Arten er etablert.


Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Alpegullregn Laburnum alpinum er et 5-8 m høyt tre som formerer seg med frø. Frøene spres trolig hovedsakelig med vind (smale belger som lett flyr) og kanskje med fugl. Arten kommer fra fjellområder i Mellom- og Sør-Europa. Den er blitt plantet som prydtre siden 1700-tallet. Flertallet av angivelsene av alpegullregn er fra ulike typer skog; fra Sørøst-Norge angis edelløvskog, blandingsskog, kalkfuruskog o.l., dessuten åpne voksesteder som grasbakke, berg og skrenter samt veikanter og skrotemark. Nordafjells er arten regionalt vanlig i vei- og skogkanter og i kanten av innmark; dessuten er den funnet i gråorskog og -kratt, granskog og lyngrik furuskog, skogkanter, i bratte berg, skrenter og forbygninger. De nordligste forekomstene er på skrotemark. Både i Sørøst-Norge (bl.a. Oslo, Ak Oppegård, Ski, Bærum, Bu Lier, Drammen) og i Midt-Norge (bl.a. ST Trondheim: flere steder) er det observert renbestander, dvs. små skogholt der alpegullregn er blitt dominerende busk/tre.

Utbredelse i Norge

Alpegullregn ble først funnet som forvillet i 1899 i Te Kragerø og som etablert med bestand i 1923 i Oslo: Bygdøy, men var en meget sjelden plante i norsk natur inntil 1980-tallet da den nærmest eksploderte (i funn) på søndre Østlandet og litt senere i Trøndelag, med hovedutgangspunkter i Oslo-området, Bu Drammen og ST Trondheim. Vi antar at arten har vært mye neglisjert før 1980, at den ujamne og bratte vekstkurven er en effekt av manglende interesse for fremmede planter før 1980, men også at det har vært en bevisst kampanje for å erstatte den svært giftige gullregn L. anagyroides med den mindre giftige alpegullregn (og hybridgullregn L. x watereri). Arten er hardfør (markedsføres med H6 innland, H7 kyst). Så langt er den funnet forvillet nord til No Hadsel. Arten er i rask spredning og etablering og kan forventes å bli vanligere i de områdene der den allerede finnes. Den vil trolig også kunne utvide arealet noe innover i landet og nordover (til Sør-Troms).

Spredningsmåter

Arten er innført som hageplante. Den er dyrket i hager, parker og utsatt i naturen. Alpegullregn er nå forbudt å innføre, sette ut eller omsette i Norge, og det antas derfor at nåværende direkte import er liten eller minimal.

Noe frøspredning skjer med vind, kanskje også noe med fugl. Dette gjelder både fra hage og parker, men også videre spredning i natur fra forvillinger. Bl.a. i Bragernesåsen i Bu Drammen er arten satt ut som 'forskjønnende' tiltak.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av lang median levetid og høg (til moderat) ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten ble estimert til over 500 meter per år i fremmedartlista 2019 (gjennomsnittlig 538 meter per år), noe som tilsvarer maksimalt skår. Ekspansjonen startet trolig ikke før 1989, så analysene ble kjørt med alle funn før 1989 satt til 1989. Ekspansjonshastigheten er neppe er gått ned siden 2018, nye analyser er derfor ikke kjørt. Arten har allerede trolig over 600 forekomster og kanskje titusener av individer. Den er i markert økning og spredning til tross for at arten er forbudt å omsette.

Økologisk effekt

Arten vurderes å ha en stor økologisk effekt. Arten inntar spesielt lågurtskog på rimelig næringsrikt til kalkrikt lende og kan danne rene bestander som fortrenger alle andre vedplanter, men også truete arter. Den inntar naturtyper med sjeldne og sårbare arter og fortrenger også disse, men i begrenset omfang (foreløpig). Arten har nitrogenfiksering i røttene og endrer næringsinnholdet i jorda der den vokser, dette kan medføre endring i hele artssammensetningen av karplanter der arten vokser.

Konklusjon

Alpegullregn vurderes til svært høg økologisk risiko ut fra en kombinasjon av stort invasjonspotensial og store økologiske effekter. Gjennom strøfall og nitrogenfikserende knoller på røttene har den potensial til å endre jordsmonnets kjemi og struktur, og vegetasjonens artsammensetning der den etablerer seg. Både i skog og på grunnlendt mark vil den kunne fortrenge hjemlige arter, enkelte steder også truete og sårbare arter.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og kultivarer kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig.

