1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Festuca rubra subsp. rubra

Vurdering av markrødsvingel Festuca rubra subsp. rubra

Planter

Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Svalbard med kystsone.

Underarten er etablert.

Underarten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 2

Underarten har lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av underartens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om underarten

Livsmiljø: terrestrisk

Markrødsvingel Festuca rubra subsp. rubra er sirkumpolar i tempererte, boreale og arktiske strøk. Den tilhører rødsvingel-gruppen (Festuca rubra med underarter og nære slektninger) som er en meget komplisert gruppe med uavklart taksonomi på verdensbasis. De fremmede underartene på Svalbard hører til minst to raser, engrødsvingel subsp. megastachys (egen behandling av denne) og markrødsvingel subsp. rubra, men materialet som er ført til markrødsvingel er nokså polymorft og kan høre til flere underarter. Vi regner den stedegne underarten på Svalbard med Bjørnøya og på Jan Mayen som polarrødsvingel subsp. richardsonii, men det er mulig at også et annet takson er stedegent, spesielt i fuglefjell-enger langs vestkysten. Rødsvingel er flerårig, med seksuell frøreproduksjon, men også med mer eller mindre omfattende klonal vekst ved jordstengler, avhengig av underart.

Utbredelse på Svalbard

Markrødsvingel er rapportert/dokumentert mange ganger fra Svalbard, i og ved 11 bosetninger og hytter. Tidligste dokumenterte funn er fra Hotellneset og Longyearbyen ved Adventfjorden i 1928 (Høeg & Lid 1929), de neste fra to steder i Colesbukta i 1936 og 1937 (O. Finnseth, herb. O TROM). I 1939 ettersøkte Emil Hadac fremmede arter ved bosetninger og hytter på Spitsbergen og fant planten på fem steder: Longyearbyen, Hiorthhamn (Moskushamna) og Advent City ved Adventfjorden, Fredheim i Sassen, og Calypsobyen ved Recherchefjorden (Hadac 1941). Ved Kongsfjorden ble planten først funnet i gruvesamfunnet Ny-London på Blomstrandøya i 1949 (K. Mikaelsen, herb. O) og i Ny-Ålesund i 1957 (O.I. Rønning & O. Skifte, herb. TROM). Mellom 1960 og 1990 ble det gjort svært få funn: Longyearbyen 1960 (Sunding 1961), Ny-Ålesund 1960 (Sunding 1961) og 1965 (O.I. Rønning, herb. TRH). Planten kan ha vært til stede, men det var lite fokus på fremmede arter og liten innsamlingsaktivitet generelt. I Longyearbyen er planten blitt notert som etablert fra 1992 (R. Elven, herb. O) og i dag i svære mengder (Alsos et al. 2015), på grunn av innsåing av grasfrø for å stabilisere veikanter og annen skrotemark. Den er også funnet i Barentsburg fra 1993 (R. Elven, herb. O), notert i bra mengde i 2011 (Alsos et al. 2015), og påvist i 83 kartleggingsruter (20x20 m; ikke lagt inn i Artskart) i 2017 (Ravolainen mfl 2019). Den er også notert i Pyramiden fra 2011 (Alsos et al. 2015) samt i hele 209 kartleggingsruter (20x20 m; ikke lagt inn i Artskart) i 2017 (Ravolainen mfl 2019). I Artskart vises derimot mange systematiske observasjoner av markrødsvingel fra Agardhdalen (Elvebakk 1988), Adventdalen over til Sassendalen (Engelskjøn og Spjelkavik 1986), innerst i Reindalen (Engelskjøn og Spjelkavik 1986), Fuglehuken (Elvebakk og Robertsen 1994), samt mange forekomster på Bjørnøya (Dunfjeld, Engelskjøn og Skifte 1983); alle er høyst trolig heller den stedegne og vidt utbredte underarten subsp. richardsonii, eventuelt et mulig ubeskrevet takson antatt utbredt i fuglefjellenger langs vestkysten.

Spredningsmåter

Markrødsvingel er innført til Svalbard gjennom ulike spredningsveier, trolig mest som dyrefôr (høy) eller frøforurensing i dyrefôr.

Markrødsvingel er introdusert til Svalbards natur som dyrefôr (høy) eller frøforurensing i dyrefôr som senere er kastet ut. 

I tillegg ble den på 1980-tallet sådd ut som forgrønningstiltak på veikanter og annen forstyrret mark i bosetninger. Det er også dokumentert spiredyktige frø av F. rubra på reisendes fottøy (Ware mfl 2012). 

Markrødsvingel er nå etablert i Longyearbyen, Barentsburg og Pyramiden. Det skjer lokal egenspredning (klonal vekst) men forventes ingen særlig økning i forekomstareal (avgrenset til forstyrra mark på stedet).

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er vurdert som begrenset med usikkerhet til moderat, en kombinasjon av høy median levetid og liten (til begrenset) ekspansjonshastighet. Markrødsvingel er etablert i Longyearbyen, Barentsburg og Pyramiden.

Økologisk effekt

Markrødsvingel vurderes å ha en liten økologisk effekt. Den har liten eller ingen direkte effekt på mindre påvirkete naturtyper, og er bare funnet på forstyrret mark i bosetninger og ved hytter (sterkt endret fastmark). Den utgjør imidlertid en risiko for genetisk forurensning av den stedegne underarten polarrødsvingel (subsp. richardsonii). I Longyearbyen er blandete bestander av markrødsvingel og polarrødsvingel nå vanlige, og mange planter er vanskelige å klassifisere til den ene eller den andre. Det morfologiske materialet tyder sterkt på at introgresjon pågår i dag, om enn i svært lokal skala (polarrødsvingel er vanlig over det meste av de arktiske øyene).

