Vurdering av kystsoleie Ranunculus subborealis subsp. villosus (Drabble) Elven
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Underarten er en dørstokkart som kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.
Underarten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Underarten har ingen kjent risiko NK, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele underartens potensielle utbredelse.
Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om underarten
Livsmiljø: terrestrisk
Kystsoleie Ranunculus subborealis subsp. villosus er en flerårig urt med frøformering og muligens noe klonal vekst. Den er en underart av en hardfør og vidt utbredt art i Vest- og Nord-Europa og Nordvest-Sibir. Svalbard-materialet er identifisert til subsp. villosus, som er den vanlige underarten i områdene i Norge der de fleste transporter til Svalbard har kommet fra (Vestlandet med Bergen, Midt-Norge med Trondheim, Nord-Norge med Bodø, Tromsø og Hammerfest). De to andre norske underartene av arten, russesoleie subsp. subborealis og fjellsoleie subsp. pumilis er enda mer hardføre enn subsp. villosus, men de forekommer hovedsakelig i områder som ikke har transporter til Svalbard.
Utbredelse på Svalbard
Kystsoleie er funnet mange ganger på Svalbard: i Ny-Ålesund 1928 (Høeg & Lid 1929), 1936 (E. Dahl, herb. O) og 1958 (O.I. Rønning & O. Skifte, herb. TROM), på Hotellneset nær Longyearbyen i 1928 (Høeg & Lid 1929), i Longyearbyen i 1928 (Høeg & Lid 1929), 1939 (Hadac 1941) og 1960 (Sunding 1961) samt et funn ved stallen i 2016 som ikke er bestemt til underart (TROM), og på Bjørnøya ved Krillvasshytta i 1957 (Rønning 1959) og ved Tunheim i 1957, 1958, 1964 og 1967 (bl.a. Rønning 1959, Engelskjøn & Schweitzer 1970). Arten har tydeligvis vært etablert på Bjørnøya og kanskje også på Spitsbergen, men det er ikke kjent funn etter 1960 (Spitsbergen) og 1967 (Bjørnøya).
Kystsoleie kan holde seg lenge (flere årtier) etter etablering, uten å reprodusere.
Spredningsmåter
Kystsoleie antas å ha spredt seg til Svalbard som frøforurensing i dyrefôr.
Kystsoleie er funnet på gamle søppel- og gjødselhauger med avfall fra husdyrhold i Longyearbyen og Ny-Ålesund.
Ingen viderespredning kjent på Svalbard.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er vurdert som lite (med usikkerhet til begrensa) med lav median levetid og ekspansjonshastighet. Kystsoleie har vært etablert, eller i hvert fall stabil, på Bjørnøya i en periode, kanskje også i Longyearbyen og Ny-Ålesund, men er ikke kjent derfra i dag. Den kan holde seg lenge (flere årtier) etter etablering, uten å reprodusere. Den har potensiale for nyetablering, og også for videre spredning fra etableringssteder. Smånøttene med krok spres med dyr og folk.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til ingen kjent. Kystsoleie er foreløpig bare funnet på skrotemark (sterkt endret fastmark) på Spitsbergen; økologien på voksestedene på Bjørnøya er ikke nærmere kjent. Den kan potensielt etablere seg i noe gjødslet vegetasjon, spesielt i fuglefjellenger dersom den kan spres dit. Det er ikke mulig å si noe om hvilken effekt den kan ha.
Konklusjon
Kystsoleie vurderes til ingen kjent risiko NK (usikkerhet til lav risiko LO). Invasjonspotensialet er vurdert til lite (med usikkerhet til begrensa) og økologiske effekter er ikke kjent.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 0 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode ble A-kriteriet forhåndsskåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 2 og 1 – 2). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.
Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet: Justerer bort usikkerheten opp til skår 3, tidligere anslag basert på rødlistekriteriene gav skår 1 (ingen ny kunnskap siden forrige fremmedartsvurdering). Ingen av forekomstene tidligere funnet på Svalbard/Bjørnøya er gjenfunnet (siden 1960 og 1967).
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 0 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.
-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:fuglefjell-eng og fugletopp tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til ingen kjent risiko NK siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse på Svalbard
Forekomstareal
Forekomstarealet til en underart tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der underarten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:12 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kystsoleie er ikke kjent etablert på Svalbard i dag, men har vært det i perioder (Bjørnøya og kanskje Spitsbergen) og har potensial i framtida for å etablere seg på ny. Arten er hardfør opp i høgalpint belte i Skandinavia (subsp. pumilus), og også subsp. villosus (og subsp. subborealis) går godt over skoggrensa.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fuglefjell-eng og fugletopp | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av fôr eller agn | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av fôr eller agn | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om underarten
Etableringsstatus på Svalbard
Underartens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen underarten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Underarten kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.
Kystsoleie kan holde seg lenge (flere årtier) etter etablering, uten å reprodusere.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Underarten kan komme til Svalbard fra: opprinnelsessted (utlandet)
Trolig kommet til Svalbard som frøforurensing med dyrefôr og via andre spredningsveier fra fastlands-Norge.
Global utbredelse
Underartens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
Nordvest-Europa vest til Færøyene og Island og øst til Skandinavia.
Underartens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser underartens totale utbredelse. Det vil si områder der underarten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av underarten.
Terrestrisk utbredelse:
- Polart: Europa
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Underarten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Referanser
- Engelskjøn, T. & Schweitzer, H.-J. (1970). Studies on the flora of Bear island (Bjørnøya). I. Vascular plants. Astarte. 3: 1-36.
- Hadac, E (1941). The introduced flora of Spitsbergen. Det Kongelige Departementet for Handel, Sjøfart, Industri, Håndverk og Fiskeri 49
- Høeg, O.A., Lid, J. (1928). Adventive plants in Spitsbergen. K. Norske Vid. Selsk. Forh. I 59: 176-178.
- Rønning, O.I. (1959). The vascular flora of Bear Island. Acta Borealia Ser. A. 15: 1-53.
- Sunding, P (1961). Noen plantefunn fra Vestspitsbergen sommeren 1960. Blyttia 19: 125-129.
Sitering
Westergaard KB, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av kystsoleie Ranunculus subborealis subsp. villosus for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3132. Nedlastet 21.11.2024
