Vurdering av Obesogammarus crassus (G.O. Sars, 1894)
Utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og marint
Obesogammarus crassus er en amfipod som kan bli opp til 12 mm. Arten har en normal generasjonstid på 0,3 år (Grabowski m.fl. 2007), men dette antas å være lengre i Norge pga. lavere temperatur. Som mange andre Ponto-Kaspiske arter er O. crassus veldig tilpasningsdyktig i forhold til ulike miljøfaktorer. Den tolererer f.eks. ulik salinitet og kan også overleve ved forholdsvis lav oksygenkonsentrasjon og høye temperaturer (Holopainen m. fl. 2016, Santagata m. fl. 2008; Olenin m.fl. 2010). Den lever på forskjellige substrater i vidt forskjellige vannforekomster (Borza m. fl. 2017). Arten er omnivor og spiser ulike typer føde. O. crassus har kjønnet formering. Hvis arten etablerer seg i Norge vil reproduksjonen være begrenset til sommerhalvåret.
Utbredelse i Norge
O. crassus er ikke registrert i Norge, men arten har spredt seg til nord og vest for sitt naturlige utbredelsesområde i den Ponto-Kaspiske region (Hviterussland, Litauen, Russland, Polen, Finland, Tyskland) og finnes også i Østersjøen (Holdich og Pöckl 2007, Arbačiauskas m.fl. 2017). Arten vil kunne spre seg til Norge. Dersom arten etablerer seg i ferskvann Norge vil det antakelig først og fremst skje i vannforekomster i på Østlandet. I sitt opprinnelige utbredelsesområde finnes arten også i brakkvann. Dersom arten kommer til Norge, kan den kanskje også etablere seg i deltaer fra større elver også da antakelig på Østlandet.
Spredningsmåter
Spredningen av denne arten i Europa har vært mulig pga det vidt utbyggede kanalsystem mellom de store Europeiske elvene og den store båttrafikken som foregår her. I tillegg har arten blitt satt ut i Litauen (Arbačiauskas m. fl. 2017). Både introduksjon og videre spredning tenkes primært å kunne skje som blindpassasjer med båttrafikk.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale, hvilket skyldes høy median levetid og ekspansjonshastighet. Det er sannsynlig at arten kan spre seg i natur i Norge i dag eller i løpet av 50 år. O. crassus høye spredningsevne, kombinert med dens store tilpasningsdyktighet for forskjellige miljøfaktorer medvirker til at arten har et høyt invasjonspotensiale.
Økologisk effekt
Arten er vurdert å ha middels økologisk effekt i denne vurdering. Det er dokumentert at O. crassus har hatt negativ innflytelse på diversiteten i områder den har spredt seg til (Bij de Vaate m. fl. 2002, Zaiko m.fl. 2011). Den er omnivor og spiser ulike typer føde. Det er sannsynlig at arten vil kunne påvirke de naturlige artssamfunn og naturtyper den finnes i.
Konklusjon
O. crassus er vurdert til å ha svært høy risiko SE. Dette skyldes stort invasjonspotensiale og middels økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 7 forekomster i løpet av 10 år og 7 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 7 forekomster i løpet av 10 år og 7 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 494 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Eufotisk fast innsjøbunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ferskvanns-undervannseng ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ny innsjøbunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Semi-naturlig vannstrand-eng ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ny sterkt endret innsjøbunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fast elvebunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Elvesedimentbunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Eufotisk fast innsjøbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Ferskvanns-undervannseng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Ny innsjøbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Semi-naturlig vannstrand-eng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Ny sterkt endret innsjøbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Fast elvebunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
O. crassus kan utkonkurrere naturlig forekommende arter i områder der arten etablerer seg (Bij de Vaate m. fl. 2002). Tettheten av naturlig forekommende arter kan reduseres eller bli helt utryttet (Zaiko m. fl. 2011).
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk fast innsjøbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ferskvanns-undervannseng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ny innsjøbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:semi-naturlig vannstrand-eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ny sterkt endret innsjøbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ny innsjøbunn med opphav i elvebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fast elvebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:elvesedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Eufotisk fast innsjøbunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ferskvanns-undervannseng ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ny innsjøbunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Semi-naturlig vannstrand-eng ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ny sterkt endret innsjøbunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fast elvebunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Elvesedimentbunn ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Eufotisk fast innsjøbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Ferskvanns-undervannseng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Ny innsjøbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Semi-naturlig vannstrand-eng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Ny sterkt endret innsjøbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Fast elvebunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
O. crassus kan utkonkurrere naturlig forekommende arter i områder der arten etablerer seg (Bij de Vaate m. fl. 2002). Tettheten av naturlig forekommende arter kan reduseres eller bli helt utryttet (Zaiko m. fl. 2011).
-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagsterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: O. crassus er omnivor. Yngre stadier lever især av dødt organisk materiale og alger, mens voksen individer spiser planter og invertebrater (Bij de Vaate m. fl. 2002; Hänfling m. fl. 2011, Berezina m. fl. 2017).
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlageufotisk fast innsjøbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
ferskvanns-undervannseng fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
ny innsjøbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
semi-naturlig vannstrand-eng fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
ny sterkt endret innsjøbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
ny innsjøbunn med opphav i elvebunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
fast elvebunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
elvesedimentbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Det er en sørlig art i Europa i områder med høyere tempereturer enn i Norge. Derfor vil høyere fremtidige temperaturer i Norge antakelig fasiliterer artens etablering i Norge.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å å evaluere punktene: " Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner", " Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner" og " Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrensa utbredelse".
