Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Pontastacus leptodactylus er en kreps med naturlig utbredelse i ferskvann og brakkvann rundt det Kaspiske hav. Den er nå spredd til store deler av Europa nord til Danmark og Finland (Kouba m.fl. 2014). Artens generasjonstid er forbundet med høy usikkerhet siden generasjonstiden blant annet er temperaturavhengig.

Utbredelse i Norge

P. leptodactylus er ikke observert i Norge i dag.

Spredningsmåter

Arten er introdusert til Europa ved tilsiktet utsettning og ved at dyr har rømt fra oppdrett (Berezina m.fl. 2021). Introduksjon til natur i Norge vil sannsynligvis foregå ved tilsiktet utsetting.

Videre spredning i natur skjer først og fremst via egenspredning. Mennesker kan også fasilitere egenspredning ved å sette dyr ut i nye lokaliteter.

Invasjonspotensial

P. leptodactylus er vurdert å ha stort invasjonspotansial med usikkerhet mot moderat. Arten er spredd i Europa nord til Danmark og Finland. Arten kan fullføre livvsyklusen når temperaturen er mellom 7 til 16 °C fra Mai til September (Berezina m.fl. 2021), noe som indikerer at den kan potensielt spres til store deler av Sør Norge i løpet av de neste 50 årene.

Økologisk effekt

P. leptodactylus er vurdert til stor økologisk effekt. Arten kan muligens påvirke naturlige økosystemer gjennom konkurranse og predasjon (Holdich m.fl. 1999), men det er i liten grad observert økologiske effekter forsårsaket av P. leptodactylus i Europa. P. leptodactylus har likevel antatt stor økologisk effekt fordi den kan utkonkurrere naturlige bestander av edelkreps når P. leptodactylus forekommer utenfor sitt opprinnelsesområde (Gherardi og Holdich 1999). P. leptodactylus kan også være smittet av Aphanomyces astaci, som forårsaker krepsepest, samtidig som arten har høy resistens mot krepsepest (Svoboda m.fl. 2012, Ungureanu m.fl. 2020). P. leptodactylus er ikke en antatt kronisk bærer av A. astaci, men kan spre smitte av krepsepest dersom den selv er smittet. Krepsepest kan føre til opp mot 100% dødelighet i smittede bestander ev edelkreps, og kan dermed utrydde lokale populasjoner av edelkreps. Individer i naturen kan potensielt spre krepsepest til edelkreps, selv om individene ikke overlever i norsk natur. Døde individer kan også spre smitte. Massedødelighet eller utrydding av edelkreps kan ha store økologiske effekter på det litorale dyre- og plantesamfunnet.

Konklusjon

P. leptodactylus vurdert til Svært høy risiko SE. Dette skyldes stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 309 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    edelkreps
    Astacus astacus (Linnaeus, 1758)
    Sterkt truet EN ja Aphanomyces astac kjent for verten og fremmed 4 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:innsjøbunn av grovt organisk materiale tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:kalkrik finbunn i klar elv tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:utstrømspåvirket kalkrik elvebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:humøse dype innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:humøse grunne innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    edelkreps
    Astacus astacus (Linnaeus, 1758)
    EN - Sterkt truet ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: edelkreps Astacus astacus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021
    EN - Sterkt truet
    nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer nei svak begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Eufotisk innsjø-sedimentbunn nei svak begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Innsjøbunn av grovt organisk materiale nei svak begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Kalkrik finbunn i klar elv nei svak begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Utstrømspåvirket kalkrik elvebunn nei svak begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Eufotisk innsjø-sedimentbunn nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Innsjøbunn av grovt organisk materiale nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Kalkrik finbunn i klar elv nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Utstrømspåvirket kalkrik elvebunn nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Humøse dype innsjøer nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Humøse grunne innsjøer nei svak begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Humøse dype innsjøer nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Humøse dype innsjøer nei svak begrenset predasjon
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk innsjø-sedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Innsjøbunn av grovt organisk materiale
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Kalkrik finbunn i klar elv
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Utstrømspåvirket kalkrik elvebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk innsjø-sedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Innsjøbunn av grovt organisk materiale
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Kalkrik finbunn i klar elv
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Utstrømspåvirket kalkrik elvebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Humøse dype innsjøer
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Humøse grunne innsjøer
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Humøse dype innsjøer
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Humøse dype innsjøer
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    humøse dype innsjøer fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    0–2
    • annet
    humøse grunne innsjøer fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    0–2
    • annet
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    eufotisk innsjø-sedimentbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    innsjøbunn av grovt organisk materiale fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    kalkrik finbunn i klar elv fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    utstrømspåvirket kalkrik elvebunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Klimaendringer vil føre til at temperaturen i Norge blir nærmere artens temperaturpreferanse.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse

Arten vil ha størst negativ effekt dersom den etablerer bestander i områder med edelkreps.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:56 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:28 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:344 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

P. leptodactylus er spredd i Europa nord til Danmark og Finland. Denkan fullføre livvsyklusen når temperaturen er mellom 7 til 16 °C fra Mai til September (Berezina m.fl. 2021). Ifølge scenario RCP85, kan gjennomsnittstemperaturen i Norge øke med 4.5°C (3.3 – 6.3°C) til 2071. Dette betyr at arten potensielt kan spres til store deler av Sør Norge i løpet av de neste 50 årene.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:innsjøbunn av grovt organisk materiale kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:kalkrik finbunn i klar elv kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:utstrømspåvirket kalkrik elvebunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:humøse dype innsjøer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:humøse grunne innsjøer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til estetisk 'berikelse' hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk uspesifisert: Asia og Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia
  • Subtropisk fuktig: Asia og Europa

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk uspesifisert: Asia og Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
  • Subtropisk fuktig: Asia og Europa

Arten har naturlig utbredelse i ferskvann og brakkvann rundt det Kaspiske hav. Den er nå spredd til store deler av Europa nord til Danmark og Finland (Kouba m.fl. 2014).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Berezina, Nadezhda & Terentjev, Petr & Sharov, Andrey & Maximov, Alexey. (2021). New records and disappearance from old sites of narrow-clawed crayfish Pontastacus leptodactylus in northwestern Russia. BioInvasions Records. 10. 894-903. 10.3391/bir.2021.10.4.14.
  • Holdich DM; Ackefors H; Gherardi F; Rogers WD; Skurdal J, 1999. Native and alien crayfish in Europe: some conclusions. In: Gheradi F, Holdich DM, eds. Crayfish in Europe as Alien Species. How to Make the Best of a Bad Situation? Brookfield, Rotterdam: AA Balkema, 281-291.
  • Kouba A, Petrusek A, Kozák P (2014): Continental-wide distribution of crayfish species in Europe: update and maps. Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems 413, 05.
  • Svoboda J, Kozubíková E, Kozák P, Kouba A, Koca SB, Diler Öznur, Petrusek A (2012) PCR detection of the crayfish plague pathogen in narrow-clawed crayfish inhabiting Lake Eğirdir in Turkey. Diseases of Aquatic Organisms 98: 255–259.
  • Ungureanu E, Mojžišová M, Tangerman M, Ion MC, Pârvulescu L, Petrusek A (2020) The spatial distribution of Aphanomyces astaci genotypes across Europe: introducing the first data from Ukraine. Freshwater Crayfish 25: 77–87.

Sitering

Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Malacostraca: Vurdering av Pontastacus leptodactylus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4662. Nedlastet 22.11.2024