Vurdering av kjempespringfrø Impatiens glandulifera Royle
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er en storvokst, ettårig urt. Den formerer seg seksuelt med frø. Hos oss blir plantene sjelden mer enn 1-1.5 m høye, men både i de opprinnelige hjemtraktene i Asia og lenger sør i Europa kan den bli 4 m høy. Arten kommer fra vestlige deler av Himalaya. Her vokser den i høyder fra 1800 til 4000 m oh. Arten er selv-kompatibel, men besøkes hyppig av pollinatorer (Vervoort et al. 2011, Coakley & Petti 2021). Kjempespringfrø vokser helst på relativt næringsrik, fuktig jord, Den kan bl.a. finnes i tangvoller, strandeng (øvre/indre deler), sumper og sumpkratt, elvebredder og bekkekanter og bekkedaler, flommarkskog inkludert strandskog, dessuten i halvskygge i fuktig skog (granskog, gråor-heggeskog, vierskog) og på hugstflater. Den dukker også opp på gjengroende eng (og kan her ta fullstendig overhånd), langs grøfter og åkerkanter og andre kantsoner, og er flere steder sett i bratte, overrislete bergvegger (veiskjæringer). Den finnes også på skrotemark i vid betydning (veikanter, avfalls- og fyllplasser m.m.).
Utbredelse i Norge
Om vi ser bort fra angivelsen av forvillet kjempespringfrø på Tøyen før 1888, har spredningen av kjempespringfrø ut i norsk natur skjedd på 1900-tallet og senere. Det først funnet ble gjort i Våladalen i Notodden (Telemark) i 1940. Innen 1950 var den i tillegg kjent fra Vestfold, Hordaland og Sør-Trøndelag. I 2000 var den kjent fra alle fylker unntatt Finnmark, hvor det første funnet ble gjort i Øksfjord i Loppa i 2006. Senere er også Alta (fra 2010) kommet til.
Arten er regionalt vanlig på søndre Østlandet sørover fra midtre Oppland og søndre Hedmark, og hyppig langs kysten og i kystnære strøk nordover til Troms. Bare i Nord-Norge er det trolig snakk om langt over 1000 lokaliteter. Skoglund & Nettelbladt (2023:105) angir rundt 600 forekomster i Salten-området i Nordland.
Spredningsmåter
Importert som hageplante, men er nå forbudt å omsette i henhold til Forskrift om fremmede organismer: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-19-716/vi#vi%C2%A0
Arten ble tatt inn til England i 1839 som prydplante, og har vært dyrket i Norge siden 1846. Arten inngikk i F.C. Schübelers forsøk med dyrking i utvalgte hager, spredt over hele landet, på 1870- og 1880-tallet (Schübeler 1886-1888, 1891), Han nevner forsøksdyrking nord til No Steigen og Fi Karasjok (Schübeler 1888:448). Han oppgir dessuten selv å ha funnet den forvillet på Tøyen, "i en Kaalager, som ligger nogle Hundrede Skridt udenfor Haven" (Schübeler 1888:448). Han nevner ikke noe årstall for funnet, men det må nødvendigvis være gjort før 1888.
De aller fleste av dagens forekomster stammer fra dyrking i private hager, kanskje også i noen grad fra frøforurensning av importert plantemateriale. Arten er også funnet ved flere møller og kan ha kommet inn med importert korn. Kjempespringfrø har vært brukt som trekkplante for bier, og kan ha spedt seg videre fra slik bruk.
Kjempespringfrø setter rikelig frø. Antallet avhenger av hvor tett bestanden er, men Beerling & Perrins (1993 oppgir 700-800 frø pr. plante som vanlig. Som hos andre springfrøarter, blir frøene skutt ut, men det bidrar bare til spredning i nærmiljøet. De spres imidlertid lett i vann (Clements et al. 2008), og kan fraktes langt av gårde i bekker, elver og grøfter, eller langs innsjøer. Maurspredning er også kjent. Transport av jordmasser og hageavfall bidrar også til å spre frøene.
Storparten av frøene spirer året etter, men en liten andel kan ifølge en tsjekkisk undersøkelse (Skálová et al. 2019) overleve i opptil fire år (og kanskje mer) i jordsmonnet, avhengig av miljøforholdene. Det rimer med en observasjon hos Beerling & Perrins (1993), som fant at frøplanter kunne dukke opp på lokaliteten halvannet år etter at planten var forsøkt utryddet - dvs. at noen frø overlevde i hvert fall to sesonger i jorden.
Nordhagen (1944) vurderte kjempespringfrø til å ha dårligere spredningsevne enn mongolspringfrø Impatiens parviflora, men i dag er det kjempespringfrø som er i kraftig spredning. Det skyldes ikke minst at kjempespringfrø blir dyrket som prydplante, noe den småblomstrete (og ikke særskilt pene) mongolspringfrø aldri blir.
Kjempespringfrø setter rikelig frø hos oss, og danner lett store bestander på steder hvor den trives - og dem er det mange av: brakklagte engteiger, langs elver, bekker og grøfter, i nord også på indre del av tangvoller.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, både når det gjelder median levetid og ekspansjonshastighet. Estimering av ekspansjonshastighet blir veldig stor, da det er tilkommet rundt 1000 nye funn i året i Artskart de senere årene.
Arten er ettårig, men kan danne store og tette bestander. Bestandsstørrelsene varierer ofte sterkt fra år til år. Den kan ett år danne frodige belter mellom f.eks. innmark og skog og langs bekker, dels også i skogbunnen, men bestandene kan være redusert til en brøkdel, eller nesten forsvunnet, i løpet av et par år. Noen bestander kan imidlertid være langlevde. Alt i alt er den fremdeles i sterk spredning. Den blir vanligere i distrikter der den allerede finnes, og dukker opp på nye steder i storparten av lavlandsområdene. Mye av spredningen har skjedd ved at mennesker har tatt med seg arten til stadig nye hager, og utviklingen videre avhenger i høy grad av hva som skjer på den fronten.
Økologisk effekt
Arten vurderes til å ha middels økologisk effekt. Effekten av kjempespringfrø på hjemlige arter er svært variabel. Der bestandene blir store og mangeårige, fører kjempspringfrø til fortrengning av andre arter, reduksjon av artsmangfold, og endret struktur i naturtypen (se oppsummering hos Helmisaari 2010). Arten er invasiv i enkelte naturtyper spesielt på flommark. Kjempespringfrø er svært konkurransesterk, og oppnår dette dels ved å spire svært tidlig, og derved komme de andre artene i forkjøpet (Skálová et al. 2019), og dels ved å skille ut kjemiske stoffer med allelopatisk effekt (Gruntman et al. 2014).
Lokalt kan den også føre til en fullstendig omdanning av tradisjonelle kulturlandskap, ved at tidligere engteiger omdannes til et mer eller mindre sammenhengende hav av kjempespringfrø. Arten har rikelig med nektar. I teorien kan dette føre til at pollinatorer foretrekker denne fremfor lokale planter, men effekten kan slå begge veier, ved at kjempespringfrø lokker flere insekter til området, og dermed også til andre arter i nærmiljøet (se Coakley & Petti 2021:5).
Konklusjon
Kjempespringfrø vurderes til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt på den hjemlige floraen, inkludert miljøer (særlig flommark) med innslag av truete arter.
Som ettårig art, med beskjeden frøbank, er kjempespringfrø i teorien lett å bekjempe. Det at et lite antall frø kan overleve flere år i jordsmonnet, tilsier at eventuell utryddelse må følges opp over flere år for å være sikker på at arten er borte. At utrydding er mulig, hjelper imidlertid ikke stort når utbredelsen er så massiv. I høyden kan man lykkes lokalt og regionalt. Et britisk anslag kom til at å fjerne kjempespringfrø fra naturen i Storbritannia ville koste et beløp svarende til et sted mellom 1 og 2 milliarder kroner - og det for en enkelt art.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (25 620 km²) og om 50 år (40 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 2-3 modell oppdagbarhet endres én gang lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 1 408 lavt anslag 1 193 høyt anslag 1 674
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagÅpen flomfastmark ja moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Strandeng ja moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
storbregneskog ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
høgstaudeskog ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Strandsumpskogsmark ja moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Fastmarksskogsmark ja svak storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen flomfastmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Strandeng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): storbregneskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): høgstaudeskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Strandsumpskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Ifølge oppsummeringen av økologiske effekter hos Coakley & Petti (2021), har kjempespringfrø negativ effekt på livsmiljøet i jord, ikke minst for sopp. Etablering av kjempespringfrø er negativt også for invertebrater, særlig de som lever oppå bakken; både antall og diversitet blir redusert.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på minimum 5%. Dette tilsvarer skår 2.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:storbregneskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:høgstaudeskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:strandsumpskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:kaldkilde Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:myr- og sumpskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:strandeng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:åpen flomfastmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:driftvoll Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagÅpen flomfastmark ja moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Strandeng ja moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Semi-naturlig eng nei moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
storbregneskog ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
høgstaudeskog ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Strandsumpskogsmark ja moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Myr- og sumpskogsmark nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Fastmarksskogsmark ja svak storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen flomfastmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Strandeng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): storbregneskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): høgstaudeskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Strandsumpskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Myr- og sumpskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Ifølge oppsummeringen av økologiske effekter hos Coakley & Petti (2021), har kjempespringfrø negativ effekt på livsmiljøet i jord, ikke minst for sopp. Etablering av kjempespringfrø er negativt også for invertebrater, særlig de som lever oppå bakken; både antall og diversitet blir redusert.
