1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Rattus norvegicus

Vurdering av brunrotte Rattus norvegicus (Berkenhout, 1769)

Pattedyr

Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Svalbard med kystsone.

Arten er en dørstokkart som forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Brunrotta Rattus norvegicus har i dag en verdensomspennende utbredelse som også omfatter mange oseaniske øyer, men den er i hovedsak knyttet til lavlandsområder og nærhet til menneskelig bebyggelse. Den opprinnelige utbredelsen var trolig deler av Øst-Asia i Russland, Kina og Japan (Ruedas 2016). Til fastlands-Norge kom arten rundt midten av 1700-tallet (Collett 1911-1912). Brunrotter er opportunistiske altetere (Burgin 2017) og kan predere på sjøfugl (egg, unger og voksne) og har hatt negative effekter på bestandene av en rekke arter. Arten kan formere seg gjennom hele året under gunstige forhold. Da kan de ha inntil fem kull med 3-7 unger i året (Burgin 2017). Generasjonstid er estimert til 1,6 år (Pacifici mfl. 2013).

Utbredelse på Svalbard

Brunrotte skal forekomme i bosettingene på Svalbard (Georg Bangjord, pers. medd.), men det er, ut fra den sparsomme informasjonen, foreløpig ikke grunnlag for å snakke om en etablert bestand.

Det skal forekomme brunrotter i bosettingene på Svalbard (Georg Bangjord, pers. medd.), men intet synes å være skrevet om dette. Det er ikke sikkert rotter - med nåværende klimatiske forhold - vil klare å overleve vinteren utenom bebyggelsen på Svalbard.

Spredningsmåter

Arten kan komme som blindpassasjer med fartøy/containerlast til Svalbard. Det kan ikke utelukkes at rotter kan ankomme Svalbard med fly, selv om skipstransport synes mer sannsynlig. Videre er ulovlig import som kjæledyr tenkelig. Økt turisme og cruisetrafikk øker trolig sannsynligheten for at arten spres til innendørsareal.

Arten kan spres direkte til natur som blindpassasjer med fartøy/containerlast til Svalbard. Det kan ikke utelukkes at rotter kan ankomme Svalbard med fly, selv om skipstransport synes mer sannsynlig. Videre er rømning fra ulovlig husdyrhold tenkelig. Økt turisme og cruisetrafikk øker trolig sannsynligheten for at arten spres direkte til naturen. Arten vil dessuten kunne spre seg fra bebyggelsen til nærliggende sjøfuglforekomster i sommermånedene.


Det skal forekomme brunrotter i bosettingene på Svalbard (Georg Bangjord, pers. medd.), men intet synes å være skrevet om dette. Det er ikke sikkert rotter - med nåværende klimatiske forhold - vil klare å overleve vinteren utenom bebyggelsen på Svalbard.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er vurdert til å være begrenset med med usikkerhet mot lite og moderat. Det er ikke sikkert rotter vil klare å overleve vinteren utenom bebyggelsen på Svalbard. Invasjonspotensialet på øygruppa vurderes derfor som begrenset. Dersom den skulle etablere seg i bebyggelsen vil den likevel kunne spre seg til nærliggende sjøfuglforekomster i sommermånedene. Likevel er det usikkert i hvilken grad de forventede klimaendringene vil kunne favorisere overlevelse av brunrotta utendørs. Der brunrotta finnes på oseaniske øyer innen subantarktisk klimasone, slik som på Sør-Georgia, finner den skjul i tussuck-gress ved kystene. Gresset utgjør også næringsgrunnlag når annen mattilgang (særlig sjøfugl) er fraværende.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til å være liten grunnet svak til moderat effekt på ulike sjøfuglarter. Brunrotta finnes på en del oseaniske øyer, blant annet på Sør-Georgia (subantarktisk klimasone). Her er artens overlevelse imidlertid knyttet til tussock-gress på kysten, som både gir skjul og føde i perioder av året når annen mattilgang er begrenset (Pye & Bonner 1980). Vegetasjon som kan gi tilsvarende effekt finnes trolig ikke på Svalbard, og eventuell overlevelse i bebyggelsen på øygruppa vil sannsynligvis bare kunne medføre begrenset spredning ut i terrenget. Det er likevel på det rene at innførsel av flere rottearter, også brunrotte, har hatt meget alvorlige effekter på sjøfuglbestander på mange øyer, i form av direkte predasjon (Jones mfl. 2007). Predasjonen kan finne sted på både egg, unger og voksne. Små sjøfuglarter og de som hekker i reirganger er mest utsatt, mens større og bakkelevende arter klarer seg bedre. Av taksonomiske grupper nevnes stormsvaler (Hydrobatidae) og alkefugler (Alcidae) som mest utsatt (Jones mfl. 2007). På Svalbard vil alkekonge og lunde trolig være de mest utsatte artene, men kanskje også større alkefugler.

Konklusjon

Brunrotta Rattus norvegicus er vurdert til å være lav risikoLO grunnet begrenset invasjonspotensialet med usikkerhet mot lite og moderat og liten økologisk effekt.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på mellom 60 og 649 år (med usikkerhet ned mot mellom 10 og 59 år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år (med usikkerhet opp mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 1.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Arten har liten økologisk effekt (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 2.
    Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021    		 Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    polarlomvi
    Uria lomvia (Linnaeus, 1758)    		 VU - Sårbar nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: polarlomvi Uria lomvia (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Brunrotta finnes på en del oseaniske øyer, blant annet på Sør-Georgia (subantarktisk klimasone). Her er artens overlevelse imidlertid knyttet til tussock-gress på kysten, som både gir skjul og føde i perioder av året når annen mattilgang er begrenset (Pye & Bonner 1980). Vegetasjon som kan gi tilsvarende effekt finnes trolig ikke på Svalbard, og eventuell overlevelse i bebyggelsen på øygruppa vil sannsynligvis bare kunne medføre begrenset spredning ut i terrenget. Det er likevel på det rene at innførsel av flere rottearter, også brunrotte, har hatt meget alvorlige effekter på sjøfuglbestander på mange øyer, i form av direkte predasjon (Jones mfl. 2007). Predasjonen kan finne sted på både egg, unger og voksne. Små sjøfuglarter og de som hekker i reirganger er mest utsatt, mens større og bakkelevende arter klarer seg bedre. Av taksonomiske grupper nevnes stormsvaler (Hydrobatidae) og alkefugler (Alcidae) som mest utsatt (Jones mfl. 2007). På Svalbard vil alkekonge og lunde trolig være de mest utsatte artene, men kanskje også større alkefugler.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021    		 Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    alkekonge
    Alle alle (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    lomvi
    Uria aalge (Pontoppidan, 1763)    		 NT - Nær truet nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    lunde
    Fratercula arctica (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: alkekonge Alle alle (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: lomvi Uria aalge (Pontoppidan, 1763)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 NT - Nær truet
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: lunde Fratercula arctica (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Brunrotta finnes på en del oseaniske øyer, blant annet på Sør-Georgia (subantarktisk klimasone). Her er artens overlevelse imidlertid knyttet til tussock-gress på kysten, som både gir skjul og føde i perioder av året når annen mattilgang er begrenset (Pye & Bonner 1980). Vegetasjon som kan gi tilsvarende effekt finnes trolig ikke på Svalbard, og eventuell overlevelse i bebyggelsen på øygruppa vil sannsynligvis bare kunne medføre begrenset spredning ut i terrenget. Det er likevel på det rene at innførsel av flere rottearter, også brunrotte, har hatt meget alvorlige effekter på sjøfuglbestander på mange øyer, i form av direkte predasjon (Jones mfl. 2007). Predasjonen kan finne sted på både egg, unger og voksne. Små sjøfuglarter og de som hekker i reirganger er mest utsatt, mens større og bakkelevende arter klarer seg bedre. Av taksonomiske grupper nevnes stormsvaler (Hydrobatidae) og alkefugler (Alcidae) som mest utsatt (Jones mfl. 2007). På Svalbard vil alkekonge og lunde trolig være de mest utsatte artene, men kanskje også større alkefugler.

  • Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Et mildere klima med mer vegetasjon må antas å legge til rette for bedre overlevelsesmuligheter for brunrotte på Svalbard.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse på Svalbard

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.

Regionvis utbredelse


Det er lite trolig at arten vil kunne etablere seg og/eller spre seg utenfor bosettingene på Svalbard.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fly (ikke med last e.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med container/last hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fly (ikke med last e.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med container/last hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus på Svalbard

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.

Det skal forekomme brunrotter i bosettingene på Svalbard (Georg Bangjord, pers. medd.), men intet synes å være skrevet om dette. Det er ikke sikkert rotter - med nåværende klimatiske forhold - vil klare å overleve vinteren utenom bebyggelsen på Svalbard.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Ukjent klimasone: Asia

Brunrottas opprinnelige utbredelse var trolig det sørøstlige Sibir (Russland), Nordøst-Kina og deler av Japan, sannsynligvis i hovedsak i de nemorale og boreale klimasonene (Ruedas 2016).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Kappregionen: Afrika
  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Tropisk: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Brunrotta er av de mest suksessrike invasjonsartene, og har med menneskelig hjelp spredt seg til alle kontinenter bortsett fra Antarktis. Artens finnes også på mange oseaniske øyer. Den lever ofte som kommensialist i byer og annen menneskelig bebyggelse, og er generelt tallrikest i lavlandsområder (Ruedas 2016).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1,6.

Referanser

  • Bangjord, Georg
  • Burgin CB (2017). Brown rat Rattus norvegicus S. 829-830 in Wilson DE, Lacher TE og Mittermeier RA (eds.). Handbook of the Mammals of the World. Vol. 7. Rodents II. Lynx Edicions, Barcelona.
  • Collett, R. (1911-1912). Norges pattedyr. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Kristiania 744+X.
  • Jones, H.P., Tershy, B.R., Zavaleta, E.S., Croll, D.A., Keitt, B.S., Finkelstein, M.E. & Howard, G.R. (2008). Severity of the effects of invasive rats on seabirds: a global review. Conservation Biology 22 (1): 16-26.
  • Pacifici, M., Santini, L., Di Marco, M., Baisero, D., Francucci, L., Marasini, D.G., Visconti, P. & Rondinini, C. (2013). Generation length for mammals. Nature Conservation 5: 87-94.
  • Pye, T. & Bonner, W.N. (1980). Feral Brown rats, Rattus norvegicus, in South Georgia (South Atlantic Ocean). Journal of Zoology, London 192 (2): 237-255.
  • Ruedas LA (2016). Rattus norvegicus (errata version published in 2020). The IUCN Red List of Threatened Species 2016. e.T19353A165118026 https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T19353A165118026.en

Sitering

van der Kooij J, Holand Ø, Rolandsen CM og Eldegard K (2023). Pattedyr: Vurdering av brunrotte Rattus norvegicus for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3135

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning