Vurdering av mongolspringfrø Impatiens parviflora DC.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Mongolspringfrø Impatiens parviflora er en vel 0,5 m høy urt som formerer seg med frø. Den kommer fra Sentral- og Øst-Asia. Mongolspringfrø er ettårig, og bestandene varierer i størrelse fra år til år. Den kan selvpollinere, og produserer store mengder frø, men har ingen problemer med innavl (Vervoort et al. 2011). I motsetning til det som er tilfelle for kjempespringfrø (hvor et fåtall frø kan overleve i minst 2-4 år), synes ikke frøene av mongolspringfrø å overleve i jordsmonnet lenger enn til neste sesong (Skálová et al. 2019).
Mongolspringfrø er kjent som en av de mest invaderende fremmede artene i europeiske tempererte skoger (Vervoort et al. 2011, Jarkuska et al. 2014, Wagner et al. 2019). Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt, og på relativt næringsrik, fuktig jord. Den kan også vokse på åpne, eksponerte steder, særlig ulike typer skrotemark (tømmerlagringsplasser, avfallsplasser og fyllinger), i sumper og på strandnære steder, spesielt i åpen flommark og flommarkskog. Iblant opptrer den som et uønsket innslag i rabatter, veikanter, privathager og frukthager. Mongolspringfrø kan i det hele etablere seg i et mye bredere spekter av naturtyper enn det som er tilfelle for kjempespringfrø (Pyšek et al. 2012). Den trives på samme type voksested som springfrø Impatiens noli-tangere (Vervoort & Jacquemar 2012), og kan potensielt fortrenge denne.
Utbredelse i Norge
Arten ble først funnet effektivt forvillet i Bergen i 1938, og inntil 1945 var den bare kjent fra Bergen, men med mange forekomster. I 1947 ble den funnet i Akershus: Bærum: Fornebu, trolig kommet inn med flytrafikk. Den spredte seg snart videre østover til Oslo (fra 1950) og vestover til Sollihøgda i Buskerud Hole 1957. Den kom også tidlig inn i Vest-Agder: Kristiansand (1951). Siden har den spredt seg i lavlandsområdene fra Oslofjorden til Sognefjorden i Sogn og Fjordane (med tallrike funn i Sogndal). Pr. i dag viser lokalitetene en særlig sterk opphopning i de tettbygde strøkene rundt Oslofjorden og i Bergensområdet.
Utviklingen siden forrige vurdering tyder på at arten er i ferd med å spre seg nordover. Det er fortsatt bare én kjent forekomst i Møre og Romsdal (i Kristiansund, først påvist 2014, gjenfunnet 2018), men mongolspringfrø synes nå også være i ferd med å få fotfeste i Trøndelag (første funn i Verdal 1999, tre nye funn i Inderøy og Trondheim 2020-2021).
Spredningsmåter
Mongolspringfrø ble innført som hageplante på 1800-tallet, men synes senere å være kommet inn på flere ulike vis.
Invasjonspotensial
Arten har et stort invasjonspotensial, med lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Mongolspringfrø er trolig helt avhengig av folks aktivitet for å spres regionalt, men den har mange potensielle voksesteder i kyst- og fjordstrøk og nedre dalstrøk, i det minste i Sør-Norge. Den har hatt en nokså jevn ekspansjon de siste 50 år, og har ennå ikke nådd sitt potensial. Nye funn i Trøndelag tyder på at den er på vei nordover.
Økologisk effekt
Mongolspringfrø vurderes å ha middels økologisk effekt hos oss. Arten går inn i flomskog, flomfastmark og myr-og sumpskog. Den kan danne omfattende og tette bestander. Dette kan føre til fortrengning av stedegne arter, med vårt hjemlige springfrø Impatiens noli-tangere som en utsatt art. Mongolspringfrø fører også til endringer i jordbunnsforhold. Arten er ettårig, slik at jord blottlegges og blir mer utsatt for erosjon når planten visner ned på høsten. Hos oss er den spesielt problematisk på Vestlandet.
Konklusjon
Mongolspringfrø vurderes til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og en middels økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 000 km²) og om 50 år (7 500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 342 lavt anslag 296 høyt anslag 396
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagFlomskogsmark ja svak storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Åpen flomfastmark ja svak storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Myr- og sumpskogsmark ja svak storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Flomskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Åpen flomfastmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Myr- og sumpskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
På samme vis som kjempespringfrø, skaffer mongolspringfrø seg et konkurransefortrinn på to vis: Den spirer tidlig, og kommer dermed konkurrentene i forkjøpet (Skálová et al. 2019). I tillegg benytter den seg av allelopati; den skiller ut kjemiske stoffer som svekker frøspiring og vekst hos andre arter (Jurová et al. 2019). Det bidrar til at den kan danne tette bestander, og trenge ut opprinnelige arter. .Den hører til de mest aggressive invasjonsartene lenger sør og øst i Europa. Den sprer seg både i skog (Jarkuska et al. 2014, Wagner et al. 2019) og andre miljøer, og kan trenge inn i et bredere spekter av habitater enn det som er tillfelle for kjempespringfrø. I Tsjekkia fant Pyšek et al. (2012) at mongolspringfrø kunne etablere seg i mer enn halvparten (45 av 88) av alle kartlagte habitattyper. Arten skaper bl.a. problemer i en rekke uropeiske verneområder. Det pågår av den grunn omfattende forskningsaktivitet knyttet til arten og dens spredning, bl.a. i Litauen (Jociene et al. 2022), Hviterussland (Dubovik et al. 2021), Polen (Bomanowska et al. 2019), Ukraina (Onyshchenko 2019), Slovakia, Tsjekkia ( Florianová & Münzbergová 2018, Voíijik et al. 2020) og Østerrike (Lapin et al. 2019).
