Vurdering av hundekjeks Anthriscus sylvestris (L.) Hoffm.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer på Svalbard.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har lite invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Hundekjeks Anthriscus sylvestris er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon og med klondannelse ved jordstengel/rotskudd. Den er vidt utbredt i Europa, fra Arktis i nord til fjellstrøk i Middelhavsområdet. Den er også etablert som ugras i Nord-Amerika og kanskje flere steder. Arten er knyttet til noe frodige og næringsrike naturtyper, både på skrotemark (sterkt endret fastmark) og på fastlands-Norge i seminaturlig og unaturlig eng. Den favoriseres av et nitrogen- og fosforrikt substrat, noe den tidligere har fått der det har vært husdyrhold i bosetningene på Svalbard.
Utbredelse på Svalbard
Hundekjeks ble observert i Barentsburg av Alsos, Ware og Sandbakk i 2007, 2008, 2011 og senere (Alsos et al. 2015), fram til 2017. Arten er ikke nevnt i en inventering av fremmede planter i Barentsburg fra 1988 (Liska & Soldán 2004), og den ble heller ikke observert under en rask befaring av R. Elven i 1993 (se Elven & Elvebakk 1996), men antas å ha etablert seg noe tidligere enn 2007 ettersom populasjonen allerede da var stor og levekraftig.
Hundekjeks ble aktivt mekanisk bekjempet på lokaliteten i Barentsburg, og ingen planter har vært å se etter 2017 (Ravolainen mfl 2019, K.B. Westergaard pers obs 2019 og 2022).
Spredningsmåter
Hundekjeks kom til Svalbard som frøforurensing med dyrefôr.
Hundekjeks ble introdusert til Svalbards natur gjennom å være frøforurensing i dyrefôr som senere ble kastet ut.
Hundekjeks ekspanderte i skråningen nedenfor de gamle fjøsene i Barentsburg, men spredte seg ikke videre.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er lite (med usikkerhet til begrensa), en kombinasjon av begrenset median levetid (med usikkerhet opp og ned) og ingen ekspansjon. Det var uventet å finne hundekjeks som etablert på Svalbard, og det var i strid med alle forventninger at denne arten skal ha blomstret, satt frukt og formert seg så effektivt som den gjorde i Barentsburg. Arten er næringskrevende, og spesielt nitrogenkrevende, noe som setter grenser for hvor den kan spre seg i Svalbard-naturen. Den ene naturtypen som kan være utsatt for invasjon, er frodige fuglefjell-enger med mye næring på grunn av fuglegjødsling. Det finnes flere slike i nærheten av Barentsburg og ellers i Isfjorden, og fruktene av hundekjeks kan potensielt spres med folk, dyr (rein) og trolig også i fjærdrakten til fugl.
Økologisk effekt
Hundekjeks vurderes å ha middels økologisk effekt, noe som er knyttet til en mulig framtidig effekt. Dersom arten skulle etablere seg i ei sørvendt, frodig fuglefjell-eng på Svalbard, vil den kunne ekspandere sterkt og fortrenge stedegne arter (inkl rødlistearter) i betydelig grad.
Konklusjon
Hundekjeks vurderes til å ha lav risiko LO (med usikkerhet til høy risiko HI), basert på en kombinasjon av et lite (med usikkerhet til begrensa) invasjonspotensial, og middels økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 1 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterierArtens delkategori invasjonspotensial tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har derfor ingen avgjørende kriterier på invasjonsaksen. Se fanen Øvrige kriterier.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagFuglefjell-eng og fugletopp ja moderat begrenset konkurranse om plass - annet
Påvirkede arter i: Fuglefjell-eng og fugletopp nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten er vanlig under fuglefjell i Norge, og dens raske etablering ved Grisehuset i Barentsburg tilsier at den raskt vil kunne etablere seg også under fuglefjell. Systematiske undersøkelser av åtte fuglefjell i 2017 påviste ingen fremmede planter (Ravolainen mfl 2019). Ettersom fuglefjellene på Svalbard som regel er både sørvendte og næringsrike, vil hundekjeks kunne ha et konkurransefortrinn sammenlignet med stedegne arter, og bli dominerende slik som observert i nord-norske fuglefjell. Gjess, som har store populasjoner på Svalbard, er kjent for å migrere mellom fuglefjellene for å beite på våren og høsten, og kan dermed bidra til rask spredning. Hundekjeks vil, i motsetning til stedegen vegetasjon, kunne gi skjul for fjellreven, som dermed lettere kan snike seg innpå fuglene. Hundekjeks er kjent for å være vanskelig å bli kvitt dersom den først er etablert (selv om det ser ut til å ha fungert i Barentsburg).
