Vurdering av engrapp Poa pratensis L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Engrapp Poa pratensis s. str. (tidligere P. pratensis subsp. pratensis) er del av den meget kompliserte arten eller artsgruppen P. pratensis s. lat. To arter i gruppen er hjemlige på Svalbard, seterrapp P. alpigena og svalbardrapp P. colpodea, den første av disse også på Jan Mayen. Det materialet som er akseptert som engrapp karakteriseres av mer tuevekst og av et stort antall små småaks. Artsgruppen antas å ha stort sett aseksuell frøformering, og mens de fleste andre artene har omfattende klonal vekst ved jordstengler, har engrapp nokså lite med slik vekst. Engrapp er antatt å være hjemlig i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika, men spredt til alle andre ikke-tropiske deler av verden som et viktig fôrgras. Engrapp er en naturalisert fremmedart i flere arktiske regioner i Nord-Amerika og på Grønland (Wasowicz mfl 2020).
Utbredelse på Svalbard
Engrapp ble først påvist i Longyearbyen i 1915 (Asplund 1919), men kan ha vært der tidligere. I 1928 ble den påvist fire steder: Hiorthhamn (Moskushamna), Hotellneset og Longyearbyen ved Adventfjorden og Ny-Ålesund ved Kongsfjorden, og på de tre stedene ved Adventfjorden har den vært siden. I Ny-Ålesund er den påvist noen ganger til fram til 1975, men overbeite av rein har trolig utryddet eventuelle overlevende forekomster. Den ble også påvist i Ny-London på Blomstrandøya i 1932 (J. Lagerkranz, herb. O) og i Colesbukta i 1936 (O. Finnseth, herb. TROM). Emil Hadac undersøkte fremmede planter på en rekke steder i 1939 og fant engrapp på ni steder (Hadac 1941): Calypsobyen ved Recherchefjorden, Russekeila nær Kapp Linné ytterst i Isfjorden, Colesbukta, Fredheim i Sassen, Ny-Ålesund, og fire steder i Longyearbyen-området. I 1957 ble planten funnet to steder på Bjørnøya (Rønning 1959): Engelskelva og Tunheim, og ved Tunheim (og Krillvatnet) holdt den seg i hvert fall til 1980-tallet (Brattbakk 1984, Engelskjøn 1986). Etter 2000 er arten funnet som antatt etablert minst fire steder i Longyearbyen-området og dessuten i Barentsburg og Pyramiden fra 2008 (Alsos et al. 2015, Ravolainen mfl 2019). Observasjonene ved Solanderfjell (Alsos & Lamo 2013) antas etter nærmere sjekk å være den stedegne seterrapp (Inger Alsos, pers. medd.). Belegget fra fuglefjellenga under Templet (Brozova 2021, TROM) har ikke vært tilgjengelig for nærmere studier for avklaring/bekreftelse av artsidentitet. Funnet vil kunne være det første av en fremmed karplante i fuglefjelleng på Svalbard, men artens/artsgruppas kompleksitet tilsier at det bør dobbelsjekkes før det kan inkluderes i fremmedartsvurderingen.
Den er veletablert flere steder på Svalbard (kanskje inkludert Bjørnøya), men uten videre ekspansjon. Engrapp har holdt seg i og ved eksisterende og forlengst nedlagte bosetninger rundt Longyearbyen i rundt 100 år, og har etablert seg i de russiske bosetningene.
Spredningsmåter
Engrapp har trolig kommet til Svalbard som dyrefôr (høy) eller som frøforurensing i dyrefôr.
Arten er introdusert til Svalbards natur som dyrefôr (høy) eller frøforurensing med dyrefôr som senere er kastet ut, og også som blindpassasjer med folk (som frø på skoene til reisende sjekket på flyplassen; Ware mfl 2012).
Det er ikke kjent noen videre spredning av engrapp fra introduksjonsstedene.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet vurderes som begrenset, en kombinasjon av høy median levetid og liten (ingen) ekspansjonshastighet. Engrapp er etablert flere steder på Svalbard (kanskje inkludert Bjørnøya), men uten videre ekspansjon.
Økologisk effekt
Ingen kjent økologisk effekt er knyttet til engrapp. Man kan kanskje tenke seg at den kunne påvirke den stedegne arten seterrapp P. alpigena med genetisk forurensning ved pollinering, men for det første blomstrer engrapp svært sent slik at eventuelle frø fra krysspollinering ikke har noen sjanse til å modne, for det andre regner vi med at hoveddelen av frøformeringen hos begge artene er aseksuell og uavhengig av pollinering.
