1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Impatiens glandulifera

Vurdering av kjempespringfrø Impatiens glandulifera Royle

Planter

Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er en storvokst, ettårig urt. Den formerer seg seksuelt med frø. Hos oss blir plantene sjelden mer enn 1-1.5 m høye, men både i de opprinnelige hjemtraktene i Asia og lenger sør i Europa kan den bli 4 m høy. Arten kommer fra vestlige deler av Himalaya. Her vokser den i høyder fra 1800 til 4000 m oh. Arten er selv-kompatibel, men besøkes hyppig av pollinatorer (Vervoort et al. 2011, Coakley & Petti 2021). Kjempespringfrø vokser helst på relativt næringsrik, fuktig jord, Den kan bl.a. finnes i tangvoller, strandeng (øvre/indre deler), sumper og sumpkratt, elvebredder og bekkekanter og bekkedaler, flommarkskog inkludert strandskog, dessuten i halvskygge i fuktig skog (granskog, gråor-heggeskog, vierskog) og på hugstflater. Den dukker også opp på gjengroende eng (og kan her ta fullstendig overhånd), langs grøfter og åkerkanter og andre kantsoner, og er flere steder sett i bratte, overrislete bergvegger (veiskjæringer). Den finnes også på skrotemark i vid betydning (veikanter, avfalls- og fyllplasser m.m.).

Utbredelse i Norge

Om vi ser bort fra angivelsen av forvillet kjempespringfrø på Tøyen før 1888, har spredningen av kjempespringfrø ut i norsk natur skjedd på 1900-tallet og senere. Det først funnet ble gjort i Våladalen i Notodden (Telemark) i 1940. Innen 1950 var den i tillegg kjent fra Vestfold, Hordaland og Sør-Trøndelag. I 2000 var den kjent fra alle fylker unntatt Finnmark, hvor det første funnet ble gjort i Øksfjord i Loppa i 2006. Senere er også Alta (fra 2010) kommet til.

Arten er regionalt vanlig på søndre Østlandet sørover fra midtre Oppland og søndre Hedmark, og hyppig langs kysten og i kystnære strøk nordover til Troms. Bare i Nord-Norge er det trolig snakk om langt over 1000 lokaliteter. Skoglund & Nettelbladt (2023:105) angir rundt 600 forekomster i Salten-området i Nordland.

Spredningsmåter

Importert som hageplante, men er nå forbudt å omsette i henhold til Forskrift om fremmede organismer: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-19-716/vi#vi%C2%A0

Arten ble tatt inn til England i 1839 som prydplante, og har vært dyrket i Norge siden 1846. Arten inngikk i F.C. Schübelers forsøk med dyrking i utvalgte hager, spredt over hele landet, på 1870- og 1880-tallet (Schübeler 1886-1888, 1891), Han nevner forsøksdyrking nord til No Steigen og Fi Karasjok (Schübeler 1888:448). Han oppgir dessuten selv å ha funnet den forvillet på Tøyen, "i en Kaalager, som ligger nogle Hundrede Skridt udenfor Haven" (Schübeler 1888:448). Han nevner ikke noe årstall for funnet, men det må nødvendigvis være gjort før 1888.

De aller fleste av dagens forekomster stammer fra dyrking i private hager, kanskje også i noen grad fra frøforurensning av importert plantemateriale. Arten er også funnet ved flere møller og kan ha kommet inn med importert korn. Kjempespringfrø har vært brukt som trekkplante for bier, og kan ha spedt seg videre fra slik bruk.

Kjempespringfrø setter rikelig frø. Antallet avhenger av hvor tett bestanden er, men Beerling & Perrins (1993 oppgir 700-800 frø pr. plante som vanlig. Som hos andre springfrøarter, blir frøene skutt ut, men det bidrar bare til spredning i nærmiljøet. De spres imidlertid lett i vann (Clements et al. 2008), og kan fraktes langt av gårde i bekker, elver og grøfter, eller langs innsjøer. Maurspredning er også kjent. Transport av jordmasser og hageavfall bidrar også til å spre frøene. 

Storparten av frøene spirer året etter, men en liten andel kan ifølge en tsjekkisk undersøkelse (Skálová et al. 2019) overleve i opptil fire år (og kanskje mer) i jordsmonnet, avhengig av miljøforholdene. Det rimer med en observasjon hos Beerling & Perrins (1993), som fant at frøplanter kunne dukke opp på lokaliteten halvannet år etter at planten var forsøkt utryddet - dvs. at noen frø overlevde i hvert fall to sesonger i jorden.

Nordhagen (1944) vurderte kjempespringfrø til å ha dårligere spredningsevne enn mongolspringfrø Impatiens parviflora, men i dag er det kjempespringfrø som er i kraftig spredning. Det skyldes ikke minst at kjempespringfrø blir dyrket som prydplante, noe den småblomstrete (og ikke særskilt pene) mongolspringfrø aldri blir.  

