Vurdering av kongekrabbe Paralithodes camtschaticus (Tilesius, 1815)
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer på Svalbard.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) er en av fem arter i samme slekt. Det er en relativ stor krabbeart som kan bli 7-8 kg og 20-23 cm skjoldlengde (Hjelset mfl. 2009). På russisk kalles arten for kamtsjatkakrabben, mens det engelske navnet er "red king crab". Kongekrabbe finnes naturlig i det nordlige Stillehavet, Okotosk og Japanhavet og Beringhavet (Sundet 2014). Kongekrabben er en kaldtvannsart og tåler temperaturer fra -1,6 opp til 18 ºC. Optimumstemperaturen ligger i intervallet 2-7 ºC, avhengig av livssyklusstadiet. Arten finnes fra et par meters dyp og ned til 500 m, avhengig av alder, kjønn og årstid. De unge krabbene trives best på grov grus eller steinete underlag, mens de voksne individene foretrekker sand- og mudderbunn (Fuhrmann mfl. 2006, Oug mfl. 2010). Klekking, gyting og paring skjer i april og mai på forholdsvis grunt vann (10-30 m) (Hjelset mfl. 2009). En hunnkrabbe gyter normalt mellom 100.000 og 400.000 egg avhengig av ryggskjoldlengden, og utvikling av embryoet tar ca. 11 måneder. Viktigste byttedyrgruppene er børstemark, små muslinger, kråkeboller og fisk (Sundet 2014).
Utbredelse på Svalbard
Kongekrabbe er ikke observert på Svalbard og framtidig utbredelse er svært usikker.
Kongekrabben ble først påvist i Varanger i 1977 og har siden etablert seg langs kysten. Populasjonen økte sterkt fra midten av 1990-tallet og har siden holdt seg høy i øst-Finnmark (Sundet 2014). Kongekrabben har gradvis spredt seg vestover langs finnmarkskysten og noe utover i havet. Langs kysten av Finnmark er den vanlig forekommende innenfor ca 12 - 15 nm fra land. Øst for Nordkapp er det til dels høye tettheter siden dette er et område for kommersielt fiske, mens forekomstene er mindre vest for Nordkapp på grunn av det frie fisket.
Kongekrabbe er ikke funnet på Svalbard.
Spredningsmåter
Spredningen nordover til Svalbard kan skje både ved larvedrift og ved vandring av voksne individer. Det kan også tenkes at larver kan spres som påvekst på fartøy. Spredning via ballastvann er mindre sannsynlig pga gjeldende regelverk.
Kongekrabbe har mulighet til å spre seg videre fra etableringsstedet.
Invasjonspotensial
Kongekrabbe er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial, med usikkerhet ned, på grunn av artens moderate median levetid. Kongekrabbens høye reproduksjonspotensiale og store spredningshastighet gjør at den raskt koloniserer nye områder. En stor del av dybdeintervallet der kongekrabben helst oppholder seg, består i Svalbardområdet av bløtbunn. Det er derfor tenkelig at en større andel av utbredelsesområdet blir kolonisert.
Økologisk effekt
Kongekrabbe er vurdert til å ha middels økologisk effekt. Kongekrabbens effekter på bunnfaunaen har vist at den har en såkalt "topdown"-effekt som bidrar til at en rekke organismer på bløtbunn er redusert eller helt borte fra områder hvor krabben har oppholdt seg i store mengder over lang tid (Fuhrmann 2017, Oug mfl. 2010). Dette gjelder spesielt pigghuder, børstemark og større muslinger. Bunnsamfunnene på gruntområdene rundt Svalbard antas å være mindre robuste for ytre påvirkninger enn lenger sør. Derfor antas krabben å kunne påvirke en større andel av naturtypen.
