1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Echinogammarus warpachowskyi

Vurdering av Echinogammarus warpachowskyi (Sars G.O., 1894)

Storkrepser

Utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og marint

Echinogammarus warpachowskyi er en amfipod som kan bli opp til 7 mm. Arten har en normal generasjonstid på 0,3 år (Arbaciauskas 2005), men dette antas å være lengre i Norge pga. lavere temperatur. Som mange andre Ponto-Kaspiske arter er E. warpachowskyi veldig tilpasningsdyktig i forhold til ulike miljøfaktorer. Den kan f.eks. treffes både i ferskvann og brakkvann. Den lever på forskjellige substrater i vidt forskjellige vannforekomster. Arten er omnivor og spiser ulike typer føde. E. warpachowskyi har kjønnet formering. Hvis arten etablerer seg i Norge vil reproduksjonen være begrenset til sommerhalvåret.

Utbredelse i Norge

E. warpachowskyi er ikke registrert i Norge, men arten har spredt seg til Litauen, Russland, Polen og Finland, inklusiv i Østersjøen (Holdich og Pöckl 2007, Baker m. fl. 2022). Arten vil kunne spre seg til Norge. Dersom arten etablerer seg i ferskvann Norge vil det antakelig først og fremst skje i vannforekomster i på Østlandet. I sitt opprinnelige utbredelsesområde finnes arten også i brakkvann. Dersom arten kommer til Norge, kan den kanskje også etablere seg i deltaer fra større elver også da antakelig på Østlandet.

Spredningsmåter

Spredningen av denne arten i Europa har vært mulig pga det vidt utbyggede kanalsystem mellom de store Europeiske elvene og den store båttrafikken som foregår her. I tillegg har arten blitt satt ut i Litauen og Østersjøen i forsøk på å øke fiskeproduksjonen (Baker m.fl. 2022). Både introduksjon og videre spredning tenkes primært å kunne skje som blindpassasjer med båttrafikk.    

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale, hvilket skyldes høy median levetid og ekspansjonshastighet. Det er sannsynlig at arten kan spre seg i natur i Norge i dag eller i løpet av 50 år. E. warpachowskyis høye spredningsevne, kombinert med dens store tilpasningsdyktighet for forskjellige miljøfaktorer medvirker til at arten har et høyt invasjonspotensiale.

Økologisk effekt

Arten er vurdert å ha middels økologisk effekt i denne vurdering. Det er dokumentert at E. warpachowskyi har hatt negativ innflytelse på diversiteten i områder den har spredt seg til (Arbaciauskas m.fl. 2010). Den er omnivor og spiser ulike typer føde (Berezina 2007). Det er sannsynlig at arten vil kunne påvirke naturtyper den finnes i.

Konklusjon

E. warpachowskyi er vurdert til å ha svært høy risiko SE. Dette skyldes stort invasjonspotensiale og middels økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 7 forekomster i løpet av 10 år og 7 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 7 forekomster i løpet av 10 år og 7 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 494 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Eufotisk fast innsjøbunn ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Ferskvanns-undervannseng ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Ny innsjøbunn ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Semi-naturlig eutrof innsjøbunn ja moderat begrenset andre
    • ikke valgt
    Ny sterkt endret innsjøbunn ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fast elvebunn ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Elvesedimentbunn ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast innsjøbunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Ferskvanns-undervannseng
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Ny innsjøbunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Semi-naturlig eutrof innsjøbunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Ny sterkt endret innsjøbunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fast elvebunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    E. warpachowskyi er omnivor og kan spise ulike typer føde (Berezina m. fl. 2011). Introduksjon av arten har vært forbundet med markant redusert diversitet der den har spredt seg til (Arbaciauskas m.fl. 2010).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:eufotisk fast innsjøbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:ferskvanns-undervannseng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:ny innsjøbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:semi-naturlig eutrof innsjøbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:ny sterkt endret innsjøbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:ny innsjøbunn med opphav i elvebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:fast elvebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:elvesedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Eufotisk fast innsjøbunn ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Ferskvanns-undervannseng ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Ny innsjøbunn ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Semi-naturlig eutrof innsjøbunn ja moderat begrenset andre
    • ikke valgt
    Ny sterkt endret innsjøbunn ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fast elvebunn ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Elvesedimentbunn ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse ja moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast innsjøbunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Ferskvanns-undervannseng
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Ny innsjøbunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Semi-naturlig eutrof innsjøbunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Ny sterkt endret innsjøbunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fast elvebunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    E. warpachowskyi er omnivor og kan spise ulike typer føde (Berezina m. fl. 2011). Introduksjon av arten har vært forbundet med markant redusert diversitet der den har spredt seg til (Arbaciauskas m.fl. 2010).

