Vurdering av husmus Mus (Mus) musculus Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.
Arten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Husmusa Mus musculus er gjennom menneskelig virksomhet spredt over store deler av verden og finnes nå på alle kontinenter bortsett fra Antarktis. Den finnes også på en del oseaniske øyer. Den opprinnelige utbredelsen var trolig palearktisk (Haslauer 2017, Musser mfl. 2021). På fastlands-Norge er den vidt utbredt, men finnes i all hovedsak her og i andre nordlige trakter i nær tilknytning til menneskelig bebyggelse.Arten er en en kosmopolitt som lever i nær tilknytning til menneskelig bebyggelse. Arten kan yngle året rundt - avhengig av næringstilbud. Ungekull består av 1-11 unger. (Haslauer 2017). Generasjonstiden er estimert til 1,7 år (Pacifici mfl. 2013).
Utbredelse på Svalbard
Husmus er ved enkelte anledninger registrert i bosettinger på Svalbard (Overrein 2022). Den har trolig kommet dit som blindpassasjer med skip eller fly, men det er uvisst om den har etablert seg fast. Arten er avhengig av menneskeskapte miljøer på Svalbard og vil neppe kunne overleve den arktiske vinteren på friland.
Ifølge Norsk Polarinstitutts Cruisehåndbok for Svalbard (Overrein 2022) ses husmus med ujevne mellomrom i bosetningene, men i varierende i antall. Det er usikkert hvorvidt arten blir observert bare innendørs eller om den også beveger seg utendørs. Det er lite trolig at arten opprettholder en livskraftig bestand på Svalbard.
Spredningsmåter
Husmus kan spres som blindpassasjer med menneskelig transport til bosetninger på Svalbard. Den kan også komme med illegal import av husdyr.
Husmus kan spres direkte til norsk natur som blindpassasjer med transport, som rømling fra ulovlig husdyrhold eller fra dyr som oppholder og formerer seg i bygninger.
Det er lite trolig at husmus vil kunne overleve og formere seg under rådende klima- og næringssituasjon utendørs på Svalbard. Forventede klimaendringer vil i overskuelig fremtid ikke kunne endre på dette.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er vurdert til å være lite. Det er lite som tilsier at husmus vil kunne klare seg utenom bebyggelse på Svalbard. Der den er etablert på søratlantiske øyer er de sesongmessige klimavekslingene langt mindre enn i Arktis, og vegetasjonen gir bedre skjul og beskyttelse enn på Svalbard.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til å være svært begrenset. Det er ingen stedegne smågnagerarter eller haredyr der som den kan konkurrere med eller overføre sykdommer eller parasitter til. Husmusa spiser både vegetabilsk og animalsk føde (Haslauer 2017), og det er nærliggende å anta at Svalbards terrestriske invertebrater (insekter og edderkoppdyr) eventuelt vil inngå i kostholdet, men i og med artens begrensete invasjonspotensial er det lite sannsynlig at den vil ha særlig effekt på bestandene av disse.
Konklusjon
Husmusa Mus musculus er vurdert til ingen kjent risiko NK grunnet lite invasjonspotensiale og svært begrenset økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Invasjonspotensial
-
A. Median levetid på mindre enn 10 år. Dette tilsvarer skår 1.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 0 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet: 1 – 1). Dette innebærer at artens mediane levetid er mindre enn 10 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på over 97%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer skår 1.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 0 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er −112 m/år.
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse på Svalbard
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Det forventes ingen eller minimal spredning av arten.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fly (ikke med last e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med container/last | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fly (ikke med last e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med container/last | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus på Svalbard
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.
Ifølge Norsk Polarinstitutts Cruisehåndbok for Svalbard (Overrein 2022) ses husmus med ujevne mellomrom i bosetningene, men i varierende i antall. Det er usikkert hvorvidt arten blir observert bare innendørs eller om den også beveger seg utendørs. Det er lite trolig at arten opprettholder en livskraftig bestand på Svalbard.
Arten kan komme til Svalbard fra: ukjent
Ifølge Norsk Polarinstitutts Cruisehåndbok for Svalbard (Overrein 2022) ses husmus med ujevne mellomrom i bosetningene, men i varierende i antall. Det er uvisst om arten er etablert der eller om funnene skyldes repeterende importer.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
- Subtropisk fuktig: Asia
- Subtropisk tørt: Asia
Husmusas opprinnelige utbredelse var i den palearktiske faunaregion, men hvor er ikke kjent i detalj (Haslauer 2017, Musser mfl. 2021).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Polart: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Oseania, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika og Asia
- Tropisk: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Husmusa er et av de pattedyrene som har blitt mest spredt til nye områder gjennom menneskelig virksomhet, og finnes nå på alle kontinenter bortsett fra Antarktis. Den finnes også på en del oseaniske øyer (Haslauer 2017, Musser mfl. 2021)
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1,7.
Referanser
- Berry, R.J., Peters, J. & Van Aarde, R.J. (1978). Sub-antarctic House mice: colonization, survival and selection. Journal of Zoology, London 184 (1): 127-141.
- Haslauer R (2017). House mouse Mus musculus. S. 789 i Wilson DE, Lacher TE og Mittermeier RA (red.). Handbook of the Mammals of the World. Vol. 7. Rodents II. Lynx Edicions, Barcelona.
- Musser G, Hutterer R, Kryštufek B, Yigit N og Mitsainas G (2021). Mus musculus (amended version of 2016 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2021. e.T13972A197519724 (nedlastet 27.09.2022) https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-1.RLTS.T13972A197519724.en
- Overrein Ø (2022). Svalbards dyreliv. Norsk Polarinstitutt - Cruisehåndbok for Svalbard (nedlastet 27.09.2022). https://cruise-handbook.npolar.no/no/svalbard/wildlife.html
- Pacifici, M., Santini, L., Di Marco, M., Baisero, D., Francucci, L., Marasini, D.G., Visconti, P. & Rondinini, C. (2013). Generation length for mammals. Nature Conservation 5: 87-94.
Sitering
van der Kooij J, Holand Ø, Rolandsen CM og Eldegard K (2023). Pattedyr: Vurdering av husmus Mus (Mus) musculus for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3124
