Norge i nær fremtid dersom den etableres.

Arten er vanlig i akvarier, og er i handel i Norge i dag (Velle m. fl. 2021)

Spredningsmåter

Dyrene formerer seg i akvarier og selges eller byttes mellom privatpersoner i Norge og fra dyrebutikker. Antallet individer som importeres eller er i handel er forbundet med høy usikkerhet.

Dyr kan introduseres fra akvarier til natur dersom de tilsiktet eller utilsikted settes ut i naturen. Hyppighet og antallet individer som slippes ut i norsk natur er forbundet med høy usikkerhet.

Videre spredning i natur vil først og fremst foregår via egenspredning.

Invasjonspotensial

P. clarkii er vurdert til å ha stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat. Arten er spredd til store deler av verden. Den har høyt invasjonspotensial fordi den har høy økologisk plastisitet, høy median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten er ikke funnet i Norge ennå, men er påvist i Europa, nord til Nord-Tyskland. Arten har stort spredningspotensiale og vil sannsynligvis kunne fullføre livssyklusen i norsk natur i nær fremtid.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til stor økologisk effekt. P. clarkii er kjent som frisk bærer av Aphanomyces astaci, som forårsaker krepsepest, og hvitflekk syndrom virus (WSSV), som forårsaker hvitflekksykdom (Velle m.fl. 2021). Krepsepest kan føre til opp mot 100% dødelighet i smittede bestander av edelkreps, og kan dermed utrydde lokale populasjoner av edelkreps. WSSV kan medføre 100% dødelighet for edelkreps ved vanntemperatur over 20 °C. Arten kan utkonkurrere edelkreps (Gheraridi og Daniels 2004), påvirke artsmangfold, produksjon og biomasse av bunndyr (Bucciarelli m.fl. 2018, Weber og Lodge 1990) og redusere tetthet og biologisk diversitet av makrofytter (Cronin m.fl. 2002; Smart m.fl. 2002). I tillegg kan P. clarkii endre det fysiske habitatet ved ekstensiv graveaktivitet (Barbaresi m.fl. 2004).Risikoen P. clarkii utgjør som bærer av krepsepest og WSSV er uavhengig av den miljømessige risikoen arten utgjør gjennom økologiske interaksjoner. P. clarkii kan spre krepsepest og WSSV dersom den er smittet, selv om arten ikke overlever i norsk natur. Døde individer som er smittet og som er i kontakt med ferskvann kan også spre smitte i noen dager etter at individet døde.

Konklusjon

Procambarus clarkii er vurdert til svært høy risiko SE på bakgrunn av stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 206 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    edelkreps
    Astacus astacus (Linnaeus, 1758)    		 EN - Sterkt truet ja fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    edelkreps
    Astacus astacus (Linnaeus, 1758)    		 EN - Sterkt truet ja fortrengning begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: edelkreps Astacus astacus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 EN - Sterkt truet
    nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: edelkreps Astacus astacus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 EN - Sterkt truet
    nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arten kan påvirke artsmangfold, produksjon og biomasse av edelkreps og bunndyr (Klotz et al. 2013, Weber and Traunspurger 2016).

  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    edelkreps
    Astacus astacus (Linnaeus, 1758)    		 Sterkt truet EN ja Aphanomyces astaci kjent for verten og fremmed 4 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    edelkreps
    Astacus astacus (Linnaeus, 1758)    		 Sterkt truet EN ja Hvitflekk syndrom virus ny for verten og fremmed 3 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:kalkrik finbunn i klar elv tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:kalkfattig siltbunn i klar elv tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:utstrømspåvirket kalkfattig elvebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:humøse dype innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:humøse grunne innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer fremtidig
    • erosjonsutsatthet
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    		2-5
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    humøse dype innsjøer fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    • erosjonsutsatthet
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    humøse grunne innsjøer fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    • erosjonsutsatthet
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    kalkrik finbunn i klar elv fremtidig
    • erosjonsutsatthet
    • artsgruppesammensetning
    • enkeltartssammensetning
    		2-5
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    kalkfattig siltbunn i klar elv fremtidig
    • erosjonsutsatthet
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    utstrømspåvirket kalkfattig elvebunn fremtidig
    • erosjonsutsatthet
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    eufotisk innsjø-sedimentbunn fremtidig
    • erosjonsutsatthet
    • artsgruppesammensetning
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium E, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten er begrenset av vanntemperatur. Voksne individer kan tolerere temperaturer ned mot frysepunktet , men foreløpig er vanntemperaturen om sommeren sannsynligvis en begrensende faktor for at arten kan fullføre livssyklusen i Norge i dag. Arten kan sannsynligvis reprodusere i varme deler av Sør-Norge i løpet av et 50-års perspektiv. Ifølge scenario RCP85, kan gjennomsnittstemperaturen i Norge øke med 4.5°C (3.3 – 6.3°C) fra 2071.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse

Arten vil ha størst negativ effekt dersom den etablerer bestander i områder med edelkreps.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:32 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:25 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:268 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten kan overleve i vanntemperatur ned mot frysepunktet, og fullføre livssyklusen i temperaturer ikke langt fra det som finnes i Norge i dag.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:kalkrik finbunn i klar elv kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • erosjonsutsatthet
  • artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:kalkfattig siltbunn i klar elv kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • erosjonsutsatthet
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:utstrømspåvirket kalkfattig elvebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • erosjonsutsatthet
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • erosjonsutsatthet
  • artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • erosjonsutsatthet
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:humøse dype innsjøer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
  • erosjonsutsatthet
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:humøse grunne innsjøer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
  • erosjonsutsatthet
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.

Arten er vanlig i akvarier, og er i handel i Norge i dag (Velle m. fl. 2021)

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Første observasjon innendørs og reproduksjon innendørs er forbundet med stor usikkerhet. År 2000 er satt som utgangspunkt etter informasjon gitt av akvarister i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika

Arten forekommer naturlig i Nord Amerika fra sørlige Canada mot nord til Mexico mot sør (Souty-Grosset et al. 2006).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Oseania, Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Oseania, Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Arten er sannsynligvis ferskvannskrepsen med størst utbredelse globalt, og er spredd til alle kontinenter utenom Antarktis. Den er blant annet etablert i Frankrike, Italia, Spania Portugal, Japan, Kina, Taiwan, Kenya og Brasil. Den nærmeste populasjonen for Norge er etablert i Rhinen Tyskland (Chucholl og Wendler 2017). Arten er funnet en gang i en dam i Skåne i Sverige (Blindow 1984). Arten er som regel spredd til naturen fra akvarier eller akvakultur (Velle m.fl. 2021).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Barbaresi, S., E. Tricarico, and F. Gherardi. 2004. Factors inducing the intense burrowing activity of the red swamp crayfish, Procambarus clarkii, an invasive species. Naturwissenschaften 91: 342-345.
  • Blindow I, Hamrin SF and Larson P-E. (1984). Förekomst av Procambarus clarkii i Skåne hösten 1984. Limnologiska Institutionen, Lunds Universitet, Lund, Sweden.
  • Bucciarelli, G.M., D. Suh, A.D. Lamb, D. Roberts, D. Sharpton, H.B. Shaffer, R.N. Fisher, and L.B. Kats. 2018. Assessing effects of non-native crayfish on mosquito survival. Conservation Biology 33(1):122-131.
  • Chucholl, C., Wendler, F. 2017. Positive selection of beautiful invaders: long-term persistence and bio-invasion risk of freshwater crayfish in the pet trade. Biol Invasions 19, 197–208.
  • Cronin, G., D.M. Lodge, M.E. Hay, M. Miller, A.M. Hill, T. Horvath, R.C. Bolser, N. Lindquist, and M. Wahl. 2002. Crayfish feeding preferences for freshwater macrophytes: the influence of plant structure and chemistry. Journal of Crustacean Biology 22(4):708-718.
  • Gherardi, F. and W.H. Daniels. 2004. Agonism and shelter competition between invasive and indigenous crayfish species. Canadian Journal of Zoology 82: 1923-1932.
  • Peruzza, L., Piazza, F., Manfrin, C., Bonzi, L. C., Battistella, S., and P. G. Giulianini. 2015. Reproductive plasticity of a Procambarus clarkii population living 10°C below its thermal optimum. Aquatic Invasions 10(2):199-208.
  • Smart, A.C., D.M. Harper, F. Malaisse, S. Schmitz, S. Coley, A-C.G. de Beauregard. 2002. Feeding of the exotic Louisiana red swamp crayfish, Procambarus clarkii (Crustacea, Decapoda), in an African tropical lake: Lake Naivasha, Kenya. Hydrobiologia 488: 129-142.
  • Souty-Grosset et al. 2006. Atlas of Crayfish in Europe. Muséum national d`Histoire naturelle, Paris, 187 p. Kawai, T., Faulkes, Z., & Scholtz, G. (Eds.). (2015). Freshwater crayfish: a global overview. CRC Press.
  • Velle, G., Lennart Edsman, Charlotte Evangelista, Stein Ivar Johnsen, Martin Malmstrøm, Trude Vrålstad, Hugo de Boer, Katrine Eldegard, Kjetil Hindar, Lars Robert Hole, Johanna Järnegren, Kyrre Kausrud, Inger Måren, Erlend B. Nilsen, Eli Rueness, Eva B. Thorstad and Anders Nielsen (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of crustaceans in freshwater aquaria. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM report 2021:02, ISBN: 978-82-8259- 356-4, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.
  • Weber, L.M. and D.M. Lodge. 1990. Periphytic food and predatory crayfish: relative roles in determining snail distribution. Oecologia 82: 33-39.

Sitering

Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Malacostraca: Vurdering av Procambarus clarkii for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4669. Nedlastet 23.12.2024

Logobilde for artssiden