Kjempespringfrø setter rikelig frø hos oss, og danner lett store bestander på steder hvor den trives - og dem er det mange av: brakklagte engteiger, langs elver, bekker og grøfter, i nord også på indre del av tangvoller.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er stort, både når det gjelder median levetid og ekspansjonshastighet. Estimering av ekspansjonshastighet blir veldig stor, da det er tilkommet rundt 1000 nye funn i året i Artskart de senere årene.

Arten er ettårig, men kan danne store og tette bestander. Bestandsstørrelsene varierer ofte sterkt fra år til år. Den kan ett år danne frodige belter mellom f.eks. innmark og skog og langs bekker, dels også i skogbunnen, men bestandene kan være redusert til en brøkdel, eller nesten forsvunnet, i løpet av et par år. Noen bestander kan imidlertid være langlevde. Alt i alt er den fremdeles i sterk spredning. Den blir vanligere i distrikter der den allerede finnes, og dukker opp på nye steder i storparten av lavlandsområdene. Mye av spredningen har skjedd ved at mennesker har tatt med seg arten til stadig nye hager, og utviklingen videre avhenger i høy grad av hva som skjer på den fronten.

Økologisk effekt

Arten vurderes til å ha middels økologisk effekt. Effekten av kjempespringfrø på hjemlige arter er svært variabel. Der bestandene blir store og mangeårige, fører kjempspringfrø til fortrengning av andre arter, reduksjon av artsmangfold, og endret struktur i naturtypen (se oppsummering hos Helmisaari 2010). Arten er invasiv i enkelte naturtyper spesielt på flommark. Kjempespringfrø er svært konkurransesterk, og oppnår dette dels ved å spire svært tidlig, og derved komme de andre artene i forkjøpet (Skálová et al. 2019), og dels ved å skille ut kjemiske stoffer med allelopatisk effekt (Gruntman et al. 2014).

Lokalt kan den også føre til en fullstendig omdanning av tradisjonelle kulturlandskap, ved at tidligere engteiger omdannes til et mer eller mindre sammenhengende hav av kjempespringfrø. Arten har rikelig med nektar. I teorien kan dette føre til at pollinatorer foretrekker denne fremfor lokale planter, men effekten kan slå begge veier, ved at kjempespringfrø lokker flere insekter til området, og dermed også til andre arter i nærmiljøet (se Coakley & Petti 2021:5).

Konklusjon

Kjempespringfrø vurderes til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt på den hjemlige floraen, inkludert miljøer (særlig flommark) med innslag av truete arter.

Som ettårig art, med beskjeden frøbank, er kjempespringfrø i teorien lett å bekjempe. Det at et lite antall frø kan overleve flere år i jordsmonnet, tilsier at eventuell utryddelse må følges opp over flere år for å være sikker på at arten er borte. At utrydding er mulig, hjelper imidlertid ikke stort når utbredelsen er så massiv. I høyden kan man lykkes lokalt og regionalt. Et britisk anslag kom til at å fjerne kjempespringfrø fra naturen i Storbritannia ville koste et beløp svarende til et sted mellom 1 og 2 milliarder kroner - og det for en enkelt art.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (25 620 km²) og om 50 år (40 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner

    Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
    Parameter Verdi
    forekomstarealets mørketall 2-3
    modell oppdagbarhet endres én gang
    lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert

    Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
    Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
    beste anslag 1 408
    lavt anslag 1 193
    høyt anslag 1 674

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Åpen flomfastmark ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Strandeng ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    storbregneskog ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    høgstaudeskog ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Strandsumpskogsmark ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Fastmarksskogsmark ja svak storskala konkurranse om plass
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Åpen flomfastmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Strandeng
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: storbregneskog
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: høgstaudeskog
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Strandsumpskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Ifølge oppsummeringen av økologiske effekter hos Coakley & Petti (2021), har kjempespringfrø negativ effekt på livsmiljøet i jord, ikke minst for sopp. Etablering av kjempespringfrø er negativt også for invertebrater, særlig de som lever oppå bakken; både antall og diversitet blir redusert.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:storbregneskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:høgstaudeskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:strandsumpskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:kaldkilde tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:myr- og sumpskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:strandeng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:åpen flomfastmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:driftvoll tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Åpen flomfastmark ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Strandeng ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Semi-naturlig eng nei moderat storskala konkurranse om plass
    • ikke valgt
    storbregneskog ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    høgstaudeskog ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Strandsumpskogsmark ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Myr- og sumpskogsmark nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Fastmarksskogsmark ja svak storskala konkurranse om plass
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Åpen flomfastmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Strandeng
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: storbregneskog
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: høgstaudeskog
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Strandsumpskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Myr- og sumpskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Ifølge oppsummeringen av økologiske effekter hos Coakley & Petti (2021), har kjempespringfrø negativ effekt på livsmiljøet i jord, ikke minst for sopp. Etablering av kjempespringfrø er negativt også for invertebrater, særlig de som lever oppå bakken; både antall og diversitet blir redusert.

  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    strandeng fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    storbregneskog fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    høgstaudeskog fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    strandsumpskogsmark fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • erosjonsutsatthet
    		2-5
    • ikke valgt
    kaldkilde fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    myr- og sumpskogsmark fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    fastmarksskogsmark fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    åpen flomfastmark fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		2-5
    • ikke valgt
  • Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 8540 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 17080 km2 Fremtidig (50 år): 24000 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 25620 km2 Fremtidig (50 år):40000 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 34160 km2 Fremtidig (50 år):56000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Potensielt utbredelsesområde omfatter omtrent hele landet. Kjempespringfrø er påvist på tallrike lokaliteter hele veien nordover til og med Troms, mens det foreløpig bare er gjort noen få funn i Finnmark (i Alta og Loppa). Det eneste som kan hindre videre spredning, både der og ellers i landet, er at arten etter hvert har begynt å få et dårlig ord på seg, og at kommersiell omsetning er stanset, og ikke lenger tillatt (se .https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-1...). Det vil forhåpentlig begrense hageeiernes iver etter å ta den inn. Det er likevel sannsynlig at forekomstarealet vil fortsette å øke de kommende 50 år, dels med menneskers hjelp, og dels ved at den sprer seg videre på egen hånd.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:driftvoll kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:storbregneskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:høgstaudeskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:strandsumpskogsmark kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • erosjonsutsatthet
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:kaldkilde kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:myr- og sumpskogsmark kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:strandeng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:åpen flomfastmark kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
  • Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:kun historisk

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra kommersiell plantehandel hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:kun historisk
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra hager hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:som hageutkast hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: ukjent

Innført hageplante, hos oss ganske sikkert først dyrket i Botanisk hage på Tøyen i Oslo. Ifølge Schübeler (1888:448) ble arten importert til England fra Himalaya i 1839. Allerede i 1846 var den på plass på Tøyen.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia

Sør-Asia: Vest-Himalaya.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Oseania
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Impatiens glandulifera.xlsx Impatiens glandulifera.xlsx Last ned
Impatiens glandulifera.csv Script er kjørt med mørketall=3, og med innsamlingsfrekvens som kovariat. Disse verdiene er brukt.Ved kjøring med mørketallsintervall 3-10 blir hastigheten heller ekstrem: 2100 m/år (1683-2651). Last ned
Artskartzip_Impatiens glandulifera2023.zip Datagrunnlag fra Artskart 2023 Last ned
Impatiens glandulifera_2023.csv Impatiens glandulifera 2023 skript Last ned
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Beerling, D.J. & Perrins, D.M. (1993). Biological flora of the British Isles. Impatiens glandulifera Royle (Impatiens Roylei (Walp.). Journal of ecology 81: 367-381. DOI 10.2307/2261507
  • Clements, D.R., Feenstra, K.R., Jones, K. & Staniforth, R. (2008). The biology of invasive alien plants in Canada. 9. Impatiens glandulifera Royle. Canadian journal of plant scienes 88 (2): 403-417. DOI10.4141/CJPS06040
  • Coakley, S. & Petti, C. (2021). Impacts of the invasive Impatiens glandulifera: Lessons learned from one of Europe's top invasive species. Biology (Basel) 10 (7) 619: 1-14. https://doi.org/10.3390/biology10070619
  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) (2007). Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. 152. http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=172&amid=2581
  • Grundt, H.H. (2012). Kjempespringfrø Impatiens glandulifera. Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 253 http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark253.pdf
  • Gruntman, M., Pehl, A.L., Joshi, S. & Tielbörger, K. (2014). Competitive dominance of the invasive plant Impatiens glandulifera: using competitive effect and response with a vigorous neighbour. Biological invasions 16: 141-151. https://doi-org.mime.uit.no/10.1007/s10530-013-0509-9
  • Helmisaari, H. (2010). Impatiens glandulifera. NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet
  • Nordhagen, R. (1944). Bidrag til Norges flora. I. Impatiens parviflora DC., en ny ugrasplante på Vestlandet. Blyttia 2-1: 1-9.
  • Pyšek, P, Danihelka, J., Sádlo, J., Chrtek, J., Chytrý, M., Jarošik, V., Kaplan, Z., Krahulec, F., Moravcová, L., Pergl, J., Stajerová, K. & Tichý, L. (2012). Catalogue of alien plants in the Czech Republic (2nd edin): checklist update, taxonomic diversity and invasion patterns. Preslia 84: 155-225.
  • Schübeler, F.C. (1886-1889). Viridarium norvegicum: Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Culturhistorie. W.C. Fabritius & Sønner, Kristiania.
  • Schübeler, F.C. (1891). Tillæg til Viridarium norvegicum. - Det Mallingske bogtrykkeri, Kristiania.
  • Skálová, H., Moravcová, L., Čuda, J. & Pyšek, P. (2019). Seed-bank dynamics of native and invasive Impatiens species during a five-year field experiment under various environmental conditions. NeoBiota 50: 75-95. DOI 10.3897/neobiota.50.34827
  • Vervoort, A., Cawoy, V. & Jacquemart, A.-L. (2011). Comparative reproductive biology in co-occurring invasive and native impatiens species. International Journal of Plant Sciences 172: 366-377.

Sitering

Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av kjempespringfrø Impatiens glandulifera for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/355. Nedlastet 21.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: SE Svært høy risiko

Videre lesning

Forskrift om fremmede organismer

Denne arten er oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9.

Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new