1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Neocaridina davidi

Vurdering av Neocaridina davidi (Bouvier, 1904)

Storkrepser

Utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten har økologisk effekt uten selvstendig reproduksjon innen 50 år og forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

N. davidi er en ferskvannsreke fra subtropiske regioner i Asia som er svært vanlig å holde i akvarier.

Utbredelse i Norge

N. davidi er ikke observert i natur i Norge i dag. Artens utbredelse er begrenset av vanntemperatur. Voksne individer kan overleve temperaturer tilsvarende det man finner i sørlige Norge i dag, men juveniler dør dersom vanntemperaturen er under 10ºC (Debruyn 2019). Arten vil dermed ikke reprodusere i Norge i dag, men kan kanskje reprodusere i Agder-fylkene og i Telemark i løpet av et 50-års perspektiv.

Arten er svært vanlig i akvarier i Norge, og er i handel i Norge i dag (Velle m. fl. 2021)

Spredningsmåter

Dyrene formerer seg i akvarier og selges eller byttes mellom privatpersoner i Norge og fra dyrebutikker. Antallet individer som importeres eller er i handel er forbundet med høy usikkerhet.

Dyr kan introduseres fra akvarier til natur dersom de tilsiktet eller utilsikted settes ut i naturen. Hyppighet og antallet individer som slippes ut i norsk natur er forbundet med høy usikkerhet.

Videre spredning vil først og fremst bestå av egenspredning. Dette krever vanntemperaturen over 10ºC.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensial med usikkerhet mot både begrensa og stort. Dette skyldes moderat median levetid med usikkerhet mot både begrensa og høy, samt begrensa ekspansjonshastighet med usikkerhet mot lav og moderat. Voksne individer kan overleve temperaturer tilsvarende det man finner i sørlige Norge i dag, men juveniler vil ikke overleve siden de dør ved vanntemperatur lavere enn 10ºC. Arten vil dermed ikke reprodusere i Norge i dag, men kan kanskje reprodusere i Agder-fylkene og i Telemark med varmere klima i løpet av et 50- års perspektiv.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha stor økologisk effekt. Det er sannsynlig at N. davidi kan være frisk bærer av Aphanomyces astaci, som forårsaker krepsepest, og hvitflekk syndrom virus (WSSV), som forårsaker hvitflekksykdom (Svoboda m.fl. 2014, Velle m.fl, 2021). Krepsepest kan føre til opp mot 100% dødelighet i smittede bestander ev edelkreps, og kan dermed utrydde lokale populasjoner av edelkreps. WSSV kan medføre 100% dødelighet for edelkreps ved vanntemperatur over 20 °C. Risikoen N. davidi utgjør som bærer av krepsepest og WSSV er uavhengig av den miljømessige risikoen arten utgjør gjennom økologiske interaksjoner. N. davidi kan spre krepsepest og WSSV dersom den er smittet, selv om arten ikke overlever i norsk natur. Døde individer som er smittet og som er i kontakt med ferskvann kan også spre smitte i noen dager etter at individet døde.

Konklusjon

N. davidi er vurdert til svært høy risiko SE med usikkerhet ned til høy risiko HI. Dette skyldes moderat invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    edelkreps
    Astacus astacus (Linnaeus, 1758)    		 Sterkt truet EN ja Hvitflekk syndrom virus kjent for verten og fremmed 3 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    edelkreps
    Astacus astacus (Linnaeus, 1758)    		 Sterkt truet EN ja Aphanomyces astaci kjent for verten og fremmed 4 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:moderat kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i strandkant tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:moderat kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i plantebeltet tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:svært kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i plantebeltet tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:svært kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i strandkant tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Moderat kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i strandkant nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Moderat kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i strandkant nei svak begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Moderat kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i plantebeltet nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Moderat kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i plantebeltet nei svak begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Svært kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i plantebeltet nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Svært kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i plantebeltet nei svak begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Svært kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i strandkant nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Svært kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i strandkant nei svak begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Moderat kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i strandkant
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Moderat kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i strandkant
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Moderat kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i plantebeltet
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Moderat kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i plantebeltet
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Svært kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i plantebeltet
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Svært kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i plantebeltet
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Svært kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i strandkant
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Svært kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i strandkant
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arten kan påvirke artsmangfold, produksjon og biomasse av bunndyr (Klotz et al. 2013, Weber and Traunspurger 2016), der det også kan forekomme uspesifiserte rødlistede arter av bunndyr.

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    moderat kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i strandkant fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    moderat kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i plantebeltet fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    svært kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i plantebeltet fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    svært kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i strandkant fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten er begrenset av vanntemperatur. Voksne individer kan tolerere tempertaturer tilsvarende det man finner i sørlige Norge i dag, men juveniler dør dersom vanntemperaturen er under 10ºC (Debruyn 2019). Arten vil dermed ikke reprodusere i Norge i dag, men kan kanskje reprodusere i Agder-fylkene i løpet av et 50-års perspektiv. Ifølge scenario RCP85, kan gjennomsnittstemperaturen i Norge øke med 4.5°C (3.3 – 6.3°C) fra 2071.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

Arten vil ha størst negativ effekt dersom den etablerer bestander i områder med edelkreps.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:20 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:108 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er begrenset av vanntemperatur. Voksne individer kan tolerere tempertaturer tilsvarende det man finner i sørlige Norge i dag, men juveniler dør dersom vanntemperaturen er under 10ºC (Debruyn 2019).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:moderat kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i strandkant kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:moderat kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i plantebeltet kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:svært kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i plantebeltet kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:svært kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i strandkant kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.

Arten er svært vanlig i akvarier i Norge, og er i handel i Norge i dag (Velle m. fl. 2021)

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Første observasjon innendørs og reproduksjon innendørs er forbundet med stor usikkerhet. År 1990 er satt som utgangspunkt etter informasjon gitt av akvarister i Norge.

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Arten finnes kun i akvarier i Norge i dag.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Subtropisk uspesifisert: Asia

Arten har naturlig utbredelse i Kina, Vietnam, Korea og Taiwan (Weber & Traunspurger 2016). Klotz et al. 2013 skriver at "N. davidi does however not originate from a tropical ecosystem... Temperatures in water bodies of this region vary between 6-8°C in the winter to nearly 30°C in the summer"

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Oseania og Asia

Neocaridina davidi er spredd til Hawaii, Japan, Tyskland, Polen og Nord Amerika (Jabłońska m.fl. 2018). I Europa er arten påtruffet i elver med påvirkning fra oppvarmet vann

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,5.

Referanser

  • Debruyn, A. (2019). Conservation ecology of a unique population of Lake chub (Cyprinidae; Couesius plumbeus): population size, movement ecology, habitat use and potential interactions with the exotic shrimp (Neocaridina davidi var. Red). Master thesis. University of British Columbia https://open.library.ubc.ca/soa/cIRcle/collections/ubctheses/24/items/1.0380902
  • Jabłońska, A., Mamos, T., Gruszka, P., Szlauer-Łukaszewska, A., & Grabowski, M. (2018). First record and DNA barcodes of the aquarium shrimp, Neocaridina davidi , in Central Europe from thermally polluted River Oder canal, Poland. Knowledge & Management of Aquatic Ecosystems, (419), 14.
  • Klotz W, Miesen FW, Hüllen S, Herder F. (2013) Two Asian freshwater shrimp species found in a thermally polluted stream system in North-Rhine-Westphalia, Germany. Aquat. Invasions, 8; 333-339
  • Svoboda J, Mrugała A, Kozubíková-Balcarová E, Kouba A, Diéguez-Uribeondo J and Petrusek A. (2014b). Resistance to the crayfish plague pathogen, Aphanomyces astaci, in two freshwater shrimps. Journal of Invertebrate Pathology, 121, 97–104.
  • Velle, G., Lennart Edsman, Charlotte Evangelista, Stein Ivar Johnsen, Martin Malmstrøm, Trude Vrålstad, Hugo de Boer, Katrine Eldegard, Kjetil Hindar, Lars Robert Hole, Johanna Järnegren, Kyrre Kausrud, Inger Måren, Erlend B. Nilsen, Eli Rueness, Eva B. Thorstad and Anders Nielsen (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of crustaceans in freshwater aquaria. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM report 2021:02, ISBN: 978-82-8259- 356-4, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.
  • Weber S and Traunspurger W. (2016). Influence of the ornamental red cherry shrimp Neocaridina davidi (Bouvier 1904) on freshwater meiofaunal assemblages. Limnologica - Ecology and Management of Inland Waters. 59. 10.1016/j.limno.2016.06.001.

Sitering

Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Malacostraca: Vurdering av Neocaridina davidi for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4645. Nedlastet 24.11.2024

Logobilde for artssiden