1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Creaserinus fodiens

Vurdering av Creaserinus fodiens (Cottle, 1863)

Storkrepser

Utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til høy risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 4

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE og potensielt høy risiko PH. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Creaserinus fodiens er en ferskvannskreps med naturlig utbredelse fra Ontario i Kanada og gjennom USA til Texas (Guiasu 2007). Arten holdes i akvarier. Den er sannsynligvis ikke importert til Norge ennå, men finnes i handelen i verden for øvrig. Artens generasjonstid er forbundet med høy usikkerhet siden generasjonstiden blant annet er temperaturavhengig.

Utbredelse i Norge

Arten er ikke observert i Norge i dag.

Arten holdes i akvarier. Den er sannsynligvis ikke importert til Norge ennå, men den finnes i handelen i verden for øvrig (Velle m.fl. 2021).

Spredningsmåter

Dyrene formerer seg i akvarier og selges eller byttes mellom privatpersoner. Etter informasjon fra akvarister holdes arten foreløpig ikke i akvarier i Norge i dag, men det kan importeres til hold i akvarier i fremtiden (Velle m.fl. 2021).

Dyr kan introduseres fra akvarier til natur dersom de tilsiktet eller utilsiktet settes ut i naturen. Hyppighet og antallet individer som slippes ut i norsk natur er forbundet med høy usikkerhet.

Videre spredning i natur vil først og fremst bestå av egenspredning, men med ukjent hastighet.

Invasjonspotensial

C. fodiens er vurdert til å ha begrensa invasjonspotensial med usikkerhet mot både moderat og lite. Arten er ikke invasiv ellers i verden og er ikke observert utenfor sitt naturlig utbredelsesområde. Den har vid naturlig utbredelse under varierende miljøforhold fra øst i USA og sør-øst i Canada, noe som tilsier at arten kan reprodusere seg i store deler av Sør Norge i løpet av de neste 50 årene.

Økologisk effekt

C. montezumae er vurdert til stor økologisk effekt. Arten er potensiell bærer av Aphanomyces astaci, som forårsaker krepsepest, og hvitflekk syndrom virus (WSSV) som forårsaker hvitflekksykdom. Disse kan føre til storskala dødelighet hos edelkreps Astacus astacus. Individer som slippes ut naturen kan potensielt spre krepsepestagens og WSSV til edelkreps, selv om individene ikke overlever i norsk natur.Det er lite informasjon tilgjengelig for hvordan C. fodiens kan påvirke økosystemer utenfor sin opprinnelige utbredelse. Generelt er ferskvannskreps antatt å være omnivore (Hill og Lodge 1995), og kan hvis de blir tallrike, påvirke akvatiske næringsnett (Momot m.fl. 1978) og annen flora og fauna via predasjon, konkurranse og endring av det fysiske habitatet (referanser i Velle m.fl. 2021).Risikoen C. fodiens utgjør som bærer av krepsepest og WSSV er uavhengig av den miljømessige risikoen arten utgjør gjennom økologiske interaksjoner. C. fodiens kan spre krepsepest og WSSV dersom den er smittet, selv om arten ikke overlever i norsk natur. Døde individer som er smittet og som er i kontakt med ferskvann kan også spre smitte i noen dager etter at individet døde.

Konklusjon

C. fodiens er vurdert til høy risiko HI (med usikkerhet mot potensielt høy risiko PH og svært høy risiko SE) på bakgrunn av begrensa invasjonspotensiale og stor økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    edelkreps
    Astacus astacus (Linnaeus, 1758)    		 Sterkt truet EN ja Aphanomyces astaci kjent for verten og fremmed 4 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    edelkreps
    Astacus astacus (Linnaeus, 1758)    		 Sterkt truet EN ja Hvitflekk syndrom virus ny for verten og fremmed 3 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:innsjøbunn av grovt organisk materiale tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:kalkrik helofyttsump tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:fast elvebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:elvesedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:humøse grunne innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:humøse dype innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    edelkreps
    Astacus astacus (Linnaeus, 1758)    		 EN - Sterkt truet ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • annet
    Stedegen art: edelkreps Astacus astacus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 EN - Sterkt truet
    nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Det er lite informasjon tilgjengelilg for hvordan C. fodiens kan påvirke økosystemer utenfor sin opprinnelige utbredelse. Generelt er ferskvannskreps antatt å være omnivore (Hill og Lodge 1995), og kan hvis de blir tallrike, påvirke akvatiske næringsnett (Momot et al. 1978).