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:oppdyrket varig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:avfallsdeponi o.l. tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:flomskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:åpen flomfastmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:myr- og sumpskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagFlomskogsmark ja svak storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Åpen flomfastmark ja svak storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Myr- og sumpskogsmark ja svak storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Flomskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Åpen flomfastmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Myr- og sumpskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
På samme vis som kjempespringfrø, skaffer mongolspringfrø seg et konkurransefortrinn på to vis: Den spirer tidlig, og kommer dermed konkurrentene i forkjøpet (Skálová et al. 2019). I tillegg benytter den seg av allelopati; den skiller ut kjemiske stoffer som svekker frøspiring og vekst hos andre arter (Jurová et al. 2019). Det bidrar til at den kan danne tette bestander, og trenge ut opprinnelige arter. .Den hører til de mest aggressive invasjonsartene lenger sør og øst i Europa. Den sprer seg både i skog (Jarkuska et al. 2014, Wagner et al. 2019) og andre miljøer, og kan trenge inn i et bredere spekter av habitater enn det som er tillfelle for kjempespringfrø. I Tsjekkia fant Pyšek et al. (2012) at mongolspringfrø kunne etablere seg i mer enn halvparten (45 av 88) av alle kartlagte habitattyper. Arten skaper bl.a. problemer i en rekke uropeiske verneområder. Det pågår av den grunn omfattende forskningsaktivitet knyttet til arten og dens spredning, bl.a. i Litauen (Jociene et al. 2022), Hviterussland (Dubovik et al. 2021), Polen (Bomanowska et al. 2019), Ukraina (Onyshchenko 2019), Slovakia, Tsjekkia ( Florianová & Münzbergová 2018, Voíijik et al. 2020) og Østerrike (Lapin et al. 2019).
-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagflomskogsmark fremtidig - artsgruppesammensetning
- erosjonsutsatthet
0–2 - ikke valgt
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagåpen flomfastmark fremtidig - artsgruppesammensetning
- erosjonsutsatthet
0–2 - ikke valgt
myr- og sumpskogsmark fremtidig - artsgruppesammensetning
- erosjonsutsatthet
0–2 - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 1540 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 2000 km2 | Fremtidig (50 år): 4500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 3000 km2 | Fremtidig (50 år):7500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 4000 km2 | Fremtidig (50 år):15000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Mongolspringfrø synes først og fremst å trives i mer eller mindre kystnære strøk, pr. i dag med tyngdepunkt i de tettbygde strøkene rundt Oslofjorden og i Bergens-trakten. Den har god spredningsevne, og utbredelsen vil trolig øke betydelig i de kommende 50 år. Også i Sverige har arten et klart tyngedpunkt i sør, men den forekommer på spredte lokaliteter nordover til bunnen av Bottenviken. I så måte bør den fint klare seg på tilsvarende breddegrader hos også, dvs. i Nordland. Schübelers forsøksdyrking på 1800-tallet, i hager spredt over hele landet, har riktignok ikke etterlatt seg noen spor i form av forvillete planter nordpå.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:oppdyrket varig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:avfallsdeponi o.l. | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:flomskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:åpen flomfastmark | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:myr- og sumpskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Den første, dokumenterte innførselen var til Botanisk hage i Oslo. Schübeler (1888:448) oppgir at arten ble dyrket her fra 1837, og årvisst satte frø. Senere er den trolig i hovedsak innført med ulike transportmidler, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
- Temperert tørt: Asia
Sentral-Asia: Xinjiang (Sinkiang i Kina), Kazakhstan, Kyrgyzstan, Mongolia, Sør-Sibir.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Impatiens parviflora.xlsx | Impatiens parviflora.xlsx | Last ned |
| Impatiens parviflora.csv | Script er kjørt med mørketallsintervall på 3-10 og knekkpunkt. Knekkpunkt funnet i 2004 med 6 ganger større sjanse for observasjon etterpå. Kurven antyder heller et knekkpunkt rundt 1990. | Last ned |
