1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Urtica dioica subsp. dioica

Vurdering av brennesle Urtica dioica subsp. dioica

Planter

Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Svalbard med kystsone.

Underarten er en dørstokkart som kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.

Underarten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 1

Underarten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele underartens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om underarten

Livsmiljø: terrestrisk

Brennesle Urtica dioica subsp. dioica er en flerårig urt med naturlig utbredelse i Europa, Asia og NV-Afrika. Brennesle reproduserer helt nord til grensa mot Arktis på Finnmarkskysten.

Utbredelse på Svalbard

Brennesle Urtica dioica subsp. dioica er dokumentert fra to steder på Svalbard: i Longyearbyen som vegetativ i 1960 (Sunding 1961), og i Barentsburg blomstrende i slutten av september 2011 (Alsos et al. 2015), uten opplyst stadium i 2017 (Ravolainen mfl 2019), og vegetativ tidlig i august 2019 og i slutten av juli 2022 (Kristine B. Westergaard, egne observasjoner; belegg TRH).

Brennesle Urtica dioica subsp. dioica er en flerårig urt dokumentert fra to steder på Svalbard: i Longyearbyen som vegetativ i 1960 (Sunding 1961), og i Barentsburg blomstrende i slutten av september 2011 (Alsos et al. 2015), uten opplyst stadium i 2017 (Ravolainen mfl 2019), og vegetativ tidlig i august 2019 og i slutten av juli 2022 (Kristine B. Westergaard, egne observasjoner; belegg TRH). Brennesle reproduserer helt nord til grensa mot Arktis på Finnmarkskysten, men er trolig for varmekrevende til å reprodusere og danne bestand på Svalbard, nå og i rimelig framtid.

Spredningsmåter

Brennesle er trolig innført som frøforurensing med importert høy og halm til husdyr, sannsynligvis fra Norge og Russland (innen det naturlige utbredelsesområdet). Innførsel av frøforurensing i høy og halm til husdyrhold foregår fortsatt til Svalbard, men i mye mindre omfang.

Trolig frøforurensing med importert høy og halm som senere ble kastet ut.

Vi kjenner ikke til at brennesle har spredt seg videre ut i Svalbard-naturen.

Invasjonspotensial

Brennesle er vurdert å ha et begrensa invasjonspotensiale med usikkerhet både ned til lite og opp til begrenset. Dette skyldes en kombinasjon av estimert moderat forventet levetid (med usikkerhet ned til begrensa) og lav ekspansjonshastighet (med usikkerhet opp til begrensa). Den antas å være for varmekrevende til å reprodusere og danne bestand på Svalbard nå og i rimelig framtid. Brennesle regnes som en naturalisert fremmedart i andre deler av Arktis (East Chukotka, West Greenland, East Greenland, Kanin-Pechora, Polar Ural-Novaya Zemlya, Taimyr-Severnaya Zemlya, Yana-Kolyma; Wasowicz mfl 2019).

Økologisk effekt

Ingen kjent økologisk effekt er knyttet til brennesle. Enkeltindivid har trolig overlevd flere år på et avgrenset område i Barentsburg, men vurderes ikke å utgjøre noen risiko for stedegne arter eller naturtyper. Den vokser nå på skrotemark, og vil kunne fortrenge andre arter lokalt dersom den sprer seg.

Konklusjon

Brennesle vurderes som dørstokkart med lav risiko LO. Invasjonspotensialet er vurdert til begrenset (med usikkerhet i begge retninger) og det er ingen kjente økologiske effekter av arten.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Underarten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Underarten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:fjellhei, leside og tundra tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Fjellhei, leside og tundra nei svak begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fjellhei, leside og tundra
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Brennesle er observert blomstrende i slutten av september (2011), vi kan anta at klimaendringer kan bidra til tidligere blomstring og muliggjøre frøsetting.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse på Svalbard

Forekomstareal

Forekomstarealet til en underart tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der underarten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.


Vanskelig å forutsi, vi har lite data. Observasjoner av arten de siste årene i Barentsburg viser at brennesle har lite spredningspotensiale.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:fjellhei, leside og tundra kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av fôr eller agn hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som øvrig forurensning av planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av fôr eller agn hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som øvrig forurensning av planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om underarten

Etableringsstatus på Svalbard

Underartens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen underarten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Underarten kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.

Brennesle Urtica dioica subsp. dioica er en flerårig urt dokumentert fra to steder på Svalbard: i Longyearbyen som vegetativ i 1960 (Sunding 1961), og i Barentsburg blomstrende i slutten av september 2011 (Alsos et al. 2015), uten opplyst stadium i 2017 (Ravolainen mfl 2019), og vegetativ tidlig i august 2019 og i slutten av juli 2022 (Kristine B. Westergaard, egne observasjoner; belegg TRH). Brennesle reproduserer helt nord til grensa mot Arktis på Finnmarkskysten, men er trolig for varmekrevende til å reprodusere og danne bestand på Svalbard, nå og i rimelig framtid.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Underarten kan komme til Svalbard fra: opprinnelsessted (utlandet)

Trolig innført som frøforurensing med importert høy fra Norge og Russland (innen naturlig utbredelsesområde) som senere ble kastet ut.

Global utbredelse

Underartens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia og Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa

Europa, Asia og Nordvest-Afrika (POWO)

Underartens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser underartens totale utbredelse. Det vil si områder der underarten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av underarten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Kappregionen: Afrika

POWO og Wasowicz mfl 2019. Naturalisert fremmedart East Chukotka, West og East Greenland, Kanin-Pechora, Polar Ural-Novaya Zemlya, Taimyr-Severnaya Zemlya, Yana-Kolyma.

Reproduksjon og generasjonstid

Underarten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 5.

Referanser

  • Alsos, I.G., Ware, C. & Elven, R. (2015). Past Arctic aliens have passed away, current ones may stay. Biological Invasions 17: 3113-3123.
  • Ravolainen V, Eischeid I, Støvern LE, Paulsen IMG (2019) Kartlegging av fremmede plantearter i bosetninger og utvalgte fuglefjell på Svalbard. Norsk Polarinstitutt Kortrapport 53. http://hdl.handle.net/11250/2635274
  • Sunding, P (1961). Noen plantefunn fra Vestspitsbergen sommeren 1960. Blyttia 19: 125-129.
  • Wasowicz P, Sennikov AN, Westergaard KB, Spellman K, Carlson M, Gillespie LJ, Saarela JM, Seefeldt SS, Bennett B, Bay C, Ickert-Bond S, Väre H (2020). Non-native vascular flora of the Arctic: Taxonomic richness, distribution and pathways. Ambio 49: 693-703. https://doi.org/10.1007/s13280-019-01296-6

Sitering

Westergaard KB, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av brennesle Urtica dioica subsp. dioica for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3127. Nedlastet 08.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: NR Ikke risikovurdert
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning