Vurdering av strandkrabbe Carcinus maenas (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer på Svalbard.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Strandkrabbe Carcinus maenas har et vifteformet skall med sjatteringer som går i brunt, grønt, svart og hos noen i mørkerødt. Bredden på skallet kan gå opp mot 8 cm og lengden opp mot 6 cm. Fem spisse tenner på hver side av øynene er karakteristisk hos strandkrabben. Arten overlever i temperaturer fra ca 0 -33 grader C og ved saltholdighet mellom 3 og 54 psu. Reproduksjon skjer vanligvis sommerstid i våre farvann, men strandkrabber med utrogn er registrert gjennom hele året. Den er ikke særlig kresen når det gjelder matopptak, og den eter det meste av det den er hurtig nok til å fange av bunndyr. Den eter også døde bunndyr og død fisk som ligger på bunnen. Man kan derfor med rette si at strandkrabben tilhører havets «renovasjonsvesen». Strandkrabben er kjønnsmoden ved en alder på 1-3 år, og den kan oppnå en alder på opp mot 6 år. Strandkrabben er utbredt i alle verdenshav, og langs norskekysten forekommer arten nord til Vest-Finnmark.
Utbredelse på Svalbard
I 2011 ble larver av strandkrabbe funnet i ballastvann i tankskip om gikk mellom Europa og Svalbard (Ward m.fl. 2016), men arten er ikke påvist på Svalbard. Basert på temperaturtoleranse vil arten kunne klare å etablere seg på Svalbard. Arten trenger temperaturer over 6 grader C for å reprodusere seg.
Arten er ikke påvist fra Svalbard, men er stedegen på fastlandet.
Spredningsmåter
Tidligere var ballastvann ansett som den mest sannsynliglige innførselsvei for larver til Svalbard (Ware m. fl 2016), men nå er det rensing på ballastvannet og denne risikoen er minimal. Pelagiske larver kan leve fra få uker til flere måneder som plankton. Små krabber og larver kan muligens overleve mellom påvekst på fartøy eller drivgods dersom påvekstlaget er vel utviklet.
Videre spredning i naturen på Svalbard kan skje ved hjelp av planktoniske larver.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial på Svalbard basert på høy median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Etter å ha blitt introdusert ulike steder i verden har arten spredt seg fort og blitt en veldig tallrik art.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt på Svalbard. Som predator på mindre bunnlevende organismer kan store populasjoner av strandkrabbe ha en påvirkning på artsmangfoldet på en lokalitet. I andre områder der arten er introdusert, har strandkrabben hatt stor innvirkning som predator på andre arter (Grosholz and Ruiz 2002; Floyd and Williams 2004; Kimbro 2009). Ved den amerikanske vestkyst er arten vurdert til ulik økologisk risikokategori for ulike områder, varierende fra svak til sterk påvirkning (Zaiko m.fl. 2011). Imidlertid vil den økologiske effekten fra krabben på Svalbard avhenge av interaksjoner med stedegne arter. Det kan eksempelvis være konkurranse om mat, eksempelvis mellom strandkrabber og andre dyr som sjøstjerner og pyntekrabber. Flere organismer, spesielt innen grupper som sjøstjerner, fisk og sjøfugl er også predatorer på strandkrabben.
Konklusjon
Strandkrabbe Carsinus maenas er vurdert til å ha høy risiko HI på Svalbard basert på et stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 261 m/år.