Referanser
- Bomanowska, A. Adamowski, W., Kirpluk, I., Otręba, A. & Rewicz, A. (2019). Invasive alien plants in Polish national parks—threats to species diversity. PeerJ 7, e8034: 1-27. DOI 10.7717/peerj.8034
- Dubovik, D.V., Sauchuk, S.S. & Zavialova, L.V. (2021). The current status of the plant invasions in Belarus. Environmental & socio-economic studies 9 (4): 14-22. DOI10.2478/environ-2021-0021
- Florianová, A. & Münzbergová, Z. (2018) Drivers of natural spread of invasive Impatiens parviflora differ between life-cycle stages. Biological invasions 20: 2121–2140. .oi.org/10.1007/s10530-018-1691-6
- Jarcuska, B., Slezak, M., Hrivnak, R., Senko, D. & Senko, D. (2016). Invasibility of alien Impatiens parviflora in temperate forest understories. Flora 224: 14-23. DOI10.1016/j.flora.2016.06.005
- Jociene, L., Stravinskaite, K., Krokaite, E., Janulioniene, R., Rekasius, T., Paulauskas, A., Marozas, V. & Kupcinskiene, E. (2022). AFLP-based genetic structure of Lithuanian populations of small balsam (Impatiens parviflora DC.) in relation to habitat characteristics. Forests 13 (8), 1228: 1-23. doi.org/10.3390/f13081228
- Jurová, J., Matouškova, M., Waja-Bonikowska,A., Kalemba, D., Renčo, M., Sedlák, V., Gogal’ová, Z., Poráčova, J., Šalamún, P. & Grul’ová, D. (2019). Potential phytotoxic effect of essential oil of non-native species Impatiens parviflora DC. Plants (Basel) 8 (7), 241: 1-12. DOI10.3390/plants8070241
- Lapin, K., Oettel, J., Steiner, H., Langmaier, M., Sustic, D., Starlinger, F., Kindermann, G.& Frank, G. (2019). Invasive alien plant species in unmanaged forest reserves, Austria. Neobiota 48: 71-96. DOI10.3897/neobiota.48.34741
- Nordhagen, R. (1944). Bidrag til Norges flora. I. Impatiens parviflora DC., en ny ugrasplante på Vestlandet. Blyttia 2-1: 1-9.
- Onyshchenko, V. (2019). Kenophytes in different forest types of Ukraine. Hacquetia 18 (2): 289-312. doi.org/10.2478/hacq-2018-0013
- Pyšek, P, Danihelka, J., Sádlo, J., Chrtek, J., Chytrý, M., Jarošik, V., Kaplan, Z., Krahulec, F., Moravcová, L., Pergl, J., Stajerová, K. & Tichý, L. (2012). Catalogue of alien plants in the Czech Republic (2nd edin): checklist update, taxonomic diversity and invasion patterns. Preslia 84: 155-225.
- Schübeler, F.C. (1886-1889). Viridarium norvegicum: Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Culturhistorie. W.C. Fabritius & Sønner, Kristiania.
- Schübeler, F.C. (1891). Tillæg til Viridarium norvegicum. - Det Mallingske bogtrykkeri, Kristiania.
- Skálová, H., Moravcová, L., Čuda, J. & Pyšek, P. (2019). Seed-bank dynamics of native and invasive Impatiens species during a five-year field experiment under various environmental conditions. NeoBiota 50: 75-95. DOI 10.3897/neobiota.50.34827
- Valkenburg, J.L.C.H., Schoenenberger, N., van de Vossenberg, B.T.L.H., Man in ‘t Veld, W.A., Westenberg, M. & Boers, E. (2019). A natural hybrid of Impatiens, in the introduced range, demonstrated by sequence analysis of the nuclear ribosomal DNA-gene repeat. Botany letters 166 (2): 144-152. doi.org/10.1080/23818107.2019.1584863
- Vervoort, A. & Jacquemart, A.-L. (2012). Habitat overlap of the invasive Impatiens parviflora DC with its native congener I. noli-tangere L. Phytocoenologia 42 (3-4): 249-257. DOI: 10.1127/0340-269X/2012/0042-0496
- Vervoort, A., Cawoy, V. & Jacquemart, A.-L. (2011). Comparative reproductive biology in co-occurring invasive and native impatiens species. International Journal of Plant Sciences 172: 366-377.
- Vojík, M., Sádlo, J., , Petřík, P., Pyšek, P., Man, M. & Pergl, J. (2020). Two faces of parks: sources of invasion and habitat for threatened native plants. Preslia 92 (4): 353-373. doi.org/10.23855/preslia.2020.353
- Wagner, V., Chytry, M., Jimenez-Alfaro, B.,Pergl, J., Hennekens, S., Biurrun, I., Knollova, I., Berg, C., Vassilev, K., Rodwell, J.S., Skvorc, Z., Jandt, U., Ewald, J., Jansen, F., Tsiripidis, I., Botta-Dukat, Z., Casella, L., Attorre, F., Rasomavicius, V., Custerevska, R., Schaminee, J.H.; Brunet, J., Lenoir, J., Svenning, J.-C.; Kacki, Z., Petrasova-Sibikova, M., Silc, U., Garcia-Mijangos, I. Campos, J.A., Fernandez-Gonzalez, F., Wohlgemuth, T., Onyshchenko, V. & Pysek, P. (2019): Alien plant invasions in European woodlands. Diversity and distributions 23 (9): 969-981. DOI10.1111/ddi.12592
Sitering
Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av mongolspringfrø Impatiens parviflora for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/354. Nedlastet 21.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no