- Fremmedartslista 2023 >
- Lepidium campestre
Vurdering av markkarse Lepidium campestre (L.) W.T.Aiton
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Markkarse Lepidium campestre er ett- til toårig, oftest det siste. Arten er stedegen i Sør-Europa og i Vest-Asia. Markkarse har frøreproduksjon og frøspredning over korte avstander. Spredning ut over dette kan skje ved hjelp av tråkk og transportmidler. Arten er innført med både ballastjord, grasfrø og korn, men denne importen synes nesten å ha stoppet opp. Markkarse har imidlertid naturalisert seg meget effektivt på grunnlendt, tørr, noe baserik mark.
Utbredelse i Norge
Markkarsesynes å ha kommet inn i første halvdel av 1800-tallet, kanskje først med grasfrø til Oslo (Munkedammen 1836 og trolig flere steder). Blytt (1874) skriver: "Ved Veikanter, i Agre, paa kunstige Enge". Men enkelte av de tidligste funnene er også gjort på velkjente, tidlige ballastplasser (f.eks. på Kråkerøy, i Gressvik og i Øra i Øf Fredrikstad og ved Akershus festning i Oslo), og nedover kysten er stordelen av tidlige funn knyttet til ballastplasser. Det første funnet knyttet til møller er fra Grim i VA Kristiansand i 1881, og deretter er arten jamt registrert ved møller og på steder der mølleavfall ble brukt (hønserier). Den relative betydningen av disse ulike innførselsmåtene (ballastjord, utenlandsk grasfrø, utenlandsk korn) gjennom tid, og opphavsområdene for de ulike, bestemmer mye av det norske mønsteret for markkarse fram til og med 1970-tallet (med mange møllefunn). Samtidig etablerte arten seg noen steder og startet egenspredning, f.eks. i Øf Fredrikstad fra ballast over på jernbanen (1890 til idag), i Oslo fra ballast og grasfrø over på tørrbakker minst fra 1860-åra, Vf Re: Langøya fra ballast til tørrbakker minst fra 1888, Te Bamble: Langesund fra ballast til tørrbakker minst fra 1896, osv. Arten har fått et stabilt utbredelsesområde på Østlandet fra Oslo-området sør til søndre Østfold og søndre Telemark, kanskje til Agder, Rogaland og Hordaland, men det tok minst 130 år før denne klimatisk tilpassete norske kjerneutbredelsen krystalliserte seg ut av svermen av innførsler (helt nord til Alta i Finnmark og ofte med en overvekt på Vestlandet der arten er blitt lite stabil). Arten har nå et rimelig stort, stabilt utbredelseområde i Norge uten vesentlige endringer over tid.
Spredningsmåter
Arten er innført med ballastjord, som forurensning i korn og grasfrø, og kanskje med transportmidler. Arten er innført med importert tømmer i Bu Hurum.
Spredning skjer ved ved tråkk, ved forflytning av jordmasser og med transportmidler (bil, tog).
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av lang median levetid, og en noe begrenset ekspansjonshastighet. Arten er etablert i en større del av Sørøst-Norge, med store og stabile bestander, men bare i svak økning med låg ekspansjonshastighet (ca. 120 m/år).
Økologisk effekt
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Arten invaderer grunnlendt kalkmark, en truet naturtype, men forekommer ikke i slike mengder at den fortrenger i noen betydelig grad.
Konklusjon
Markkarse vurderes til låg økologisk risiko, utelukkende på basis av invasjonspotensialet.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (2 160 km²) og om 50 år (3 300 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 3-9 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 123 lavt anslag 108 høyt anslag 141
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Begrenset til varmere deler av boreonemoral sone.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
---|---|---|
Forekomstareal: Kjent | I dag: 432 km2 | |
Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 1728 km2 | Fremtidig (50 år): 2900 km2 |
Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 2160 km2 | Fremtidig (50 år):3300 km2 |
Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 2592 km2 | Fremtidig (50 år):3600 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal.
Vi regner kystfylkene fra Østfold og Akershus til Hordaland som potensielt utbredelsesområde. Arten er sporadisk funnet i andre fylker (He, ST, NT, No, Tr, Fi), men er ikke kjent å ha etablert permanente bestander i disse. Forekomstareal om 50 år er basert på ekspansjonshatsigheten.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av frø (ikke mat) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av trevirke og treprodukter | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av mat | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastsand/jord | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med mennesker og deres bagasje | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
---|---|---|
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Kommet inn med ballastjord og som forurensning med grasfrø og korn, trolig hovedsakelig fra naturlig utbredelsesområde.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
Europa nord til Sør-Skandinavia, Vest-Asia.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 2.
Filvedlegg
Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
---|---|---|
Lepidium campestre tom 2021.csv | Funn tom 2021 | Last ned |
Lepidum campestre 2021.xlsx | Lepidium campestre funndata | Last ned |
Referanser
- Blytt, A. (1874). Norges Flora eller beskrivelse af de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed Angivelse af deres Udbredelse. 2. – A.W. Brøgger, Christiania. 855 pp.
Sitering
Solstad H, Hegre H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av markkarse Lepidium campestre for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/387. Nedlastet 08.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new