Miljødirektoratet ba om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Pendulum’ til fremmedartlisten 2018. Navnet er akseptert av Royal Horticultural Society. Vi finner svært lite relevant informasjon om denne kultivaren utover at den har sterkt hengende greiner (Krüssmann 1977). Det er ikke noe som skulle tilsi at denne utgjør en annen risiko enn arten. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Laburnum alpinum har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 984 km²) og om 50 år (12 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner

    Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
    Parameter Verdi
    forekomstarealets mørketall 3-10
    modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet
    lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert

    Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
    Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
    beste anslag 538
    lavt anslag 457
    høyt anslag 643

Økologisk effekt

Arten har stor økologisk effekt (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på minimum 5%. Dette tilsvarer skår 4.
    Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    kalk- og lågurtfuruskog
    • enkeltartssammensetning
    • eutrofiering
    2-5
    • kun observasjoner fra Norge
    kalk- og lågurtfuruskog fremtidig
    • eutrofiering
    • enkeltartssammensetning
    5-10
    • annet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på minimum 5%. Dette tilsvarer skår 2.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:lågurtskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:kalklågurtskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:bærlyng-kalklågurtskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:litt tørkeutsatt høgstaudeskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:åpen grunnlendt mark Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:kalklågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:bærlyng-kalklågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:kalk- og lågurtfuruskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:kalk- og lågurtfuruskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
    Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    kalklågurtskog ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    bærlyng-kalklågurtskog ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): kalklågurtskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): bærlyng-kalklågurtskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet opp mot moderat styrke og storskala omfang). Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    kalklågurtskog ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    bærlyng-kalklågurtskog ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    lågurtskog nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): kalklågurtskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): bærlyng-kalklågurtskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): lågurtskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

    Usikkert i hvor stor grad artens evne til nitrogenfiksering vil påvirke andre arter.

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på minimum 5%. Dette tilsvarer skår 2.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    lågurtskog
    • eutrofiering
    • enkeltartssammensetning
    0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    kalklågurtskog
    • enkeltartssammensetning
    • eutrofiering
    2-5
    • kun observasjoner fra Norge
    bærlyng-kalklågurtskog
    • enkeltartssammensetning
    • eutrofiering
    2-5
    • kun observasjoner fra Norge
    litt tørkeutsatt høgstaudeskog
    • eutrofiering
    0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    åpen grunnlendt mark
    • eutrofiering
    • enkeltartssammensetning
    0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    kalklågurtskog fremtidig
    • eutrofiering
    • enkeltartssammensetning
    5-10
    • annet
    bærlyng-kalklågurtskog fremtidig
    • eutrofiering
    • enkeltartssammensetning
    5-10
    • annet
  • Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Trolig begrenset til boreonemoral og sørboreal sone.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 664 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 1992 km2 Fremtidig (50 år): 8000 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 3984 km2 Fremtidig (50 år):12000 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 5976 km2 Fremtidig (50 år):16000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.

Antatt utbredelse
Oppland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten har potensielt utbredelsesområde til Nordland, kanskje også til Troms. Forekomstareal om 50 år er beregnet av dagens areal og ekspansjonshastighet.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:lågurtskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • eutrofiering
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:kalklågurtskog kolonisert <br>areal (%):2-5 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • eutrofiering
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:bærlyng-kalklågurtskog kolonisert <br>areal (%):2-5 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • eutrofiering
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:litt tørkeutsatt høgstaudeskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • eutrofiering
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:åpen grunnlendt mark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • eutrofiering
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:kalk- og lågurtfuruskog kolonisert <br>areal (%):2-5 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • eutrofiering
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:kalklågurtskog kolonisert <br>areal (%):5-10 tydelig <br>tilstandsendring:
  • eutrofiering
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:bærlyng-kalklågurtskog kolonisert <br>areal (%):5-10 tydelig <br>tilstandsendring:
  • eutrofiering
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:kalk- og lågurtfuruskog kolonisert <br>areal (%):5-10 tydelig <br>tilstandsendring:
  • eutrofiering
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun historisk
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:ca. årlig antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra hager hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
individ i norsk natur Årstall for første observasjon:1899 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:1923 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: ukjent

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 30.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Laburnum alpinum 2021.xlsx Funn tom 2021 Last ned

Referanser

  • Krüssmann, G. (1977). Handbuch der Laubgehölze. Bind II. ISBN 3-489-62122-0: 466 pp.
  • Royal Horticultural Society http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp

Sitering

Solstad H, Hegre H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av alpegullregn Laburnum alpinum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/372