Vurdering av Pulvinaria floccifera (Westwood, 1870)
Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO og høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Skjoldlusa Pulvinaria floccifera er opprinnelig fra Middelhavsområdet, men er nå spredt til store deler av kloden (Kosztarab & Kozár 1988). I følge Kosztarab & Kozár (1988) hovedsakelig i drivhus i Europa, men de senere år har den dukket opp i større og større grad på friland og kan overvintre ute (f.eks. Jansen 2000, Gertsson 2005, Logowska et al. 2017). Den er svært polyfag og funnet på en rekke plantearter. Den er ofte funnet på kamelia (Camellia), men også på rododendron, kristhorn, barlind og bærlyng (Jansen 2000, Fonneland & Larsen 2018).
Utbredelse i Norge
Arten ble først påvist i Norge i 1924 i drivhus på kamelia, senere i drivhus fra Bergen i 1992 på kristhorn (Fjelddalen 1996).Arten er påvist første gang utendørs i Norge i 2018 (Fonneland & Larsen 2018), og den er påvist årlig etter det (Fonneland, I.L. pers. medd.). Den er påvist på en rekke lokaliteter fra Sørlandet og Vestlandet (Fonneland & Larsen 2018).
Spredningsmåter
Arten vil trolig kunne importeres til Norge med hageplanter, selv om dette ikke er dokumentert. Det er forøvrig dokumentert fra andre land (Logowska et al. 2018).
Arten vil kunne introduseres til norsk natur gjennom flytting og utplanting av hageplanter.
Arten vil kunne spres i norsk natur med flytting og utplanting av hageplanter, samt at den kan spre seg til nærliggende stedegne planter med egenspredning (Fonneland & Larsen 2018). Den vil trolig også kunne spre seg over lengre avstander med vind og eventuelt fugl.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til over 650 år på forventet kolonisering med en ekspansjonshastighet på 160 - 499 m/år. Vi antar her at arten vi blir introdusert i stadig større omfang med importerte planter, og at den også vil kunne gå over på stedegne planter. Vi er noe usikre på artens klimatiske begrensninger, men vi antar at klimaendringen vil gjøre at denne arten stadig kan kolonisere større deler av Norge de neste 50 årene.
Økologisk effekt
Arten er hovedsakelig påvist i urbane miljøer og hager, hovedsakelig på hageplanter som rododendron og barlind. Jansen (2000) rapporterte derimot om funn av denne arten på bærlyng (Vaccinium) i skog i Nederland. Det er også observert i Norge at denne arten kan gå over fra hageplanter til bærlyng og andre stedegne planter (Fonneland & Larsen 2018). Vi vurdere artens økologiske effekt til ingen kjent, men med usikkerhet mot liten gitt at den vil kunne gå over på for eksempel blåbær.
Konklusjon
Skjoldlusa Pulvinaria floccifera vurderes til potensiell høy risiko (PH) basert på stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (60 km²) og om 50 år (500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (60 km2) og om 50 år (500 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 164 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:plener, parker og liknende Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:blomsterbed og liknende Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:blåbærskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:bærlyngskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:bærlyng-kalklågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på fraværende (med usikkerhet opp mot svak styrke og begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 1.
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Vi anser blåbær som en nøkkelart i skog.
-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagblåbær
Vaccinium myrtillus L.LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
tyttebær
Vaccinium vitis-idaea L.LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
kristtorn
Ilex aquifolium L.LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi - kun observasjoner fra Norge
lerkespore
Corydalis intermedia (L.) MératLC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi - kun observasjoner fra Norge
Stedegen art: blåbær Vaccinium myrtillus L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: tyttebær Vaccinium vitis-idaea L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: kristtorn Ilex aquifolium L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Stedegen art: lerkespore Corydalis intermedia (L.) Mérat Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 16 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 40 km2 | Fremtidig (50 år): 400 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 60 km2 | Fremtidig (50 år):500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 80 km2 | Fremtidig (50 år):600 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
Antatt utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Hordaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:plener, parker og liknende | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:blomsterbed og liknende | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:blåbærskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:bærlyngskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:bærlyng-kalklågurtskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| tofrøbladete | nå | |
| "bladverk og reproduktive deler av lyng, lianer og småbusker" | Vaccinium myrtillus L. blåbær | nå |
| "bladverk og reproduktive deler av lyng, lianer og småbusker" | Rhododendron ponticum ponticum | nå |
| "bladverk og reproduktive deler av lyng, lianer og småbusker" | Ilex aquifolium L. kristtorn | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av dyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Asia
- Subtropisk tørt: Asia
- Tropisk: Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Det er litt gjentning på hvilke regioner den er utbredt. Den oppgis i litteraturen som vanlig utbredt over hele verden. Det er usikkert hvor mye av dette som er innendør, og hvor mye som er på friland.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Fjelddalen, Jac. (1996). Skjoldlus (Coccinea, Hom.) i Norge. Insekt-Nytt 21 (3): 4-25.
- Fonneland, I.-L. & Larsen, O.J. 2018. Skjoldlus på Rhododendron påvist i Norge. Lapprosen 3: 6–10.
- Gertsson, C-A. 2005. Nya arter och nya landskapsfynd av sköldlöss från Sverige fram till år 2004. Entomologisk Tidskrift 126 (1-2): 35-42.
- Jansen MGM (2000). The species of Pulvinaria in the Netherlands (Hemiptera: Coccidae). Entomol Ber 60: 1-11.
- Kosztarab, M. & Kozár, F. 1988. Scale insects of central Europe. Akadémiai Kiadó. Budapest. 455 pp.
- Logowska, B., Golan, K., Kmiec, K., Kot, I., Gorska-Drabik, E. & Goliszek, K. 2017. The phenology of Pulvinaria floccifera Westwood (Hemiptera: Coccomorpha: Coccidae), a new invasive pest on ornamentals outdoors in Poland. Turkish Journal of Zoology, 41: 113-118.
Sitering
Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Hemiptera: Vurdering av Pulvinaria floccifera for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3363
