1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Saussurea alpina

Vurdering av fjelltistel Saussurea alpina (L.) DC.

Planter

Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Svalbard med kystsone.

Arten er en dørstokkart som kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.

Arten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 1

Arten har ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Fjelltistel Saussurea alpina er en flerårig urt med frøformering og nokså svak klonal vekst. Arten er meget hardfør, kjent opp til 2130 m.o.h. (høgalpint belte) i Norge. Den er ikke kjent som fremmedart fra resten av Arktis (Wasowicz mfl 2020).

Utbredelse på Svalbard

Fjelltistel er kjent fra én lokalitet på Kapp Berg sør for Storvika, Wedel Jarlsberg Land, SV-Spitsbergen. Da den først ble funnet, i 1954 (W. Solheim, herb. O), skrev samleren: "Flere planter satt i en rund ring som et bed. Plantene hadde formert seg og skuddene var riktig frodige." I 2008 observerte I.G. Alsos at plantene fortsatt stod i denne ringen, uten noen spredning og uten blomstring.

Lauvtistel eller fjelltistel Saussurea alpina er en flerårig urt med frøformering og nokså svak klonal vekst. Arten har vært regnet som hjemlig på Svalbard. Den er kjent fra én lokalitet på Kapp Berg sør for Storvika, i Wedel Jarlsberg Land, SV-Spitsbergen. Arten er meget hardfør, kjent opp til 2130 m o.h. (høgalpint belte) i Norge, og kunne trolig godt greie seg på Svalbard, men alt tyder nå på at den er innført og ikke-reproduserende. Da den først ble funnet, i 1954 (W. Solheim, herb. O), skrev samleren: "Flere planter satt i en rund ring som et bed. Plantene hadde formert seg og skuddene var riktig frodige." Ved gjenobservasjon av I.G. Alsos i 2008, sto plantene fortsatt i denne ringen, uten noen spredning og uten blomstring. Arten er med all sannsynlighet plantet som prydplante ved hytta på Kapp Berg, og de har stått og sturet der minst i 60-70 år uten noen form for reproduksjon eller økning.

Spredningsmåter

Arten er med all sannsynlighet plantet som prydplante ved hytta på Kapp Berg, og de har stått der minst i 60-70 år uten noen form for reproduksjon eller økning.

Det er ikke kjent at fjelltistel har spredt seg ut av sitt bed ved hytta på Kapp Berg.

Det er ikke kjent at fjelltistel har spredt seg ut av sitt bed ved hytta på Kapp Berg.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er vurdert til å være lite, med lav median levetid og lav ekspansjonshastighet.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til ingen kjent.

Konklusjon

Fjelltistel er vurdert til ingen kjent risiko NK. Invasjonspotensialet er lite, og det er ingen kjente økologiske effekter.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK og har dermed ingen avgjørende kriterier.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 0 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet: 1 – 2). Dette innebærer at artens mediane levetid er mindre enn 10 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på over 97%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 0 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er −112 m/år.

  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse på Svalbard

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.

Regionvis utbredelse


Plantene ble i utgangspunktet plantet i et "bed" hvor de har stått i over 50 år uten spredning.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:2 - 10 tidsrom:kun historisk

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om arten

Etableringsstatus på Svalbard

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.

Lauvtistel eller fjelltistel Saussurea alpina er en flerårig urt med frøformering og nokså svak klonal vekst. Arten har vært regnet som hjemlig på Svalbard. Den er kjent fra én lokalitet på Kapp Berg sør for Storvika, i Wedel Jarlsberg Land, SV-Spitsbergen. Arten er meget hardfør, kjent opp til 2130 m o.h. (høgalpint belte) i Norge, og kunne trolig godt greie seg på Svalbard, men alt tyder nå på at den er innført og ikke-reproduserende. Da den først ble funnet, i 1954 (W. Solheim, herb. O), skrev samleren: "Flere planter satt i en rund ring som et bed. Plantene hadde formert seg og skuddene var riktig frodige." Ved gjenobservasjon av I.G. Alsos i 2008, sto plantene fortsatt i denne ringen, uten noen spredning og uten blomstring. Arten er med all sannsynlighet plantet som prydplante ved hytta på Kapp Berg, og de har stått og sturet der minst i 60-70 år uten noen form for reproduksjon eller økning.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kan komme til Svalbard fra: opprinnelsessted (utlandet)

Trolig innført som prydplante fra fastlands-Norge (innen naturlig utbredelsesområde).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Europa
  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Europa

Fjell i Mellom-Europa og i Nord-Europa nord til nord for arktisgrensa.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Europa
  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 5.

Referanser

  • Wasowicz P, Sennikov AN, Westergaard KB, Spellman K, Carlson M, Gillespie LJ, Saarela JM, Seefeldt SS, Bennett B, Bay C, Ickert-Bond S, Väre H (2020). Non-native vascular flora of the Arctic: Taxonomic richness, distribution and pathways. Ambio 49: 693-703. https://doi.org/10.1007/s13280-019-01296-6

Sitering

Westergaard KB, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av fjelltistel Saussurea alpina for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3129. Nedlastet 21.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: NR Ikke risikovurdert
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning