Vurdering av reinfann Tanacetum vulgare L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Reinfann Tanacetum vulgare er en langlevd flerårig urt med frøformering og klonal vekst. Den er naturlig utbredt i østlige og sentrale Europa, mest sannsynlig en fremmed med tidlig innført art til Norge som er i rask økning oppover og nordover i landet. Reinfann er en etablert fremmedart i deler av Arktis (Russland, Grønland, arktisk Canada; Wasowicz mfl. 2019).
Utbredelse på Svalbard
Reinfann ble først rapportert med én plante i knopp i Barentsburg 2011 (Alsos et al. 2015). I senere år er minst to-tre store tuer dokumentert observert i 2017 og 2018 (også med foto). Det er uvisst om alle observasjonene er av de samme tuene.En stor plante står på Sjøskrenten i Longyearbyen, første gang observert 2017 (Paul Lutnæs/Sysselmesteren, foto). Planten har ihvertfall vært i knopp siden (gamle skudd observert av K. B. Westergaard 2021, også dokumentert med foto på Artsobservasjoner). Reinfann antas å kunne reprodusere vegetativt med krypende jordstengler lokalt på Svalbard, ikke kjent om den setter frø. Forekomstene av reinfann på Svalbard er av nyere dato etter at det meste av husdyrhold (unntatt trekkhunder) og tilhørende fôrimport var avviklet, og vi bør derfor anta at den kan introduseres flere ganger de neste 50 år.
Reinfann ble først rapportert med én plante i knopp i Barentsburg 2011 (Alsos et al. 2015). I senere år er minst to-tre store tuer dokumentert observert i 2017 og 2018 (også med foto). Det er uvisst om alle observasjonene er av de samme tuene.En stor plante står på Sjøskrenten i Longyearbyen, første gang observert 2017 (Paul Lutnæs/Sysselmesteren, foto). Planten har ihvertfall vært i knopp siden (gamle skudd observert av K. B. Westergaard 2021, også dokumentert med foto på Artsobservasjoner). Reinfann har krypende jordstengel, og reproduserer vegetativt som skaper større bestander helt nord i Finnmark.
Spredningsmåter
Vanskelig å identifisere spredningsvei(er). Reinfann-planten i Longyearbyen står i grus på Sjøskrenten med mye menneskelig aktivitet, kan derfor tenkes at frø har fulgt med mennesker og deres utstyr/bagasje hit. Plantene i Barentsburg står i nærheten av de tidligere fjøsene, og kan tenkes å ha fulgt med som frøforurensing med dyrefôr som senere er kastet ut, men de kan også ha blitt introdusert dit med mennesker og deres bagasje.
Reinfann er ikke observert spredt i naturen på Svalbard.
Invasjonspotensial
Reinfann vurderes å ha et begrenset (med usikkerhet ned til lite og opp til moderat) invasjonspotensial, noe som er en kombinasjon av middels høy median levetid (med usikkerhet ned) samt en lav (med usikkerhet opp) ekspansjonshastighet.
Økologisk effekt
Reinfann vurderes å ikke ha noen kjent økologisk effekt, hverken på Svalbard eller ellers i Arktis.
Konklusjon
Reinfann er vurdert til lav risiko LO (med usikkerhet til ingen kjent risiko NK). Invasjonspotensialet er vurdert til begrenset (med usikkerhet ned til lite og opp til moderat) og det er ingen kjente økologiske effekter av arten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: Sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse på Svalbard
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:12 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Reinfann ble først rapportert med én plante i knopp i Barentsburg 2011 (Alsos et al. 2015). I senere år er minst to-tre store tuer dokumentert observert i 2017 og 2018 (også med foto). Det er uvisst om alle observasjonene er av de samme tuene.En stor plante står på Sjøskrenten i Longyearbyen, første gang observert 2017 (Paul Lutnæs/Sysselmesteren, foto). Planten har ihvertfall vært i knopp siden (gamle skudd observert av K. B. Westergaard 2021, også dokumentert med foto på Artsobservasjoner). Reinfann antas å kunne reprodusere vegetativt med krypende jordstengler lokalt på Svalbard, ikke kjent om den setter frø. Forekomstene av reinfann på Svalbard er av nyere dato etter at det meste av husdyrhold (unntatt trekkhunder) og tilhørende fôrimport var avviklet, og vi bør derfor anta at den kan introduseres flere ganger de neste 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med mennesker og deres bagasje | hyppighet:ukjent | antall individer:2 - 10 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av fôr eller agn | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om arten
Etableringsstatus på Svalbard
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.
Reinfann ble først rapportert med én plante i knopp i Barentsburg 2011 (Alsos et al. 2015). I senere år er minst to-tre store tuer dokumentert observert i 2017 og 2018 (også med foto). Det er uvisst om alle observasjonene er av de samme tuene.En stor plante står på Sjøskrenten i Longyearbyen, første gang observert 2017 (Paul Lutnæs/Sysselmesteren, foto). Planten har ihvertfall vært i knopp siden (gamle skudd observert av K. B. Westergaard 2021, også dokumentert med foto på Artsobservasjoner). Reinfann har krypende jordstengel, og reproduserer vegetativt som skaper større bestander helt nord i Finnmark.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kan komme til Svalbard fra: opprinnelsessted (utlandet)
Trolig kommet med dyrefôr fra Russland og med folk og deres utstyr fra Norge (fra innen naturlig utbredelsesområde).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Europa og Asia (POWO)
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Polart: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Referanser
- Alsos, I.G., Ware, C. & Elven, R. (2015). Past Arctic aliens have passed away, current ones may stay. Biological Invasions 17: 3113-3123.
- Wasowicz P, Sennikov AN, Westergaard KB, Spellman K, Carlson M, Gillespie LJ, Saarela JM, Seefeldt SS, Bennett B, Bay C, Ickert-Bond S, Väre H (2020). Non-native vascular flora of the Arctic: Taxonomic richness, distribution and pathways. Ambio 49: 693-703. https://doi.org/10.1007/s13280-019-01296-6
Sitering
Westergaard KB, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av reinfann Tanacetum vulgare for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3186. Nedlastet 24.11.2024