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:5 | Forekomstareal etter 10 år:24 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:7 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:7 | Forekomstareal etter 10 år:116 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:14 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:9 | Forekomstareal etter 10 år:684 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
O. crassus er ikke registrert i Norge, men arten har spredt seg til nord og vest for sitt naturlige utbredelsesområde i den Ponto-Kaspiske region (Hvite-Rusland, Litauen, Rusland, Polen, Finland, Tyskland) og finnes også i Østersjøen (Holdich og Pöckl 2007, Arbačiauskas m. fl. 2017). Arten vil også kunne spre seg til Norge. O. crassus er en sørlig art. En fremtidig temperaturøking i Norge som følge av klimaendringer vil antakelig fasiliterer artens etablering og spredning i Norge. Det er vanskelig på bakgrunn av eksisterende kunnskap å anslå artens potensielle forekomstareal om 50 år, men arten vil kunne spre seg til Norge. Det må forventes at arten primært vil kunne etablere seg i de sørligere delene av landet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:eufotisk fast innsjøbunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ferskvanns-undervannseng | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ny innsjøbunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig vannstrand-eng | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ny sterkt endret innsjøbunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ny innsjøbunn med opphav i elvebunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:fast elvebunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:elvesedimentbunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:korridor | kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:korridor | kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: ukjent
O. crassus er ikke registrert i Norge, men arten har spredt seg i Europa utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde til Hvite-Rusland, Litauen, Rusland, Polen, Finland, Tyskland og finnes også i Østersjøen (Holdich og Pöckl 2007, Arbačiauskas m. fl. 2017). Arten vil antakelig også kunne spre seg til Norge.Arten har sin opprinnelige utbredelse i Ponto-Kaspiske region. Den trives i ferskvann men tolererer også brakkvann.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
O. crassus har sin naturlige utbredelse i den Ponto-Kaspiske region (Holdich og Pöckl 2007).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Arten er ikke registrert i Norge
Fra den Ponto-Kaspiske region har arten spredt seg til nord og vest for sitt naturlige utbredelsesområde i den ponto-Kaspiske region (Hvite-Rusland, Litauen, Rusland, Polen, Finland, Tyskland) og finnes også i Østersjøen (Holdich og Pöckl 2007, Arbačiauskas m. fl. 2017). Som for mange av de andre amfipoder som regnes som fremmede arter har denne spredning vært mulig pga det vidt utbyggede kanalsystem mellom de store Europeiske elvene og den store båttrafikken som foregår her. I tillegg har arten blitt satt ut i Litauen (Arbačiauskas m. fl. 2017).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,5.
Referanser
- Arbačiauskas, K., Šidagytė, E., Šniaukštaitė, V., & Lesutienė, J. (2017). Range expansion of Ponto-Caspian peracaridan Crustaceans in the Baltic Sea basin and its aftermath: Lessons from Lithuania. Aquatic Ecosystem Health & Management, 20(4), 393-401.
- Berezina, N.A., A. Razinkovas-Baziukas, and A.V. Tiunov. 2017. Non-indigenous amphipods and mysids in coastal food webs of eastern Baltic Sea estuaries. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 97(3):581–590. https://doi.org/10.1017/s0025315416000643.
- Bij de Vaate A., Jazdzewski K., Ketelaars H.A.M., Gollasch S. and van der Velde G. (2002). Geographical patterns in range extension of Ponto-Caspian macroinvertebrate species in Europe. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 59,: 1159–1174.
- Borza, P., T. Huber, P. Leitner, N. Remund, and W. Graf. 2017. Success factors and future prospects of Ponto–Caspian peracarid (Crustacea: Malacostraca) invasions: Is ‘the worst over’? Biological Invasions 19:1517-1532. https://doi.org/10.1007/s10530-017-1375-7.
- Grabowski, M., K. Jazdzewski, and A. Konopacka. 2007. Alien Crustacea in Polish waters – Amphipoda. Aquatic Invasions 2(1):25–38. https://doi.org/10.3391/ai.2007.2.1.3.
- Holdich, D. M., & Pöckl, M. (2007). Invasive crustaceans in European inland waters. In Biological invaders in inland waters: Profiles, distribution, and threats (pp. 29-75). Springer, Dordrecht.
- Holopainen, R., Lehtiniemi, M., Meier, H. M., Albertsson, J., Gorokhova, E., Kotta, J., & Viitasalo, M. (2016). Impacts of changing climate on the non-indigenous invertebrates in the northern Baltic Sea by end of the twenty-first century. Biological invasions 18:10: 3015-3032.
- Hänfling, B., F. Edwards, and F. Gherardi. 2011. Invasive alien Crustacea: dispersal, establishment, impact and control. BioControl 56(4):573–595. https://doi.org/10.1007/s10526-011-9380-8.
- Olenin, S., D. Minchin, D. Daunys, and A. Zaiko. 2010. Biological pollution of aquatic ecosystems in Europe. Page 136–137 in Bulgaria, S, ed. Atlas of biodiversity risk. Pensoft Publishers.
- Santagata, S., Z.R. Gasiunaite, E. Verling, J.R. Cordell, K. Eason, J.S. Cohen, K. Bacela, G. Quilez-Badia, T.H. Johengen, D.F. Reid, and G.M. Ruiz. 2008. Effect of osmotic shock as a management strategy to reduce transfers of non-indigenous species among low-salinity ports by ships. Aquatic Invasions 3(1):61-76.
- Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.
Sitering
Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Malacostraca: Vurdering av Obesogammarus crassus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4537. Nedlastet 22.11.2024
