Rattus norvegicus - Fremmedartslista 2023

Fremmedartslista 2023 >
Rattus norvegicus

Innhold på siden

Ekspertenes oppsummering
Hva bestemmer artens risikokategori
Endring av risikokategori fra 2018
Effekt av klimaendringer
Geografisk variasjon i risiko
Utbredelse på Svalbard
Naturtypetilhørighet
Spredningsmåter
Mer om arten
Referanser
Sitering

Arten er en dørstokkart som forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.

list Innhold

Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

NR
Ikke risikovurdert
NK
Ingen kjent risiko
LO
Lav risiko
PH
Potensielt høy risiko
HI
Høy risiko
SE
Svært høy risiko

Alt om kategoriskalaen

Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4

Økologisk effekt: 4stor
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3

Økologisk effekt: 3middels
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2

Økologisk effekt: 2liten
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1

Økologisk effekt: 1ingen kjent
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:

1lite
2begrensa
3moderat
4stort

Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Brunrotta Rattus norvegicus har i dag en verdensomspennende utbredelse som også omfatter mange oseaniske øyer, men den er i hovedsak knyttet til lavlandsområder og nærhet til menneskelig bebyggelse. Den opprinnelige utbredelsen var trolig deler av Øst-Asia i Russland, Kina og Japan (Ruedas 2016). Til fastlands-Norge kom arten rundt midten av 1700-tallet (Collett 1911-1912). Brunrotter er opportunistiske altetere (Burgin 2017) og kan predere på sjøfugl (egg, unger og voksne) og har hatt negative effekter på bestandene av en rekke arter. Arten kan formere seg gjennom hele året under gunstige forhold. Da kan de ha inntil fem kull med 3-7 unger i året (Burgin 2017). Generasjonstid er estimert til 1,6 år (Pacifici mfl. 2013).

Utbredelse på Svalbard

Brunrotte skal forekomme i bosettingene på Svalbard (Georg Bangjord, pers. medd.), men det er, ut fra den sparsomme informasjonen, foreløpig ikke grunnlag for å snakke om en etablert bestand.

Det skal forekomme brunrotter i bosettingene på Svalbard (Georg Bangjord, pers. medd.), men intet synes å være skrevet om dette. Det er ikke sikkert rotter - med nåværende klimatiske forhold - vil klare å overleve vinteren utenom bebyggelsen på Svalbard.

Spredningsmåter

Arten kan komme som blindpassasjer med fartøy/containerlast til Svalbard. Det kan ikke utelukkes at rotter kan ankomme Svalbard med fly, selv om skipstransport synes mer sannsynlig. Videre er ulovlig import som kjæledyr tenkelig. Økt turisme og cruisetrafikk øker trolig sannsynligheten for at arten spres til innendørsareal.

Arten kan spres direkte til natur som blindpassasjer med fartøy/containerlast til Svalbard. Det kan ikke utelukkes at rotter kan ankomme Svalbard med fly, selv om skipstransport synes mer sannsynlig. Videre er rømning fra ulovlig husdyrhold tenkelig. Økt turisme og cruisetrafikk øker trolig sannsynligheten for at arten spres direkte til naturen. Arten vil dessuten kunne spre seg fra bebyggelsen til nærliggende sjøfuglforekomster i sommermånedene.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er vurdert til å være begrenset med med usikkerhet mot lite og moderat. Det er ikke sikkert rotter vil klare å overleve vinteren utenom bebyggelsen på Svalbard. Invasjonspotensialet på øygruppa vurderes derfor som begrenset. Dersom den skulle etablere seg i bebyggelsen vil den likevel kunne spre seg til nærliggende sjøfuglforekomster i sommermånedene. Likevel er det usikkert i hvilken grad de forventede klimaendringene vil kunne favorisere overlevelse av brunrotta utendørs. Der brunrotta finnes på oseaniske øyer innen subantarktisk klimasone, slik som på Sør-Georgia, finner den skjul i tussuck-gress ved kystene. Gresset utgjør også næringsgrunnlag når annen mattilgang (særlig sjøfugl) er fraværende.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til å være liten grunnet svak til moderat effekt på ulike sjøfuglarter. Brunrotta finnes på en del oseaniske øyer, blant annet på Sør-Georgia (subantarktisk klimasone). Her er artens overlevelse imidlertid knyttet til tussock-gress på kysten, som både gir skjul og føde i perioder av året når annen mattilgang er begrenset (Pye & Bonner 1980). Vegetasjon som kan gi tilsvarende effekt finnes trolig ikke på Svalbard, og eventuell overlevelse i bebyggelsen på øygruppa vil sannsynligvis bare kunne medføre begrenset spredning ut i terrenget. Det er likevel på det rene at innførsel av flere rottearter, også brunrotte, har hatt meget alvorlige effekter på sjøfuglbestander på mange øyer, i form av direkte predasjon (Jones mfl. 2007). Predasjonen kan finne sted på både egg, unger og voksne. Små sjøfuglarter og de som hekker i reirganger er mest utsatt, mens større og bakkelevende arter klarer seg bedre. Av taksonomiske grupper nevnes stormsvaler (Hydrobatidae) og alkefugler (Alcidae) som mest utsatt (Jones mfl. 2007). På Svalbard vil alkekonge og lunde trolig være de mest utsatte artene, men kanskje også større alkefugler.

Konklusjon

Brunrotta Rattus norvegicus er vurdert til å være lav risikoLO grunnet begrenset invasjonspotensialet med usikkerhet mot lite og moderat og liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier

Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

**Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.** Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
stedegen art	kategori Rødlista 2021	nøkkelart?	interaksjonens styrke	geografisk omfang	type interaksjon	vurderings‐ grunnlag
polarlomvi Uria lomvia (Linnaeus, 1758)	VU - Sårbar	nei	svak	begrenset	predasjon	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Stedegen art: polarlomvi *Uria lomvia* (Linnaeus, 1758)
Kategori Rødlista 2021	VU - Sårbar
nøkkelart?	nei
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	predasjon
vurderingsgrunnlag	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

Brunrotta finnes på en del oseaniske øyer, blant annet på Sør-Georgia (subantarktisk klimasone). Her er artens overlevelse imidlertid knyttet til tussock-gress på kysten, som både gir skjul og føde i perioder av året når annen mattilgang er begrenset (Pye & Bonner 1980). Vegetasjon som kan gi tilsvarende effekt finnes trolig ikke på Svalbard, og eventuell overlevelse i bebyggelsen på øygruppa vil sannsynligvis bare kunne medføre begrenset spredning ut i terrenget. Det er likevel på det rene at innførsel av flere rottearter, også brunrotte, har hatt meget alvorlige effekter på sjøfuglbestander på mange øyer, i form av direkte predasjon (Jones mfl. 2007). Predasjonen kan finne sted på både egg, unger og voksne. Små sjøfuglarter og de som hekker i reirganger er mest utsatt, mens større og bakkelevende arter klarer seg bedre. Av taksonomiske grupper nevnes stormsvaler (Hydrobatidae) og alkefugler (Alcidae) som mest utsatt (Jones mfl. 2007). På Svalbard vil alkekonge og lunde trolig være de mest utsatte artene, men kanskje også større alkefugler.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

**Artens koloniserte naturtypeareal.** Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
naturtype	tidshorisont	kolonisert areal (%)	vurderings‐ grunnlag
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke	tidshorisont:fremtidig	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg	tidshorisont:fremtidig	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

**Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden).** Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
stedegen art	kategori Rødlista 2021	nøkkelart?	interaksjonens styrke	geografisk omfang	type interaksjon	vurderings‐ grunnlag
alkekonge Alle alle (Linnaeus, 1758)	LC - Livskraftig	nei	moderat	begrenset	predasjon	skriftlig dokumentasjon fra utlandet
lomvi Uria aalge (Pontoppidan, 1763)	NT - Nær truet	nei	svak	begrenset	predasjon	skriftlig dokumentasjon fra utlandet
lunde Fratercula arctica (Linnaeus, 1758)	LC - Livskraftig	nei	moderat	begrenset	predasjon	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Stedegen art: alkekonge *Alle alle* (Linnaeus, 1758)
Kategori Rødlista 2021	LC - Livskraftig
nøkkelart?	nei
interaksjonens styrke	moderat
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	predasjon
vurderingsgrunnlag	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Stedegen art: lomvi *Uria aalge* (Pontoppidan, 1763)
Kategori Rødlista 2021	NT - Nær truet
nøkkelart?	nei
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	predasjon
vurderingsgrunnlag	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Stedegen art: lunde *Fratercula arctica* (Linnaeus, 1758)
Kategori Rødlista 2021	LC - Livskraftig
nøkkelart?	nei
interaksjonens styrke	moderat
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	predasjon
vurderingsgrunnlag	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Et mildere klima med mer vegetasjon må antas å legge til rette for bedre overlevelsesmuligheter for brunrotte på Svalbard.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse på Svalbard

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

**Artens forekomstareal.** Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag	Antall forekomster fra én introduksjon	Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur	Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag	Antall forekomster fra én introduksjon:0	Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0	Forekomstareal etter 10 år:0 km²
Anslag:beste anslag	Antall forekomster fra én introduksjon:1	Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1	Forekomstareal etter 10 år:8 km²
Anslag:høyt anslag	Antall forekomster fra én introduksjon:2	Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2	Forekomstareal etter 10 år:16 km²

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.