-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på over 0%. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagstrandeng fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagstorbregneskog fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
høgstaudeskog fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
strandsumpskogsmark fremtidig - artsgruppesammensetning
- erosjonsutsatthet
2-5 - ikke valgt
kaldkilde fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
myr- og sumpskogsmark fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
fastmarksskogsmark fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
åpen flomfastmark fremtidig - artsgruppesammensetning
2-5 - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 8540 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 17080 km2 | Fremtidig (50 år): 24000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 25620 km2 | Fremtidig (50 år):40000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 34160 km2 | Fremtidig (50 år):56000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Potensielt utbredelsesområde omfatter omtrent hele landet. Kjempespringfrø er påvist på tallrike lokaliteter hele veien nordover til og med Troms, mens det foreløpig bare er gjort noen få funn i Finnmark (i Alta og Loppa). Det eneste som kan hindre videre spredning, både der og ellers i landet, er at arten etter hvert har begynt å få et dårlig ord på seg, og at kommersiell omsetning er stanset, og ikke lenger tillatt (se .https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-1...). Det vil forhåpentlig begrense hageeiernes iver etter å ta den inn. Det er likevel sannsynlig at forekomstarealet vil fortsette å øke de kommende 50 år, dels med menneskers hjelp, og dels ved at den sprer seg videre på egen hånd.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:driftvoll | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:storbregneskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:høgstaudeskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:strandsumpskogsmark | kolonisert <br>areal (%):5-10 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:kaldkilde | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:myr- og sumpskogsmark | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:strandeng | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:åpen flomfastmark | kolonisert <br>areal (%):5-10 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| selvstendig reproduksjon på artens eget produksjonsareal | Årstall for første observasjon:1846 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:1940 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført hageplante, hos oss ganske sikkert først dyrket i Botanisk hage på Tøyen i Oslo. Ifølge Schübeler (1888:448) ble arten importert til England fra Himalaya i 1839. Allerede i 1846 var den på plass på Tøyen.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia
Sør-Asia: Vest-Himalaya.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Oseania
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Impatiens glandulifera.xlsx | Impatiens glandulifera.xlsx | Last ned |
| Impatiens glandulifera.csv | Script er kjørt med mørketall=3, og med innsamlingsfrekvens som kovariat. Disse verdiene er brukt.Ved kjøring med mørketallsintervall 3-10 blir hastigheten heller ekstrem: 2100 m/år (1683-2651). | Last ned |
| Artskartzip_Impatiens glandulifera2023.zip | Datagrunnlag fra Artskart 2023 | Last ned |
| Impatiens glandulifera_2023.csv | Impatiens glandulifera 2023 skript | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Beerling, D.J. & Perrins, D.M. (1993). Biological flora of the British Isles. Impatiens glandulifera Royle (Impatiens Roylei (Walp.). Journal of ecology 81: 367-381. DOI 10.2307/2261507
- Clements, D.R., Feenstra, K.R., Jones, K. & Staniforth, R. (2008). The biology of invasive alien plants in Canada. 9. Impatiens glandulifera Royle. Canadian journal of plant scienes 88 (2): 403-417. DOI10.4141/CJPS06040
- Coakley, S. & Petti, C. (2021). Impacts of the invasive Impatiens glandulifera: Lessons learned from one of Europe's top invasive species. Biology (Basel) 10 (7) 619: 1-14. https://doi.org/10.3390/biology10070619
- Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) (2007). Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. 152. http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=172&amid=2581
- Grundt, H.H. (2012). Kjempespringfrø Impatiens glandulifera. Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 253 http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark253.pdf
- Gruntman, M., Pehl, A.L., Joshi, S. & Tielbörger, K. (2014). Competitive dominance of the invasive plant Impatiens glandulifera: using competitive effect and response with a vigorous neighbour. Biological invasions 16: 141-151. https://doi-org.mime.uit.no/10.1007/s10530-013-0509-9
- Helmisaari, H. (2010). Impatiens glandulifera. NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet
- Nordhagen, R. (1944). Bidrag til Norges flora. I. Impatiens parviflora DC., en ny ugrasplante på Vestlandet. Blyttia 2-1: 1-9.
- Pyšek, P, Danihelka, J., Sádlo, J., Chrtek, J., Chytrý, M., Jarošik, V., Kaplan, Z., Krahulec, F., Moravcová, L., Pergl, J., Stajerová, K. & Tichý, L. (2012). Catalogue of alien plants in the Czech Republic (2nd edin): checklist update, taxonomic diversity and invasion patterns. Preslia 84: 155-225.
- Schübeler, F.C. (1886-1889). Viridarium norvegicum: Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Culturhistorie. W.C. Fabritius & Sønner, Kristiania.
- Schübeler, F.C. (1891). Tillæg til Viridarium norvegicum. - Det Mallingske bogtrykkeri, Kristiania.
- Skálová, H., Moravcová, L., Čuda, J. & Pyšek, P. (2019). Seed-bank dynamics of native and invasive Impatiens species during a five-year field experiment under various environmental conditions. NeoBiota 50: 75-95. DOI 10.3897/neobiota.50.34827
- Vervoort, A., Cawoy, V. & Jacquemart, A.-L. (2011). Comparative reproductive biology in co-occurring invasive and native impatiens species. International Journal of Plant Sciences 172: 366-377.
Sitering
Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av kjempespringfrø Impatiens glandulifera for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/355
Til artssiden
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9.
Forbudslista hos Lovdata.no