Konklusjon

Markrødsvingel Festuca rubra subsp. rubra vurderes til lav risiko LO. Invasjonspotensialet er vurdert til begrenset (med usikkerhet til moderat), og den har en liten økologisk effekt gjennom genetisk forurensing og introgresjon av den stedegne underarten polarrødsvingel subsp. richardsonii.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Underarten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (32 km²) og om 50 år (32 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (32 km2) og om 50 år (32 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 0 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Underarten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    fjellrødsvingel
    Festuca rubra richardsonii (Hook.) Hultén    		 Livskraftig LC nei begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke nei svak begrenset konkurranse om plass
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke nå 0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Markrødsvingel vil trolig være begrenset som reproduserende, stabil art til norarktisk tundrasone (overgangsseksjon) samt mellomarktisk tundrasone (svakt kontinental sone). Dens økologiske effekter (introgresjon) vil være begrenset til samme soner.

Utbredelse på Svalbard

Forekomstareal

Forekomstarealet til en underart tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der underarten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1929 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 32 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 24 km2 Fremtidig (50 år): 24 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 32 km2 Fremtidig (50 år):32 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 40 km2 Fremtidig (50 år):40 km2

Se begrunnelser beskrevet under "Utbredelse"

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.

Regionvis utbredelse


Markrødsvingel er etablert i Longyearbyen, Barentsburg og Pyramiden. Vi antar at arten holder seg her, og forventer ingen videre økning i forekomstareal. Lavt anslag (24 km2) tar høyde for at enkelte eldre forekomster ikke (kjent) oppsøkt, høyt anslag tar høyde for at overvåkingsdata fra 2017 (Ravolainen mfl 2019) ikke ser ut til å være lagt inn i Artskart, men hvor forekomstene mest sannsynlig faller innenfor (eller rett utenfor) forekomster som allerede ligger inne.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner i Arktis:

  • Mellomarktisk tundrasone: svakt kontinental seksjon.
  • Nordarktisk tundrasone: overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av fôr eller agn hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:til husdyrhold (i landbruket) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av fôr eller agn hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til estetisk 'berikelse' hyppighet:ukjent antall individer:> 1000 tidsrom:kun historisk
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med mennesker og deres bagasje hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om underarten

Etableringsstatus på Svalbard

Underartens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen underarten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Underarten er etablert. Etter introduksjon har underarten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Underarten kom til Svalbard fra: opprinnelsessted (utlandet)

Kommet inn ulike spredningsveier, trolig i hovedsak med dyrefôr (høy) fra Norden og Russland (innen naturlig utbredelsesområde), men også sådd ut som forgrønningstiltak i bosetninger.

Global utbredelse

Underartens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia og Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa

Komplisert art og artsgruppe, men vi antar at bakkerødsvingel Festuca rubra subsp. rubra opprinnelig er utbredt i Europa, Vest-Asia og i fjellområder rundt Middelhavet.

Underartens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser underartens totale utbredelse. Det vil si områder der underarten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av underarten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Asia og Europa
  • Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Kappregionen: Afrika

Utbredelse i dag uklar på grunn av komplisert taksonomi, men trolig i boreale, tempererte og mediterrane områder på den nordlige halvkule, i Sør-Afrika og i Australia og New Zealand.

Reproduksjon og generasjonstid

Underarten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 5.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Alsos, I.G., Ware, C. & Elven, R. (2015). Past Arctic aliens have passed away, current ones may stay. Biological Invasions 17: 3113-3123.
  • Hadac, E. (1944). Die Gefässpflanzen des "Sassengebietes" Vestspitsbergen. Skr. Svalb. Ishavet 87: 72 pp. + XIV Tafel.
  • Hagen, D. & Prestø, T. (2007). Biologisk mangfold - temarapport som grunnlag for arealplan for Longyearbyen planområde. NINA - Norsk Institutt for Naturforskning, Trondheim 252 (rapportnummer?)
  • Høeg, O.A., Lid, J. (1928). Adventive plants in Spitsbergen. K. Norske Vid. Selsk. Forh. I 59: 176-178.
  • Ravolainen V, Eischeid I, Støvern LE, Paulsen IMG (2019) Kartlegging av fremmede plantearter i bosetninger og utvalgte fuglefjell på Svalbard. Norsk Polarinstitutt Kortrapport 53. http://hdl.handle.net/11250/2635274
  • Sunding, P (1961). Noen plantefunn fra Vestspitsbergen sommeren 1960. Blyttia 19: 125-129.
  • Wasowicz P, Sennikov AN, Westergaard KB, Spellman K, Carlson M, Gillespie LJ, Saarela JM, Seefeldt SS, Bennett B, Bay C, Ickert-Bond S, Väre H (2020). Non-native vascular flora of the Arctic: Taxonomic richness, distribution and pathways. Ambio 49: 693-703. https://doi.org/10.1007/s13280-019-01296-6

Sitering

Westergaard KB, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av markrødsvingel Festuca rubra subsp. rubra for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3125. Nedlastet 26.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning