Vurdering av ryllik Achillea millefolium L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Ryllik Achillea millefolium (subsp. millefolium) er en hardfør, flerårig art med seksuell frøreproduksjon og omfattende klonal vekst med jordstengler. Den kan danne store kloner og står igjen lenge etter innførsel, uten behov for seksuell formering. Arten blomstrer regelmessig på Svalbard; av 21 funn (flere av dem uten oppgitt stadium), er 13 gjort av planter med blomsterknopper eller blomster. Moden frukt er ikke observert, men frøreprodusjon er antatt pga forekomster med mange individer. Arten er temperert til sørarktisk sirkumpolær, men vår europeiske rase (subsp. millefolium) er noe mindre hardfør og krysser såvidt arktisgrensa som frøreproduserende.
Utbredelse på Svalbard
Ryllik er tidlig funnet i flere bosetninger på Spitsbergen: Hotellneset 1897 (Ekstam 1899), Ny-Ålesund 1928 (Høeg & Lid 1929), Colesbukta 1936 (O. Finnseth, herb. O TROM), og Hiorthhamn og Longyearbyen 1939 (Hadac 1941). Fra 1960 er den blitt funnet i tre bosetninger og relativt ofte, med tydelig etablering i hvert fall i to av dem: Longyearbyen 1960 (Sunding 1961), 2006 (Hagen & Prestø 2007), 2013 (Alsos et al. 2015), 2016 (Arnesen mfl 2016) og 2021 (K.B. Westergaard, pers. obs.), Pyramiden fra 1961 (Schweitzer 1966) med regelmessige funn fram til 2017 (se Alsos et al. 2015, Belkina et al. 2013, V. Ravolainen mfl 2019), og Barentsburg fra 1988 (Liska & Soldán 2004) med regelmessige funn fram til nå (se Elven & Elvebakk 1996, Alsos et al. 2015, Ravolainen mfl 2019, K.B. Westergaard pers obs 2019, 2022 (TRH)).
Ryllik blomstrer regelmessig (antatt årlig) på Svalbard, men moden frukt er ikke observert. Antar frøproduksjon pga forekomster med mange individer. Har også omfattende klonal vekst.
Spredningsmåter
Ryllik har trolig kommet til Svalbards bosetninger som frøforurensing med importert høy og halm til husdyr.
Ryllik har trolig kommet inn som frøforurensing med høy og halm, som senere har blitt kastet ut.
Ryllik er veletablert vegetativt, antatt også frøspredt lokalt i bosetningene.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet vurderes som begrenset, en kombinasjon av lang median levetid og liten ekspansjonshastighet. Arten er godt etablert vegetativt, men den har lite potensial for videre spredning før arten eventuelt begynner å frøreprodusere mer effektivt.
Økologisk effekt
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til ryllik på Svalbard. Den vokser på skrotemark (sterk endret fastmark), og det er vanskelig å forestille seg at den kan etablere seg i mindre påvirkede naturtyper på Svalbard.
Konklusjon
Ryllik vurderes til lav risiko LO, utelukkende på grunn av et begrenset invasjonspotensial. Den synes nå å være godt etablert på skrotemark i Barentsburg og Pyramiden, men arten vurderes å ikke utgjøre noen kjent risiko for stedegne arter eller naturtyper.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (28 km²) og om 50 år (36 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (28 km2) og om 50 år (36 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 7 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: Sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Permanente bestander eller kloner vil mest trolig være begrenset til de varmeste delene av nord- og mellomarktisk tundrasone.
Utbredelse på Svalbard
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 28 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 28 km2 | Fremtidig (50 år): 28 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 28 km2 | Fremtidig (50 år):36 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 32 km2 | Fremtidig (50 år):40 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Ryllik er etablert i Pyramiden minst fra 1961 og i Barentsburg minst fra 1988. Den kan være under etablering også i Longyearbyen. Vi forventer at den holder seg og kanskje utvider forekomstene litt på disse tre stedene, og at den kanskje kan dukke opp 1-2 nye steder med mye ferdsel.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner i Arktis:
- Mellomarktisk tundrasone: svakt kontinental seksjon.
- Nordarktisk tundrasone: overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av fôr eller agn | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som øvrig forurensning av planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av fôr eller agn | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som øvrig forurensning av planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:11 - 100 | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus på Svalbard
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Ryllik blomstrer regelmessig (antatt årlig) på Svalbard, men moden frukt er ikke observert. Antar frøproduksjon pga forekomster med mange individer. Har også omfattende klonal vekst.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Svalbard fra: opprinnelsessted (utlandet)
Trolig innført som frøforurensing med dyrefôr fra Norge og Russland (innen naturlig utbredelsesområde).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Polart: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Europa, Asia og Nord-Amerika (POWO)
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Polart: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 10.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Alsos, I.G., Ware, C. & Elven, R. (2015). Past Arctic aliens have passed away, current ones may stay. Biological Invasions 17: 3113-3123.
- Arnesen, G., Johansen, K.S., Haugland, Ø., Sommersel, G.-A. (2016). Fremmede karplantearter i Longyearbyenområdet. Ecofact rapport 536: 16.
- Belkina, O., Borovichev, E., Davydov, D., Konoreva, L., Koroleva, N., Likhachev, A., Petrova, O. & Savchenko, A. (2013). The study of flora and vegetation of Pyramiden Settlement and its vicinity. 30/07-2013 NAAvrorin Polar-Alpine Botanical Garden, Institute Russian Academy of Sciences Apatity Microarthropod communities of industrially disturbed or imported soils in the High Arctic; the abandoned coal mining town of Pyramiden, Svalbard (PDF Download Available). Available from: https://www.researchgate.net/publication/273188291_Microarthropod_communities_of_industrially_disturbed_or_imported_soils_in_the_High_Arctic_the_abandoned_coal_mining_town_of_Pyramiden_Svalbard [accessed Sep 8, 2017].The study of flora and vegetation of Pyramiden settlement and its vicinity. N.A. Avrorin Polar-Alpine Botanical Garden, Institute Russian Academy of Sciences Apatity.
- Ekstam, Otto (1899). Beitrage zur Kenntnis der Gefässpflanzen Spitsbergen's. Tromsø Museums Aarshefter 20 (1897): 67-71.
- Elven, R. & Elvebakk, A. (1996). A catalogue of Svalbard plants, fungi, algae, and cyanobacteria. Part 1. Vascular plants. Norsk Polarinst. Skr. 198: 9-55.
- Hadac, E (1941). The introduced flora of Spitsbergen. Det Kongelige Departementet for Handel, Sjøfart, Industri, Håndverk og Fiskeri 49
- Hagen, D. & Prestø, T. (2007). Biologisk mangfold - temarapport som grunnlag for arealplan for Longyearbyen planområde. NINA - Norsk Institutt for Naturforskning, Trondheim 252 (rapportnummer?)
- Høeg, O.A., Lid, J. (1928). Adventive plants in Spitsbergen. K. Norske Vid. Selsk. Forh. I 59: 176-178.
- Liska, J. & Soldán, Z. (2004). Alien vascular plants recorded from the Barentsburg and Pyramiden settlements, Svalbard. Preslia 76: 279-290.
- Schweitzer, H.-J. (1966). Beiträge zur Flora Svalbards. Norsk Polarinstitutts Årbok 1964: 139-148.
- Sunding, P (1961). Noen plantefunn fra Vestspitsbergen sommeren 1960. Blyttia 19: 125-129.
Sitering
Westergaard KB, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av ryllik Achillea millefolium for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3156. Nedlastet 26.12.2024