Konklusjon
Kongekrabbe er vurdert til svært høy risiko SE, med usikkerhet til høyt risiko (HI). Arten har høy reproduksjonspotensiale og stor spredningshastighet og en stor del av områdene rundt Svalbard består av bløtbunn som antas å være mindre robuste for ytre påvirkninger enn bløtbunn lenger sør.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 185 m/år.
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
G. Effekter på øvrige naturtyper på minimum 10%. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlageufotisk marin sedimentbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- annen tilstandsendring
10-20 - ikke valgt
afotisk marin sedimentbunn fremtidig - artsgruppesammensetning
- annen tilstandsendring
10-20 - ikke valgt
eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig - artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
5-10 - ikke valgt
afotisk fast saltvannsbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
5-10 - ikke valgt
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på minimum 10%. Dette tilsvarer skår 3.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:afotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:afotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagEufotisk marin sedimentbunn nei moderat storskala predasjon - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Afotisk marin sedimentbunn nei moderat storskala predasjon - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Afotisk marin sedimentbunn nei moderat storskala konkurranse om mat - ikke valgt
Eufotisk fast saltvannsbunn nei moderat storskala konkurranse om mat - ikke valgt
Afotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om mat - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk marin sedimentbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Afotisk marin sedimentbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Afotisk marin sedimentbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast saltvannsbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Afotisk fast saltvannsbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Kongekrabben er en kaldtvannsart som ser ut til å trives best ved temperaturer under ca 4 grader Celsius. En økning av sjøvannstemperaturen på grunn av klimaendringer vil derfor høyst sannsynlig påvirke krabbens utbredelse og reproduksjonsevne.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
Kongekrabben er en kaldtvannsart som ser ut til å trives best ved temperaturer under ca. 4 grader Celsius (. En økning av sjøvannstemperaturen på grunn av klimaendringer vil derfor høyst sannsynlig påvirke krabbens utbredelse og reproduksjonsevne.
Utbredelse på Svalbard
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:3 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:28 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:4 | Forekomstareal etter 10 år:40 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Antagelsene om utbredelsesareal baserer seg på hvilke områder med dybder og temperaturer hvor krabbe kan ha tenkelige leveområder.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk marin sedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):10-20 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):10-20 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:afotisk marin sedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):10-20 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):10-20 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert <br>areal (%):5-10 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:afotisk fast saltvannsbunn | kolonisert <br>areal (%):5-10 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus på Svalbard
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten forekommer ikke på Svalbard.
Kongekrabbe er ikke funnet på Svalbard.
Arten kan komme til Svalbard fra: ukjent
Ikke observert på Svalbard
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordøst
- Stillehavet nordlig
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 12.
Referanser
- Fuhrmann M, T Pedersen & EM Nilssen (2017). Trophic niche of the invasive red king crab Paralithodes camtschaticus in a benthic food web. Mar Ecol Prog Ser 565: 113 - 129.
- HJELSET, A. M., J. H. SUNDET, and E. M. NILSSEN. 2009. Size at sexual maturity in the female red king crab (Paralithodes camtschaticus) in a newly settled population in the Barents Sea, Norway. J. Northw. Atl. Fish. Sci., 41: 173–182. https://doi.org/10.2960/J.v41.m633
- Oug E, SKJ Cochrane, JH Sundet, K Norling, HC Nilsson, L Vansteenbrugge (2010). Effekter av kongekrabben på økosystemet på bløtbunn: undersøkelser i Varanger 2006 - 2009. NIVA Rapport 6037 - 2010: 1 - 12.
- Sundet JH (2014). Kongekrabbe. Fisken og Havet Særnummer 1-2014, Havforskningsrapporten: side 162.
- Sundet, J.H (2014). Red king crab in the Barents Sea. in: Stevens, B.G. (ed.) "King crabs of the world - Biology and Fisheries management". CRC Press Taylor and Francis Group, Boca Raton, USA. 608 pp.
Sitering
Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Storkrepser: Vurdering av kongekrabbe Paralithodes camtschaticus for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3203