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.
-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:fuglefjell-eng og fugletopp tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagFuglefjell-eng og fugletopp ja moderat begrenset konkurranse om plass - annet
Påvirkede arter i: Fuglefjell-eng og fugletopp nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten er vanlig under fuglefjell i Norge, og dens raske etablering ved Grisehuset i Barentsburg tilsier at den raskt vil kunne etablere seg også under fuglefjell. Systematiske undersøkelser av åtte fuglefjell i 2017 påviste ingen fremmede planter (Ravolainen mfl 2019). Ettersom fuglefjellene på Svalbard som regel er både sørvendte og næringsrike, vil hundekjeks kunne ha et konkurransefortrinn sammenlignet med stedegne arter, og bli dominerende slik som observert i nord-norske fuglefjell. Gjess, som har store populasjoner på Svalbard, er kjent for å migrere mellom fuglefjellene for å beite på våren og høsten, og kan dermed bidra til rask spredning. Hundekjeks vil, i motsetning til stedegen vegetasjon, kunne gi skjul for fjellreven, som dermed lettere kan snike seg innpå fuglene. Hundekjeks er kjent for å være vanskelig å bli kvitt dersom den først er etablert (selv om det ser ut til å ha fungert i Barentsburg).
-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagfuglefjell-eng og fugletopp fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Dersom hundekjeks skulle klare å etablere seg i ei frodig fuglefjell-eng på Svalbard, ville den kunne ekspandere sterkt og fortrenge stedegne arter i betydelig grad. Fuglefjell-engene er av de naturtypene på Svalbard som har størst antall truete og sårbare arter (rødliste-arter) av karplanter.
-
Økologiske effekter etter kriterium G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse på Svalbard
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Hundekjeks er tidligere funnet som godt etablert i Barentsburg. Her ekspanderte den raskt etter den først ble funnet i 2007, før den ble effektivt bekjempet. Den er ikke observert etter 2017. Det er sannsynlig at den vil kunne introduseres igjen.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:fuglefjell-eng og fugletopp | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av fôr eller agn | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av fôr eller agn | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Mer om arten
Etableringsstatus på Svalbard
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke på Svalbard.
Hundekjeks ble først observert i Barentsburg i 2007, og var tidligere godt etablert i Barentsburg, men er nå utryddet og ikke observert siden 2017.
Arten kan komme til Svalbard fra: opprinnelsessted (utlandet)
Hundekjeks kom mest sannsynlig inn som frøforurensing med dyrefôr (høy) fra Russland (innen naturlig utbredelsesområde).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa
Europa, Vest-Sibir og Nordvest-Afrika.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa
- Subtropisk fuktig: Asia
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Referanser
- Alsos, I.G., Ware, C. & Elven, R. (2015). Past Arctic aliens have passed away, current ones may stay. Biological Invasions 17: 3113-3123.
- Elven, R. & Elvebakk, A. (1996). A catalogue of Svalbard plants, fungi, algae, and cyanobacteria. Part 1. Vascular plants. Norsk Polarinst. Skr. 198: 9-55.
- Liska, J. & Soldán, Z. (2004). Alien vascular plants recorded from the Barentsburg and Pyramiden settlements, Svalbard. Preslia 76: 279-290.
- Ravolainen V, Eischeid I, Støvern LE, Paulsen IMG (2019) Kartlegging av fremmede plantearter i bosetninger og utvalgte fuglefjell på Svalbard. Norsk Polarinstitutt Kortrapport 53. http://hdl.handle.net/11250/2635274
Sitering
Westergaard KB, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av hundekjeks Anthriscus sylvestris for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3170. Nedlastet 21.11.2024