  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: E. warpachowskyi er omnivor og kan spise ulike typer føde (Berezina m. fl. 2007). Introduksjon av arten har vært forbundet med markant redusert diversitet der den har spredt seg til (Arbaciauskas m.fl. 2010).

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    eufotisk fast innsjøbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    ferskvanns-undervannseng fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    ny innsjøbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    semi-naturlig eutrof innsjøbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    ny sterkt endret innsjøbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    ny innsjøbunn med opphav i elvebunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    fast elvebunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    elvesedimentbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:5 Forekomstareal etter 10 år:24 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:7 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:7 Forekomstareal etter 10 år:116 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:14 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:9 Forekomstareal etter 10 år:684 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

E. warpachowskyi er ikke registrert i Norge, men arten har spredt seg til Litauen, Rusland, Polen og Finland, inklusiv i Østersjøen (Holdich og Pöckl 2007, Baker m. fl. 2022). Arten vil derfor også kunne spre seg til Norge.E. warpachowskyi er en sørlig art. En fremtidig temperaturøking i Norge som følge av klimaendringer vil antakelig fasiliterer artens etablering og spredning i Norge. Det er vanskelig på bakgrunn av eksisterende kunnskap å anslå artens potensielle forekomstareal om 50 år, men arten vil kunne spre seg til Norge. Det må forventes at arten primært vil kunne etablere seg i de sørligere delene av landet.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk fast innsjøbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ferskvanns-undervannseng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ny innsjøbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:semi-naturlig eutrof innsjøbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ny sterkt endret innsjøbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ny innsjøbunn med opphav i elvebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fast elvebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:elvesedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

E. warpachowskyi er ikke registrert i Norge, men arten har spredt seg til Litauen, Rusland, Polen og Finland, inklusiv i Østersjøen (Holdich og Pöckl 2007, Baker m. fl. 2022). Arten vil antakelig også kunne spre seg til Norge.Arten har sin opprinnelige utbredelse i Ponto-Kaspiske region. Den trives i ferskvann men tolererer også en hvis salinitet.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa

E. warpachowskyi har sin naturlige utbredelse i den Ponto-Kaspiske region (Holdich og Pöckl 2007).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa

Arten er ikke registrert i Norge.

Fra den Ponto-Kaspiske region har arten spredt seg til Litauen, Rusland, Polen og Finland, inklusiv i Østersjøen (Holdich og Pöckl 2007, Baker m. fl. 2022). Som for mange av de andre amfipoder som regnes som fremmede arter har denne spredning vært mulig pga det vidt utbyggede kanalsystem mellom de store Europeiske elvene og den store båttrafikken som foregår her. I tillegg har arten blitt satt ut i Litauen og Østersjøen i forsøk på å øke fiskeproduksjonen (Baker m. fl. 2022).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,5.

Referanser

  • Arbaciauskas, K. (2005). The distribution and local dispersal of Ponto-Caspian Peracarida in Lithuanian fresh waters with notes on Pontogammarus robustoides population establishment, abundance and impact. Oceanological and Hydrobiological Studies 34(Suppl 1): 93-113.
  • Arbaciauskas, K., V. Rakauskas, and T. Virbickas. 2010. Initial and long-term consequences of attempts to improve fish-food resources in Lithuanian waters by introducing alien peracaridan species: a retrospective overview. Journal of Applied Ichthyology 26:28–37. https://doi.org/10.1111/j.1439-0426.2010.01492.x.
  • Baker, E., C. Kramb, J. Li., and A. Bartos, 2022, Echinogammarus warpachowskyi (G.O. Sars, 1894): U.S. Geological Survey, Nonindigenous Aquatic Species Database, Gainesville, FL, and NOAA Great Lakes Aquatic Nonindigenous Species Information System, Ann Arbor, MI, https://nas.er.usgs.gov/queries/greatlakes/FactSheet.aspx?Species_ID=3614&Potential=Y&Type=2&HUCNumber=, Revision Date: 9/9/2021, Access Date: 9/19/2022
  • Berezina, N.A. 2007. Invasions of alien amphipods (Amphipoda: Gammaridea) in aquatic ecosystems of north-western Russia: pathways and consequences. Hydrobiologia 590(1):15-29.
  • Holdich, D. M., & Pöckl, M. (2007). Invasive crustaceans in European inland waters. In Biological invaders in inland waters: Profiles, distribution, and threats (pp. 29-75). Springer, Dordrecht.

Sitering

Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Malacostraca: Vurdering av Echinogammarus warpachowskyi for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4543. Nedlastet 26.11.2024

Logobilde for artssiden