  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer fremtidig
    • erosjonsutsatthet
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    kalkrik helofyttsump fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • erosjonsutsatthet
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    humøse grunne innsjøer fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    • erosjonsutsatthet
    		0–2
    • annet
    humøse dype innsjøer fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    • erosjonsutsatthet
    		0–2
    • annet
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    eufotisk innsjø-sedimentbunn fremtidig
    • erosjonsutsatthet
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    innsjøbunn av grovt organisk materiale fremtidig
    • erosjonsutsatthet
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    fast elvebunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    elvesedimentbunn fremtidig
    • erosjonsutsatthet
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten graver ganger i bredden av innsjøer og stillestående elver, noe som kan føre til erosjon og forhøyet turbiditet (Norrocky, 1991).

  • Økologiske effekter etter kriterium E, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Klimaendring vil føre til at temperaturen i Norge blir innenfor artens temperaturpreferanse.For parasitten (jmf. I-kriteriet) vil det være liten endring med tanke på krepsepest (A. astaci), men trolig en økt risiko for økologiske negative effekter av WSSV som kan medføre 100 % dødelighet for edelkreps ved vanntemperatur over 20 °C.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Arten vil ha størst negativ effekt dersom den etablerer bestander i områder med edelkreps.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:24 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten har naturlig utbredelse øst i USA og sørøst i Kanada (Guiasu 2007) der sommertemperaturen er noe varmere enn det man finner i Sør Norge i dag. I løpet av de neste 50 årene vil klimaet i store deler av Sør Norge være like varmt som innenfor artens nåværende utbredelse.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • erosjonsutsatthet
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • erosjonsutsatthet
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:innsjøbunn av grovt organisk materiale kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • erosjonsutsatthet
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:kalkrik helofyttsump kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • erosjonsutsatthet
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fast elvebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:elvesedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • erosjonsutsatthet
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:humøse grunne innsjøer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
  • erosjonsutsatthet
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:humøse dype innsjøer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
  • erosjonsutsatthet
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten holdes i akvarier. Den er sannsynligvis ikke importert til Norge ennå, men den finnes i handelen i verden for øvrig (Velle m.fl. 2021).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika

Arten har naturlig utbedelse fra Ontario i Kanada og gjennom USA til Texas (Guiasu 2007).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika

Ingen kjent spredning.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Guiasu, R.C. 2007. Conservation and diversity of the crayfishes of the genus Fallicambarus Hobbs, 1969 (Decapoda, Cambaridae), with an emphasis on the status of Fallicambarus fodiens (Cottle, 1863) in Canada. Crustaceana, 80(2): 207-223.
  • Hill, A. M. & Lodge, D.M. 1995. Multi-Trophic level impact of sublethal interactions between bass and omnivorous crayfish. Journal of the North American Benthological society. 14(2):306-314.
  • Momot, W. T., Gowing, H., & Jones, P. D. 1978. The dynamics of crayfish and their role in ecosystems. American Midland Naturalist, 10-35.
  • Norrocky, T.M. 1991. Observations on the ecology, reproduction and growth of the burrowing crayfish Fallicambarus (Creaserinus) fodiens (Decapoda: Cambaridae) in north-central Ohio. American Midland Naturalist 125: 75-86. https://www.jstor.org/stable/2426371?seq=5#metadata_info_tab_contents
  • Velle, G., Lennart Edsman, Charlotte Evangelista, Stein Ivar Johnsen, Martin Malmstrøm, Trude Vrålstad, Hugo de Boer, Katrine Eldegard, Kjetil Hindar, Lars Robert Hole, Johanna Järnegren, Kyrre Kausrud, Inger Måren, Erlend B. Nilsen, Eli Rueness, Eva B. Thorstad and Anders Nielsen (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of crustaceans in freshwater aquaria. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM report 2021:02, ISBN: 978-82-8259- 356-4, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.

Sitering

Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Malacostraca: Vurdering av Creaserinus fodiens for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4606. Nedlastet 23.12.2024

Logobilde for artssiden