Svensk asal Scandosorbus intermedia (Ehrh.) Sennikov

Historien til svensk asal Scandosorbus intermedia i Norge er litt uklar. Den hevdes å være plantet på 1600-tallet i Nord-Trøndelag (Stjørdal: Værnes) hvor arten er omtalt av Gartner (1694), og arten er illustrert hos Pontoppidan (1752), men i begge kildene er identifikasjonen usikker. Det kan heller dreie seg om hjemlig rognasal Hedlundia hybrida (Sorbus hybrida, E. Fremstad pers. medd., Salvesen 2012, se også Grundt & Salvesen 2011). Arten er kjent dyrket i Danmark i det minste tilbake til 1600-tallet (Hartvig 2015), og det er sannsynlig at dyrkningsområdet også omfattet deler av Norge, spesielt i sørøst. Salvesen (2012) mener at det ikke er usannsynlig at arten var forvillet før 1800. Schübeler (1886-1889) omtaler den fra en rekke steder i Sør-Norge, men det er uklart om han refererer til dyrkete eller forvillede trær. Han omtaler den som viltvoksende på Voss, som det ikke finnes noe belegg fra. Fra Rogaland ("Lunde kirke") nevner Schübeler "flere gamle og store trær". Selv om svensk asal i all hovedsak er forvillet fra beplantninger i Norge, er det mulig at forekomstene i Halden og Aremark i Østfold er hjemlige. Disse forekomstene henger i så fall godt sammen med den svenske hjemlige utbredelsen av arten. Samlet sett vurderer vi det slik at svensk asal bør anses som hjemlig eller mest sannsynlig innført før 1800, og unntar den derfor fra risikovurdering.