Vurdering av Echinogammarus ischnus (Stebbing, 1899)
Utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og marint
Echinogammarus ischnus er en amfipod som kan bli opp til 15 mm. Arten har en normal generasjonstid på 0,5 år (Witt m.fl. 1997), men dette antas å være lengre i Norge pga. lavere temperatur. Som mange andre Ponto-Kaspiske arter er E. ischnus veldig tilpasningsdyktig i forhold til ulike miljøfaktorer. Den kan f.eks. treffes både i ferskvann og brakkvann. Den lever på forskjellige substrater i vidt forskjellige vannforekomster. Arten spiser dødt organisk materiale, substratvoksende alger og andre evertebrater. E. ischnus har kjønnet formering. Hvis arten etablerer seg i Norge vil reproduksjonen være begrenset til sommerhalvåret.
Utbredelse i Norge
E. ischnus er ikke registrert i Norge, men arten har spredt seg til store deler av Europa og til Nord-Amerika (Holdich og Pöckl, Benson m.fl. 2022) . Arten vil kunne spre seg til Norge spesielt tatt i betraktning spredningshistorikken i Europa. Dersom arten etablerer seg i ferskvann Norge vil det antakelig først og fremst skje i vannforekomster i på Østlandet. I sitt opprinnelige utbredelsesområde finnes arten også i brakkvann. Dersom arten kommer til Norge, kan den kanskje også etablerer seg i deltaer fra større elver også da antakelig på Østlandet.
Spredningsmåter
Spredningen av E. ischnus i Europa har vært mulig pga det vidt utbyggede kanalsystem mellom de store Europeiske elvene og den vidt utbredte store båttrafikken som foregår her. Arten er ganske sikkert spredt til Nord-Amerika med ballastvann (Benson m.fl. 2022).
Videre spredning skjer ved egenspredning, gjerne fasilitert ved at arten kan være blindpassasjer med transport og at arten kan spres via menneskeskapte korridorer.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale, hvilket skyldes høy median levetid og ekspansjonshastighet. Det er sannsynlig at arten kan spre seg i natur i Norge i dag eller i løpet av 50 år. E. ischnus' høye spredningsevne, kombinert med dens store tilpasningsdyktighet for forskjellige miljøfaktorer medvirker til at arten har et høyt invasjonspotensiale.
Økologisk effekt
Arten er vurdert å ha middels økologisk effekt i denne vurdering. Det er dokumentert at E. ischnus har hatt negativ innflytelse på andre arter i områder den har spredt seg til (Benson m.fl. 2022). Den spiser både dødt organisk material, substratvoksende alger og andre evertebrater (Krisp og Maier 2005, Limen m.fl. 2005). Det er derfor sannsynlig at arten vil kunne påvirke naturtyper den finnes i.
Konklusjon
E. ischnus er vurdert til å ha svært høy risiko SE. Dette skyldes stort invasjonspotensiale og middels økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 7 forekomster i løpet av 10 år og 7 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet opp mot minimum 500 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 7 forekomster i løpet av 10 år og 7 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 494 m/år.
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagSterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Eufotisk fast innsjøbunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ferskvanns-undervannseng ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ny innsjøbunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Semi-naturlig eutrof innsjøbunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ny sterkt endret innsjøbunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fast elvebunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Elvesedimentbunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast innsjøbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ferskvanns-undervannseng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ny innsjøbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eutrof innsjøbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ny sterkt endret innsjøbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast elvebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Elvesedimentbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
E. ischnus spiser dødt organisk materiale, substratvoksende alger og andre evertebrater (Krisp og Maier 2005, Limen m. fl. 2005). Det er derfor sansynlig at arten vil kunne påvirke naturtyper den finnes i.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk fast innsjøbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ferskvanns-undervannseng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ny innsjøbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:semi-naturlig eutrof innsjøbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ny sterkt endret innsjøbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ny innsjøbunn med opphav i elvebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fast elvebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:elvesedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagSterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Eufotisk fast innsjøbunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ferskvanns-undervannseng ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ny innsjøbunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Semi-naturlig eutrof innsjøbunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ny sterkt endret innsjøbunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fast elvebunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Elvesedimentbunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast innsjøbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ferskvanns-undervannseng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ny innsjøbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eutrof innsjøbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ny sterkt endret innsjøbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast elvebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Elvesedimentbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
E. ischnus spiser dødt organisk materiale, substratvoksende alger og andre evertebrater (Krisp og Maier 2005, Limen m. fl. 2005). Det er derfor sansynlig at arten vil kunne påvirke naturtyper den finnes i.
-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på over 0%. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagsterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: E. ischnus spiser dødt organisk materiale, substratvoksende alger og andre evertebrater (Krisp og Maier 2005, Limen m. fl. 2005). Det er derfor sansynlig at arten vil kunne påvirke naturtyper den finnes i.
