Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Thoracochaeta johnsoni er en springflue. Den er en liten, 3-4 millimeter lang, brun flue. Fluen legger sine egg i tangvoller hvor larvene lever av de råtnende algene. Arten er beskrevet fra Seattle, og har sannsynligvis sin opprinnelse i Nord-Amerika. I Europa ble arten først påvist i Storbritannia i 1999, og er senere også funnet i Italia.

Utbredelse i Norge

Arten er ikke kjent fra Norge, men det er ikke usannsynlig at den kan spre seg til tangvoller og lignende habitater i Sør-Norge.

Spredningsmåter

Vi vet lite om artens spredning over større avstander, men arten kan tenkes å spres med drivgods (for eksempel tang festet til trevirke, plastavfall eller lignende)

Arten har larver som utvikler seg i råtnende tang. Vi vet lite om hvordan slike organismer spres som blindpassasjerer. Man kan tenke seg at tang med larver kan følge bildekk, rekved og lignende. På den måten kan de spres over store avstander.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial med usikkerhet mot stort og begrenset. Artens estimerte mediane levetid ligger over 650 år, eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%. Artens estimerte ekspansjonshastighet ligger mellom 50 m/år og 160 m/år (beste anslag: 130 m/år). De to nærstående artene Thoracochaeta johnsoni og T. seticosta har begge sin opprinnelse i Nord-Amerika, og ble første gang oppdaget i Europa i Storbritannia i 1999. Snart 20 år etter, kan det se ut som om T. seticosta i større grad har lykkes i å etablere seg i Nord-Europa, men dette kan skyldes tilfeldigheter. Begge arter trives relativt langt nord i Stillehavet (Bristish Columbia og Japan), og kan begge utmerket godt tilpasse seg et kjølig klima.

Økologisk effekt

Arten har ingen kjente økologiske effekter. Det er ikke dokumentert effekter på andre organismer i samme livsmiljø.

Konklusjon

Thoracochaeta johnsoni er vurdert til lav risiko LO med usikkerhet mot potensielt høy risiko PH. Arten er vurdert til å ha en stort invasjonspotensial og det er ingen kjente økologiske effekter av arten.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 139 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:driftvoll tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Driftvoll nei svak begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Driftvoll
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Tangvollet representerer en rikt forekommende og lett tilgjengelig ressurs for en rekke arter av insekter og andre invertebrater. Konkurranse vil teoretisk kunne oppstå mellom T. johnsoni og andre arter i samme habitat, da kanskje særlig de stedegne artene av springfluer (Sphaeroceridae).

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Tangvoller representerer et livsmedium for en rekke terrestre og semi-marine arter, deriblant flere tovinger. dersom Thoracochaeta johnsoni lykkes i å etablere seg i Norge, kan man ikke utelukke at konkurranseforholdene endres lokalt slik at stedegne arter utkonkurreres.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten har sin naturlige forekomst i relativt varme områder av kloden, og det er naturlig å anta at mildere vintre vil kunne gi arten bedre sjanser til å overleve i marginale områder som Nord-Europa.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:20 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:44 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Basert på meget usikkert estimat med spredning andre steder i Europa.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:driftvoll kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Dødt plantemateriale i marine systemer fremtidig
tang og tare fremtidig
Døde dyr i marine systemer fremtidig

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)

Arten er knyttet til tang- og driftsvoller langs kysten, men kan også forekomme i tilknytning til annet dødt marint materiale (døde østersskall) (Mijhara et al. 1998). Vi vet svært lite om hvordan arten spres, men sannsynligvis kom den til Europa som blindpassasjer.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Arten ble opprinnelig beskrevet fra Seattle, Washington (Spuler 1925), men arten kan ha hatt en opprinnelig utbredelse som i tillegg til Nord-Amerika, også omfattet deler av Sør-Amerika. Vi kan heller ikke se bort i fra at funnene fra Japan avspeiler et opprinnelig utbredelsesområde omkring det nordlige Stillehav. Arten karakteriseres her som terrestrisk, men er utelukkende knyttet til littoral-/supralittoralsonen.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

I Nord-Amerika er arten i dag registrert fra British Columbia (Canada), California, Oregon, og Washington (USA); i Sør-Amerika fra Argentina, Chile, Mexico; og i Palaearktis er arten påvist i Storbritannia, Italia og Japan (Rohacek 2001). Det første funnet i Europa ble gjort i 1999 i Storbritannia (Skuhrava et al. 2010).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Mihara M, Kurahashi H, Itano K, Anji T, Miyazaki K, Yokoyama Y (1998). A house-frequenting case of Thoracochaeta johnsoni (Spuler) (Diptera: Sphaeroceridae). Mass breeding Migration. Control. Pest Control Research 13(2): 61-66.
  • Rohácek, J. & Marshall, S.A. (2000). A world revision of the seaweed fl y genus Thoracochaeta Duda (Diptera: Sphaeroceridae: Limosininae). Part 2: Palaearctic species. Studia Dipterologica 7: 313-372.
  • Rohacek, Jindrich (Ed.) (2001). World catalog of Sphaeroceridae (Diptera). SLEZSKÉ ZEMSKÉ MUZEUMS 414.
  • Skuhrava, M. et al. (2010). Diptera. Chapter 10. In: Roques, A. et al. (Eds.) Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4 (2): 553-602.
  • Spuler A (1925). Studies in North American Borboridae (Diptera). The Canadian Entomologist. 57 99-104, 116-124

Sitering

Gammelmo Ø, Endrestøl A, Hatteland BA, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Diptera: Vurdering av Thoracochaeta johnsoni for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/447. Nedlastet 08.11.2024