Konklusjon
Engrapp vurderes til lav risiko LO. Invasjonspotensialet er vurdert til begrenset, og det er ingen kjente økologiske effekter av arten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (48 km²) og om 50 år (48 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (48 km2) og om 50 år (48 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 0 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke nei svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Påvirkede arter i: Sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagsterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke nå - relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - annet
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse på Svalbard
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 32 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 36 km2 | Fremtidig (50 år): 36 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 48 km2 | Fremtidig (50 år):48 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 48 km2 | Fremtidig (50 år):48 km2 |
Engrapp tilhører en svært komplisert artsgruppe, og sannsynligheten for at funn utenfor bosetningene er en annen art eller hybrid i Poa pratensis coll. er såpass høy at jeg anser det som nødvendig å få konfirmert funn av fremmedarten engrapp utenfor bosetningene. Funnet under fuglefjellet på Templet (2021) er ikke mulig å få konfirmert på nåværende tidspunkt (det er under innordning i TROM). De to observasjonene på Solanderfjellet i Raudfjorden helt nord på Spitsbergen er i nærheten av den gamle Raudfjordhytta, men denne lokaliteten er såpass langt nord for alle andre funn at den ble ettergått - Inger Alsos som fant dem har sjekket sine notater og vi antar de er den stedegne seterrapp P. alpigena. Funnene i Ny-Ålesund er fra 1928, 1958 og 1965, og engrapp er ikke gjenfunnet der siden (mistenkes spist opp av rein).
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Engrapp har holdt seg i og ved eksisterende og forlengst nedlagte bosetninger rundt Longyearbyen i rundt 100 år, og har etablert seg i de russiske bosetningene. Vi forventer at den har omtrent samme utbredelse de kommende 50 år, uten noen vesentlig økning.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner i Arktis:
- Mellomarktisk tundrasone: svakt kontinental seksjon.
- Nordarktisk tundrasone: overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av fôr eller agn | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til salg av levende mat, fôr eller agn (unntatt til kjæledyr) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av fôr eller agn | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:øvrige blindpassasjerer | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus på Svalbard
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Den er veletablert flere steder på Svalbard (kanskje inkludert Bjørnøya), men uten videre ekspansjon. Engrapp har holdt seg i og ved eksisterende og forlengst nedlagte bosetninger rundt Longyearbyen i rundt 100 år, og har etablert seg i de russiske bosetningene.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Svalbard fra: opprinnelsessted (utlandet)
Kommet inn med ulike vektorer, trolig for en stor del med dyrefôr (gras) fra områder der arten regnes som spontan.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa
Komplisert art eller artsgruppe, men vi antar at engrapp Poa pratensis s. str. opprinnelig har vært utbredt i temperert og sørlig borealt Europa og Vest-Asia og i høytliggende strøk i Middelhavsområdet.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Polart: Asia og Europa
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
Kosmopolittisk utbredt fôrgras i tempererte og høyereliggende områder.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 10.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Alsos, I.G., Ware, C. & Elven, R. (2015). Past Arctic aliens have passed away, current ones may stay. Biological Invasions 17: 3113-3123.
- Asplund, E. (1919). Beiträge zur Kenntnis der Flora des Eisfjordgebietes. Arkiv Bot. 15: 1-40.
- Brattbakk, I. (1984). Bjørnøya, Svalbard, et potensielt reinbeiteområde. Rapport til Bjørnøen A/S.
- Engelskjøn, T. (1986). Eco-geographic relations of the Bjørnøya vascular flora, Svalbard. Polar Research n.s. 5: 79-127.
- Hadac, E (1941). The introduced flora of Spitsbergen. Det Kongelige Departementet for Handel, Sjøfart, Industri, Håndverk og Fiskeri 49
- Ravolainen V, Eischeid I, Støvern LE, Paulsen IMG (2019) Kartlegging av fremmede plantearter i bosetninger og utvalgte fuglefjell på Svalbard. Norsk Polarinstitutt Kortrapport 53. http://hdl.handle.net/11250/2635274
- Rønning, O.I. (1959). The vascular flora of Bear Island. Acta Borealia Ser. A. 15: 1-53.
- Ware, Chris Bergstrom, Dana Müller, Eike Alsos, Inger (2012). Humans introduce viable seeds to the Arctic on footwear. Biological Invasions 14: 567-577.
- Wasowicz P, Sennikov AN, Westergaard KB, Spellman K, Carlson M, Gillespie LJ, Saarela JM, Seefeldt SS, Bennett B, Bay C, Ickert-Bond S, Väre H (2020). Non-native vascular flora of the Arctic: Taxonomic richness, distribution and pathways. Ambio 49: 693-703. https://doi.org/10.1007/s13280-019-01296-6
Sitering
Westergaard KB, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av engrapp Poa pratensis for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3162. Nedlastet 22.11.2024