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlageufotisk fast innsjøbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
ferskvanns-undervannseng fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
ny innsjøbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
semi-naturlig eutrof innsjøbunn fremtidig - artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- enkeltartssammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
ny sterkt endret innsjøbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
ny innsjøbunn med opphav i elvebunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
fast elvebunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
elvesedimentbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Det er en sørlig art i Europa i områder med høyere tempereturer enn i Norge. Derfor vil høyere fremtidige temperaturer i Norge antakelig fasiliterer artens etablering i Norge.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å å evaluere punktene: " Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner", " Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner" og " Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrensa utbredelse". På generelt økologisk grunnlag vil man kunne forvente at arten kan ha ulik påvirkning i naturen pga. respons på ulike miljøbetingelser innenfor deler av det potensielle forekomstareal.Arten finnes i innsjøer og elver og brakkvann.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:5 | Forekomstareal etter 10 år:24 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:7 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:7 | Forekomstareal etter 10 år:116 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:14 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:9 | Forekomstareal etter 10 år:684 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
E. ischnus er ikke registrert i Norge, men arten har spredt seg til store deler av Europa (Polen, Tyskland, Holland, Østrike og Ungarn samt Østersjøen; Holdich og Pöckl 2007) samt til Nord-Amerika (Benson m. fl. 2022). Arten vil derfor også kunne spre seg til Norge.E. ischnus er en sørlig art. En fremtidig temperaturøking i Norge som følge av klimaendringer vil antakelig fasiliterer artens etablering og spredning i Norge. Det er vanskelig på bakgrunn av eksisterende kunnskap å anslå artens potensielle forekomstareal om 50 år, men arten vil kunne spre seg til Norge spesielt tatt i betraktning spredningshistorikken i Europa. Det må forventes at arten primært vil kunne etablere seg i de sørligere delene av landet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:eufotisk fast innsjøbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ferskvanns-undervannseng | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ny innsjøbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eutrof innsjøbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ny sterkt endret innsjøbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ny innsjøbunn med opphav i elvebunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fast elvebunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:elvesedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:korridor | kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:korridor | kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: ukjent
E. ischnus er ikke registrert i Norge, men arten har spredt seg til mer nordlige deler av Europa i løpet av 1900-tallet og starten av 2000-tallet (Holdich og Pöckl 2007) samt til Nord-Amerika på 1990- og 2000-tallet. Arten vil antakelig også kunne spre seg til Norge.Arten har sin opprinnelige utbredelse i Ponto-Kaspiske region. Den trives i ferskvann men tolererer også en hvis salinitet.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
E. ischnus har sin naturlige utbredelse i den Ponto-Kaspiske region (Holdich og Pöckl 2007).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Arten er ikke registrert i Norge
Fra den Ponto-Kaspiske region har arten spredt seg til det mer nordvestlige deler av Europa, inklusiv Polen, Tyskland, Holland, Østrike og Ungarn samt Østersjøen (Holdich og Pöckl 2007). Som for mange av de andre amfipoder som regnes som fremmede arter har denne spredning vært mulig pga det vidt utbyggede kanalsystem mellom de store Europeiske elvene og den store båttrafikken som foregår her. I løpet av 1990-tallet og starten av 2000-tallet har arten også spredt seg til Nord-Amerika og da spesielt området med de store innsjøer (Cristescu m. fl. 2004, Benson m. fl. 2022).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Benson, A.J., R.M. Kipp, J. Larson, T.H. Makled, and A. Fusaro, 2022, Echinogammarus ischnus (Stebbing, 1899): U.S. Geological Survey, Nonindigenous Aquatic Species Database, Gainesville, FL, and NOAA Great Lakes Aquatic Nonindigenous Species Information System, Ann Arbor, MI, https://nas.er.usgs.gov/queries/greatlakes/FactSheet.aspx?Species_ID=23, Revision Date: 2/25/2021, Peer Review Date: 2/25/2021, Access Date: 9/13/2022
- Cristescu, M. E. A., Witt, J. D. S., Grigorovich, I. A., Hebert, P. D. N., & MacIsaac, H. J. (2004). Dispersal of the Ponto-Caspian amphipod Echinogammarus ischnus: invasion waves from the Pleistocene to the present.. Heredity, 92(3): 197-203.
- Holdich, D. M., & Pöckl, M. (2007). Invasive crustaceans in European inland waters. In Biological invaders in inland waters: Profiles, distribution, and threats (pp. 29-75). Springer, Dordrecht.
- Krisp, H., and G. Maier. 2005. Consumption of macroinvertebrates by invasive and native gammarids: a comparison. Journal of Limnology 64(1): 55-59.
- Limen, H., C.D.A. van Overdijk, and H.J. MacIsaac. 2005. Food partitioning between the amphipods Echinogammarus ischnus, Gammarus fasciatus, and Hyalella azteca as revealed by stable isotopes. Journal of Great Lakes Research 31(1): 97-104.
- Witt, J. D., Hebert, P. D., & Morton, W. B. (1997). Echinogammarus ischnus: another crustacean invader in the Laurentian Great Lakes basin. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 54(2), 264-268.
Sitering
Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Malacostraca: Vurdering av Echinogammarus ischnus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4542
