1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Vespa velutina

Vurdering av Vespa velutina

Vepser

Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO og høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Vespa velutina er en relativt stor sosial stikkeveps med asiatisk opprinnelse som anlegger bol i løvtrær og i menneskeskapte strukturer som f.eks . bygninger. I bolene kan det være hundrevis av veps, og disse er rovdyr. Arten ble første gang påvist i Frankrike i 2004, og har siden spredt seg over store områder på kontinentet. I Europa har man sett at disse predaterer relativt hardt på honningbier spesielt, men også fluer og andre sosiale stikkeveps (Rome et al. 2021).

Utbredelse i Norge

Dersom arten lykkes i å etablere seg i løpet av de neste 50 år, er det sannsynlig at den vil spre seg til de varmeste og tørreste lokalitetene sør i landet som områdene rundt Oslofjorden og nedover Sørlandskysten. Trolig vil de første bolene oppdages i parker/kirkegårder eller lignende områder nær importstedet.

Spredningsmåter

Arten vil sannsynligvis ha en utilsiktet introduksjon som blindpassasjer i last fra Europa, når den kommer. En parret vepsedronning i overvintringsmodus på et skjult sted i en last, vil kunne våkne opp i Norge og etablere en koloni. Det skal derimot ikke utelukkes at den kan spre seg naturlig via Sverige i løpet av de neste 50 år.

Et vepsebol kan produsere et hundretalls av nye vepsedronninger og har derfor et stort spredningspotensiale ved at disse flyr ut og etablerer nye bol.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat. Ved økende utbredelse i Europa, øker sjansene for at arten kommer til Norge. Det er fortsatt en klimatisk barriere fra kontinentet og opp til Norge som arten må tilpasse seg dersom vi skal få en etablering. Høyere temperaturer, milde vintre vil favorisere slike arter som vil trekke lenger nordover. Økende nedbør derimot, vil gjøre denne arten mer sårbar pga en mer åpen bolplasseringen ift sin slektning Vespa crabro som har bolet skjult.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til ingen kjent effekt, men usikkerhet til liten.

Konklusjon

Vespa velutina er vurdert til Potensielt høy risiko (PH) med usikkerhet mot Lav risiko (LO) og Høy risiko (HI). Dette er basert på et stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat, og ingen kjent økologisk effekt med usikkerhet mot liten. Med varmere klima er det mulig at asiatisk geithams (Vespa velutina) kan etablere seg til Norge.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 163 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Utifra kvalifisert gjetning vil det kunne forventes en konkurranse mellom Vespa crabro (geithams), Vespa velutina og Dolichovespula media (buskveps). V. crabro danner bol i hulheter som trær, fuglekasser eller andre menneskepåvirkete steder. V. velutina kan danne fritthengende og eksponerte bol høyt oppe i trær, slik som buskvepsen gjør i mer eller mindre grad. Det vil si at bolplass nødvendigvis ikke vil være et konkurranseområde for disse artene, men derimot næringstilgang. Alle sosiale stikkevepsarter er rovdyr og kjent for å konsumere store mengder insekter. Spesielt bisamfunn kan bli hardt utsatt for angrep av både Vespa crabro og Vespa velutina. En studie fra Frankrike viste at fordelingen av dietten hos V. velutina besto hovedsaklig av honningbier (38%), fluer (30% ) og sosiale stikkeveps (20%). Resten av dietten som ble identifisert fordelte seg på 159 arter (Rome et al. 2021).

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

    Ettersom V. velutina er et rovdyr som tar andre insekter, kan man ikke utelukke at truede arter og nøkkelarter i et område vil bli påvirket av en stor koloni i nærheten.

  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    geithams
    Vespa crabro Linnaeus, 1758    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om mat
    • annet
    buskveps
    Dolichovespula media (Retzius, 1783)    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • annet
    engveps
    Dolichovespula saxonica (Fabricius, 1793)    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: geithams Vespa crabro Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    Stedegen art: buskveps Dolichovespula media (Retzius, 1783)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    Stedegen art: engveps Dolichovespula saxonica (Fabricius, 1793)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Utifra kvalifisert gjetning vil det kunne forventes en konkurranse mellom Vespa crabro (geithams), Vespa velutina og Dolichovespula media (buskveps). V. crabro danner bol i hulheter som trær, fuglekasser eller andre menneskepåvirkete steder. V. velutina kan danne fritthengende og eksponerte bol høyt oppe i trær, slik som buskvepsen gjør i mer eller mindre grad. Det vil si at bolplass nødvendigvis ikke vil være et konkurranseområde for disse artene, men derimot næringstilgang. Alle sosiale stikkevepsarter er rovdyr og kjent for å konsumere store mengder insekter. Spesielt bisamfunn kan bli hardt utsatt for angrep av både Vespa crabro og Vespa velutina. En studie fra Frankrike viste at fordelingen av dietten hos V. velutina besto hovedsaklig av honningbier (38%), fluer (30% ) og sosiale stikkeveps (20%). Resten av dietten som ble identifisert fordelte seg på 159 arter (Rome et al. 2021).

  • Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Pågående og/eller forventede klimaendringer vil trolig styrke mulighetene for at arten kan etablere seg pga høyere temperaturer og lavere vinterdødelighet. Den økologisk effekten er ikke kjent, men det antas at denne arten vil ha størst påvirkning på honningbier. Likevel kan man ikke utelukke påvirkning på andre arter i et område.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:24 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:44 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Dersom arten lykkes i å etablere seg i løpet av de neste 50 år, er det sannsynlig at den vil spre seg til de varmeste og tørreste lokalitetene sør i landet som områdene rundt Oslofjorden og nedover Sørlandskysten.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
bladverk og reproduktive deler av lauvtrær Vespa velutina nigrithorax de Buysson, 1905 fremtidig
sterkt modifisert ved innendørs Vespa velutina nigrithorax de Buysson, 1905 fremtidig
sterkt modifisert ved utendørs Vespa velutina nigrithorax de Buysson, 1905 fremtidig

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med maskiner/utstyr hyppighet:ukjent antall individer:1 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med container/last hyppighet:ukjent antall individer:1 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med emballasje hyppighet:ukjent antall individer:1 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Antakeligvis vil en introduksjon skje via et av de andre landene i Europa.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk uspesifisert: Asia
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia
  • Subtropisk fuktig: Asia
  • Subtropisk tørt: Asia
  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia
  • Tropisk: Asia

Vespa velutina har sin naturlige utbredelse i Sentral- og Sørøst Asia, fra Afghanistan i nordvest til Indonesia i sørøst (Arca et al. 2015).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Temperert tørt: Asia og Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
  • Subtropisk fuktig: Asia og Europa
  • Subtropisk tørt: Asia
  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia
  • Tropisk: Asia

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Arca, M., Mougel, F., Guillemaud, T., Dupas, S., Rome, Q., Perrard, A., Muller, F., Fossoud, A., Capdevielle-Dulac, C., Torres-Leguizamon, M., Chen, X. X., Tan, J. L., Jung, C., Villemant, C., Arnold, G., Silvain, J. F., (2015). Reconstructing the invasion and the demographic history of the yellow-legged hornet, Vespa velutina, in Europe. Biological Invasions 17(8): 2357-2371. http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs10530-015-0880-9 doi: 10.1007/s10530-015-0880-9
  • CABI (2017). Vespa velutina (Asian Hornet). In: Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. www.cabi.org/isc. http://www.cabi.org/isc/datasheet/109164
  • Fabricius Kristiansen, Lotta (2013). Spana efter den invasiva sammetsgetingen Vespa velutina. Fauna & Flora 108 (4): 2-5. https://www.jordbruksverket.se/download/18.37e9ac46144f41921cd273e4/1406554874817/Sammetsgeting_Webb+201407.pdf
  • Keeling, Matt J., Franklin, Daniel N., Datta, Samik, Brown, Mike A. & Budge, Giles E. (2017). Predicting the spread of the Asian hornet (Vespa velutina) following its incursion into Great Britain. Scientific Reports 7: 6240: 1-7. DOI:10.1038/s41598-017-06212-0
  • Rome, Q., Perrard, A., Muller, F., Fontaine, C., Quilès, A., Zuccon, D. & Claire Villemant, C. (2021). Not just honeybees: predatory habits of Vespa velutina (Hymenoptera: Vespidae) in France. Annales de la Société entomologique de France 57: 1-11.
  • VKM, Katrine Eldegard, Daniel Flø, Lawrence Kirkendall, Martin Malmstrøm, Anders Nielsen, Claus Rasmussen, Hugo de Boer, Kjetil Hindar, Johanna Jarnegren, Kyrre Kausrud, Eli Rueness, Eva B. Thorstad and Gaute Velle. (2022). Assessment of the risks to honey bees and biodiversity in Norway posed by the predatory wasp species Vespa velutina and V. mandarinia. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report ISBN: 978-82-8259-386-1, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM) 3: 129.

Sitering

Staverløkk A, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK og Åström S (2023). Hymenoptera: Vurdering av Vespa velutina for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3404. Nedlastet 22.12.2024

Logobilde for artssiden