Regionvis utbredelse

Det er lite trolig at arten vil kunne etablere seg og/eller spre seg utenfor bosettingene på Svalbard.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype	kolonisert areal (%)	tydelig tilstandsendring	tydelig påvirka areal (%)	Vurderings‐ grunnlag
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring:	tydelig påvirka areal (%):0	Vurderingsgrunnlag: annet
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring:	tydelig påvirka areal (%):0	Vurderingsgrunnlag: annet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori	kategori	hyppighet	antall individer	tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport	kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport	kategori:med fly (ikke med last e.l.)	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:ukjent
hovedkategori:direkte import	kategori:privatpersoners egenimport	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport	kategori:med container/last	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori	kategori	hyppighet	antall individer	tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport	kategori:med fly (ikke med last e.l.)	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport	kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport	kategori:med container/last	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:ukjent
hovedkategori:rømning/forvilling	kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori	kategori	hyppighet	antall individer	tidsrom
hovedkategori:egenspredning	kategori:naturlig	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus på Svalbard

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

Ukjent klimasone: Asia

Brunrottas opprinnelige utbredelse var trolig det sørøstlige Sibir (Russland), Nordøst-Kina og deler av Japan, sannsynligvis i hovedsak i de nemorale og boreale klimasonene (Ruedas 2016).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.

Terrestrisk utbredelse:

Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Temperert nemoral: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Temperert tørt: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk uspesifisert: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk fuktig: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk tørt: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk Kappregionen: Afrika
Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
Tropisk: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Brunrotta er av de mest suksessrike invasjonsartene, og har med menneskelig hjelp spredt seg til alle kontinenter bortsett fra Antarktis. Artens finnes også på mange oseaniske øyer. Den lever ofte som kommensialist i byer og annen menneskelig bebyggelse, og er generelt tallrikest i lavlandsområder (Ruedas 2016).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1,6.

Referanser

Bangjord, Georg
Burgin CB (2017). Brown rat Rattus norvegicus S. 829-830 in Wilson DE, Lacher TE og Mittermeier RA (eds.). Handbook of the Mammals of the World. Vol. 7. Rodents II. Lynx Edicions, Barcelona.
Collett, R. (1911-1912). Norges pattedyr. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Kristiania 744+X.
Jones, H.P., Tershy, B.R., Zavaleta, E.S., Croll, D.A., Keitt, B.S., Finkelstein, M.E. & Howard, G.R. (2008). Severity of the effects of invasive rats on seabirds: a global review. Conservation Biology 22 (1): 16-26.
Pacifici, M., Santini, L., Di Marco, M., Baisero, D., Francucci, L., Marasini, D.G., Visconti, P. & Rondinini, C. (2013). Generation length for mammals. Nature Conservation 5: 87-94.
Pye, T. & Bonner, W.N. (1980). Feral Brown rats, Rattus norvegicus, in South Georgia (South Atlantic Ocean). Journal of Zoology, London 192 (2): 237-255.
Ruedas LA (2016). Rattus norvegicus (errata version published in 2020). The IUCN Red List of Threatened Species 2016. e.T19353A165118026 https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T19353A165118026.en

Sitering

van der Kooij J, Holand Ø, Rolandsen CM og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av brunrotte Rattus norvegicus for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3135. Nedlastet 12.11.2024

Til artssiden

Utvikling

2018: LO Lav risiko
2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning

2018-vurdering

Denne nettsiden benytter informasjonskapsler.

Fremmede arter keyboard_arrow_right

Fremmede arter keyboard_arrow_right

Innhold på siden

Vurdering av brunrotte Rattus norvegicus (Berkenhout, 1769)

Innhold på siden

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Utbredelse på Svalbard

Spredningsmåter

Invasjonspotensial

Økologisk effekt

Konklusjon

Hva bestemmer artens risikokategori

Invasjonspotensial

Økologisk effekt

Invasjonspotensial

Økologisk effekt

Endring av risikokategori fra 2018

Effekt av klimaendringer

Betydningen av klimaendringer:

Geografisk variasjon i risiko

Utbredelse på Svalbard

Forekomstareal

Regionvis utbredelse

Naturtypetilhørighet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Introduksjon til natur

Videre spredning i natur

Mer om arten

Etableringsstatus på Svalbard

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Artens nåværende utbredelse

Reproduksjon og generasjonstid

Referanser

Sitering

Utvikling

Videre lesning