Vurdering av engmarikåpe Alchemilla subcrenata Buser
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Engmarikåpe Alchemilla subcrenata er en flerårig og hardfør urt (herdighet H8) med klondannelse ved jordstengler. Den har aseksuell frøproduksjon (agamospermi), men krever pollinering for dannelse av endosperm, en forutsetning for utvikling av frø (også aseksuelle). Pollineringen skjer med fluer. Fruktene spres passivt eller med dyr. Engmarikåpe er vanlig på fastlands-Norge, hvor den gjerne vokser på kulturmark. Den er også en etablert fremmedart i arktiske deler av NV-Russland (Wasowicz mfl 2020).
Utbredelse på Svalbard
Engmarikåpe ble først funnet nær en hytte ved Krillvasshytta på Bjørnøya i 1957 (Rønning & Skifte, TROM), men ble ikke gjenfunnet da den ble ettersøkt i 1964 og 1967 (Engelskjøn & Schweitzer 1970). I Barentsburg ble den registrert på skrotemark i 1988 (Liska & Soldán 2004), men kan da allerede ha stått der en tid. Siden er den rapportert fra Barentsburg som et spredt ugras i bebyggelsen i 1993 (Elven, O), den ble registrert med forekomst i seks 20x20 ruter i 2017 (Ravolainen mfl 2019), og den ble belagt fra skråningen nedenfor og bortenfor de gamle fjøsene i 2022 (Westergaard, TRH).
Arten antas være etablert i Barentsburg (observert med flere individ der siden 1988, den blomstrer og har i tillegg klonal vekst).
Spredningsmåter
Engmarikåpe har sannsynligvis fulgt med dyrefôr fra Russland til Svalbard (Barentsburg) og fra fastlands-Norge til Bjørnøya.
Engmarikåpe har trolig blitt introdusert til naturen på Bjørnøya og Svalbard med utkastet dyrefôr. Det er også sannsynlig at engmarikåpe, som er svært vanlig på fastlandet, følger med som blindpassasjer med mennesker og deres bagasje.
Engmarikåpe regnes som etablert i Barentsburg, og det vokser flere individ med en viss avstand (tilstede i seks 20x20 m ruter; Ravolainen mfl 2019). Engmarikåpe har langlevde kloner, og vi vet ikke om dette er individ som har spirt der de ble introdusert til naturen eller om de har spredt seg lokalt. Men mindre planter på noe mindre forstyrra mark (K.B. Westergaard, pers. obs.) gjør at det bør tas høyde for at noe lokal spredning kan ha skjedd. Ingen videre spredning er registrert på Svalbard eller Bjørnøya.
Invasjonspotensial
Engmarikåpe er vurdert til å ha et begrenset (med usikkerhet ned til lite) invasjonspotensial. Dette skyldes en moderat (med usikkerhet ned til begrenset) forventet levetid og en lav ekspansjonshastighet. Det er uvisst om arten formerer seg i dag, men den blomstrer, og siden den har aseksuell frøformering er den ikke avhengig av pollinering mellom ulike individer. Den er i hvert fall lenge gjenstående i Barentsburg, hvor den er registrert fra 1988 fram til 2022 med flere individer. Arten har langlevde kloner (potensielt i hundreår) med liten eller ingen mulighet for videre spredning.
Økologisk effekt
Det er vurdert at engmarikåpe ikke har noen kjent økologisk effekt. Den er, og vil trolig være, bundet til skrotemark (sterkt endret fastmark).
Konklusjon
Engmarikåpe Alchemilla subcrenata er vurdert til lav risiko LO (med usikkerhet til ingen kjent risiko NK). Invasjonspotensialet er vurdert som begrenset (med usikkerhet til lite), og det er ingen kjente økologiske effekter av arten.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på mellom 60 og 649 år (med usikkerhet ned mot mellom 10 og 59 år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (8 km²) og om 50 år (8 km²) er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer skår 1.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (8 km2) og om 50 år (8 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 0 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagSterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagsterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke nå 0–2 - annet
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Endret tolkning av retningslinjer
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Videre etablering med reproduksjon på Svalbard antas kreve økte temperaturer og/eller lengre vekstsesong i et 50-årsperspektiv.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse på Svalbard
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 4 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 4 km2 | Fremtidig (50 år): 4 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 8 km2 | Fremtidig (50 år):8 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 8 km2 | Fremtidig (50 år):12 km2 |
Bjørnøya fjernet - oppdaget der 1957, ettersøkt 1964 og 1967 uten gjenfunn.
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Engmarikåpe er mer eller mindre etablert i Barentsburg og kan også etablere seg andre steder, spesielt i Longyearbyen. Vi antar at forekomsten på Bjørnøya (sist sett 1957) er utgått.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner i Arktis:
- Nordarktisk tundrasone: overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av fôr eller agn | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av fôr eller agn | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med mennesker og deres bagasje | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus på Svalbard
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Arten antas være etablert i Barentsburg (observert med flere individ der siden 1988, den blomstrer og har i tillegg klonal vekst).
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:1957 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Svalbard fra: opprinnelsessted (utlandet)
Trolig kommet til Svalbard og Bjørnøya gjennom ulike spredningsveier fra fastlandet: på Bjørnøya trolig fra Norge, i Barentsburg trolig fra Russland. Dyrefôr er en sannsynlig vektor.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
Nord-, Mellom- og Øst-Europa.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Polart: Europa
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Engelskjøn, T. & Schweitzer, H.-J. (1970). Studies on the flora of Bear island (Bjørnøya). I. Vascular plants. Astarte. 3: 1-36.
- Liska, J. & Soldán, Z. (2004). Alien vascular plants recorded from the Barentsburg and Pyramiden settlements, Svalbard. Preslia 76: 279-290.
- Ravolainen V, Eischeid I, Støvern LE, Paulsen IMG (2019) Kartlegging av fremmede plantearter i bosetninger og utvalgte fuglefjell på Svalbard. Norsk Polarinstitutt Kortrapport 53. http://hdl.handle.net/11250/2635274
- Rønning, O.I. (1959). The vascular flora of Bear Island. Acta Borealia Ser. A. 15: 1-53.
- Wasowicz P, Sennikov AN, Westergaard KB, Spellman K, Carlson M, Gillespie LJ, Saarela JM, Seefeldt SS, Bennett B, Bay C, Ickert-Bond S, Väre H (2020). Non-native vascular flora of the Arctic: Taxonomic richness, distribution and pathways. Ambio 49: 693-703. https://doi.org/10.1007/s13280-019-01296-6
Sitering
Westergaard KB, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av engmarikåpe Alchemilla subcrenata for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3180