Økologisk effekt
Arten har liten økologisk effekt (skår 2)
Avgjørende kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagEufotisk fast saltvannsbunn nei moderat storskala predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Eufotisk marin sedimentbunn nei moderat storskala predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fast fjærebeltebunn nei moderat begrenset konkurranse om mat - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast saltvannsbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk marin sedimentbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast fjærebeltebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
I andre områder der arten er introdusert har C. maenas hatt stor innvirkning som predator på andre arter (Grosholz and Ruiz 2002). I Nova Scotia har predasjon fra introdusert C. maenas ført til 80% reduksjon av den stedegne muslingen Mya arenaria (Floyd and Williams 2004). På østkysten av amerika har predasjon av strandkrabbe på stedegne herbivore ført til trofisk kaskade der effekten forplanter seg nedover i næringskjeden (Kimbro 2009). Imidlertid er den økologiske effekten fra krabben umulig å forutsi og avhenger av interaksjoner med stedegne arter som kan være både konkurrent med, og predator på strandkrabben.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:fast fjærebeltebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlageufotisk fast saltvannsbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
eufotisk marin sedimentbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
fast fjærebeltebunn fremtidig 0–2 - kun observasjoner fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Strandkrabben er euryterm og kan overleve ved temperaturer mellom 0 og 30 grader Celcius. Ved Svalbard kan bunnvannstemperatur enkelte steder komme ned i -1,8 grader Celsius, og om det blir et varmere klima vil det bli færre slike områder. (Lave bunnvannstemperaturer ved Svalbard skyldes ofte dannelse av is og nedsynkning av kaldt og salt sjøvann).
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse på Svalbard
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:8 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:32 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:10 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:44 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:12 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:64 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Arten reproduserer ved temperaturer > 6 grader (Best et al. 2017). Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C. Se også prediksjoner utført av Ware et al 2016
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:eufotisk marin sedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fast fjærebeltebunn | kolonisert <br>areal (%):2-5 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus på Svalbard
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke på Svalbard.
Arten er ikke påvist fra Svalbard, men er stedegen på fastlandet.
Arten kan komme til Svalbard fra: annet sted (utlandet)
Strandkrabben er utbredt i alle verdenshav og har et stort spredningspotensiale.Den er imidlertid ikke observert på Svalbard.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordøst
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet nordøst
- Atlanterhavet sørlig
- Indiahavet tropisk
- Indiahavet sørlig
- Stillehavet nordlig
- Østersjøen
- Stillehavet sørlig
Arten har i løpet av de siste 200 år blitt spredt til store deler av verden, og har invadert seks hovedregioner: Nordvestlige Atlanterhav (Maryland-Newfoundland) fra og med tidlig 1800-tall , sørvestlige Atlanterhav (Patagonia, 1993), the sørøstlig Atlanterhav (sør-Afrika, 1983), the nordøstlige Stillehav ( California-British Columbia, 1989), nordvestlige Stillehav (Japan, 1984) og sørvestlige Stillehav (Australia, tidlig 1900) (Carlton and Cohen 2003).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Best, Kiley; McKenzie, Cynthia H.; Couturier, Cyr C. (2017). Reproductive biology of an invasive population of European green crab, Carcinus maenas, in Placentia Bay, Newfoundland,. Management of Biologcal Invasions 8:: 247-255.
- Briski, E., Ghabooli, S., Bailey, S.A. & MacIsaac, H.J. (2012). Invasion risk posed by macroinvertebrates transported in ships’ ballast tanks. Biological Invasions, 14,: 1843–1850.
- Carlton, James T.; Cohen, Andrew N. (2003). Episodic global dispersal in shallow water marine organisms: the case history of the European shore crabs, Carcinus maenas and C. aestuarii,. Journal of Biogeography 30:: 1809-1820.
- Kimbro, David L. and 6 authors (2009). Invasive species cause large-scale loss of native California oyster habitat by disrupting trophic cascades.,. Oecologia 160:: 563-575.
- Moen FE & E Svensen (2014). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 6 utgave. 768 pp.
- Ware C, Berge J, Jelmert A, Olsen SM, Pellissier L, Wisz M, Kriticos D, Semenov G, Kwasniewski S, Alsos IG (2015). Biological introduction threats from shipping in a warming Arctic. Journal of Applied Ecology 53(2): .: 340-349. http://dx.doi.org/10.1111/1365-2664.12566
- Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.
Sitering
Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Malacostraca: Vurdering av strandkrabbe Carcinus maenas for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3138
