Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Codium parvulum er ein lys grøn og forgreina grønalge som liknar på pollpryd (Codium fragile). Arten blir opptil 13 cm lang og veks på hardbotn og sedimentbotn på djupner mellom 1- 30 m djup. Arten er òg observert ilanddrevet på strend og i fjørepyttar. Det er generelt lite informasjon om levesett, temperatur og toleransegrenser for arten.

Utbredelse i Norge

Codium parvulum er ikkje påvist i Norge, men kan få ei utbreiing langs kysten i Sør-Norge og Skagerrak dersom den klarar å etablere seg her.

Spredningsmåter

Codium parvulum er antatt introdusert til Middelhavet gjennom Suezkanalen, men det er ikkje kjent kva som var vektoren til introduksjonen.  Mest truleg via ballastvatn eller som påvekst på fartøy, men også mogleg via fiskeutstyr eller drivande på menneskeskapt drivggods. Moglegheiten for at arten tidlegare er oversett og ikkje introdusert i Middelhavet vert ikkje utelukka (Israel mfl. 2010). Det er usikkert om arten kan ha eigenspredning, då det er ikkje kjent kva temperaturtoleranse arten har. 

Codium parvulum kan ha vidare spreiing som påvekst på fartøy, fiskeutstyr eller drivande på menneskeskapt drivgods. Det er usikkert om arten kan ha eigenspredning, då det er ikkje kjent kva temperaturtoleranse arten har.

Invasjonspotensial

Codium parvulum er vurdert til å ha eit begrensa invasjonspotensial med usikkerheit mot moderat og lite invasjonspotensial. Basert på at arten har naturleg utbreiing i Raudehavet og det Indiske hav, er truleg arten varmekjær. Det er imidlertid lite informasjon om levesett, temperatur og toleransegrenser for arten og det er difor vanskeleg å angje korleis arten vil spreie seg dersom den etablerer seg i Norge. Arten har sidan introduksjonen i Middelhavet i 2004 spreidd seg langs kysten frå Israel til Syria.

Økologisk effekt

Arten er vurdert å ha ingen kjent økologisk effekt. I Middelhavet er det kjent at C. parvulum fortrengjer andre artar og endrar marine økosystem. Det er ikkje kjent kva temperaturtoleranse arten har og på det grunnlag er det vanskelig å vurdere kva den økologiske effekten vil vere i Norge. Basert på dagens kunnskapsgrunnlag og at arten har si naturlege utbreiing i Raudehavet og det Indiske hav, er det antatt at den vil ha liten økologisk effekt dersom den klarar å etablere seg i framtida.

Konklusjon

Codium parvulum er vurdert til låg risiko LO, med usikkerheit mot ingen kjent risiko (NK). Invasjonspotensialet er vurdert til begrensa, med usikkerheit mot lite og moderat invasjonspotensial. Arten er vurdert å ha ingen kjend økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • kun observasjoner fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    I Middelhavet fortrengjer C. parvulum andre artar og endrar det marine økosystemet der den er etablert. Det er ikkje kjent kva temperaturtoleranse arten har og på det grunnlag er det vanskelig å vurdere kva den økologiske effekten vil vere i Norge. Basert på dagens kunnskapsgrunnlag og at arten har si naturlege utbreiing i Raudehavet og det Indiske hav, er det antatt at den vil ha liten økologisk effekt dersom den klarar å etablere seg.

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • kun observasjoner fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten er truleg varmekjær og vil vere meir konkurransedyktig ved auka sjøtemperaturar.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er truleg varmekjær og dersom den greier å etablere seg i Norge vil det truleg vere langs kysten i Sør- Norge og Skagerrak.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • kun observasjoner fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten er ikkje registrert i Norge

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Codium parvulum er ikkje registrert i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Indiahavet tropisk

Codium parvulum har naturleg utbreiing i Raudehavet og det Indiske hav (Israel mfl. 2010).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Middelhavet
  • Indiahavet tropisk
  • Indiahavet sørlig

Codium parvulum har blitt introdusert til Middelhavet gjennom Suezkanalen og vart først funne ilanddrevet i Israel i 2004 (Israel mfl. 2010). I følge Algaebase har arten har i tida fram mot 2015 vore tilsynelatande avgrensa til Israel (Guiry & Guiry 2022). Publikasjonar sidan har imidlertid vist til at C. parvulum vart påvist i Libanon i 2008 og er no vanleg langs kysten frå 1 - 35 m djup. I Syria vart den påvist i 2013 (Abbas 2015, Einav & Israel 2022). Det er ingen nyare registreringar i GBIF sidan 2015. Det er nokre eldre registreringar frå 1962 i Tanzania og Mauritius.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Abbas, A., 2015. Three new records of marine green al-gae (Bryopsidales, Chlorophyta) from the Syrian coast. Tishreen University Journal for Research and Scientic Studies - Biological Sciences Series, 73 (1), 23-37.
  • Bitar, G., Ramos-Esplá, A.A., Ocaña, O., Sghaier, Y.R., Forcada, A., Valle, C., El.Shaer, H. & Verlaque, M. (2017). The introduced marine macroflora of Lebanon and its distribution on the Levantine coast. Mediterranean Marine Science 18(1): 138-155, 28 figs, 2 tables.
  • Codium parvulum (Bory ex Audouin) P.C.Silva in GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy. Checklist dataset https://doi.org/10.15468/39omei accessed via GBIF.org on 2022-09-18.
  • Einav, R. & Israel, A. (2022). An updated checklist of seaweeds and seagrasses from the Syrian Mediterranean Sea coast. Israel Journal of Plant Sciences 00: [1-11], 4 tables.
  • G.M. Guiry in Guiry, M.D. & Guiry, G.M. 02 September 2020. AlgaeBase. World-wide electronic publication, National University of Ireland, Galway. https://www.algaebase.org; searched on 18 September 2022
  • Israel, Alvaro & Einav, Rachel & Silva, Paul & Paz, Guy & Chacana, Max & Douek, Jacob. (2010). First report of the seaweed Codium parvulum (Chlorophyta) in Mediterranean waters: Recent blooms on the northern shores of Israel. Phycologia 49: 107-111.

Sitering

Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Chlorophyta: Vurdering av Codium parvulum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3218. Nedlastet 22.11.2024