Arten er etablert.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Syre Rumex acetosa er en flerårig urt med frøreproduksjon, og med omfattende klonal vekst med jordstengler. Fruktene spres nokså passivt, trolig også med dyr. Arten er hjemlig i Europa og Vest-Sibir, og kulturspredt til andre tempererte og boreale områder i Nord-Amerika og New Zealand. Den er etablert som fremmedart i russisk Arktis (Wasowicz mfl 2020). Plantene som er funnet på Svalbard og Jan Mayen hører til den mest kulturbundne underarten engyre (subsp. acetosa).

Utbredelse på Svalbard

Syre (engsyre) er funnet tilfeldig på Spitsbergen på Hotellneset i "Adventbay" 1897 (Ekstam 1898), Virgohamna på Danskøya 1898 (Andersson & Hesselmann 1900), i Ny-Ålesund 1928 (Høeg & Lid 1929) og 1964 (Sunding 1966), i Longyearbyen og Sverdrupbyen 1939 (Hadac 1941), i Barentsburg 2008 (Alsos et al. 2015), og ved Camp Zoe i Möllerfjorden 2017 (observert av H. og Y. Terelius). Mer stabile er forekomstene på Bjørnøya, der arten ble funnet fire steder i 1957 og gjenfunnet i 1958, 1964, 1967, 1983 og 1984 (flere herbariebelegg, dessuten Rønning 1959, Engelskjøn & Schweitzer 1970, Brattbakk 1984, Engelskjøn 1986), og på Jan Mayen der den ble funnet ved Søyla i 1983 og gjenfunnet 1996.

Arten er trolig etablert på Bjørnøya og Jan Mayen.

Spredningsmåter

Syre (engsyre) er trolig kommet inn som/med dyrefõr fra Norge, Russland og kanskje andre europeiske land.

Arten er trolig introdusert til naturen med utkastet dyrefôr.

Det er ikke kjent at den har spredt seg videre i naturen.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er vurdert til å være begrensa basert på en kombinasjon av høy median levetid og liten/ingen ekspansjonshastighet. Syre (engsyre) reproduserer trolig på Bjørnøya og Jan Mayen (uvisst om det er seksuell eller klonal reproduksjon), og er kanskje under etablering på Spitsbergen. Ingen viderespredning er kjent.

Økologisk effekt

Ingen kjent eller forventet negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Den er begrenset til skrotemark (sterkt endret fastmark) og forventes å forbli der.

Konklusjon

Syre (engsyre) vurderes til lav risiko LO. Invasjonspotensialet er begrenset og det er ingen kjente økologiske effekter av arten.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (28 km²) og om 50 år (32 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (28 km2) og om 50 år (32 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 4 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke nei svak begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Endret tolkning av retningslinjer

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Vi kan anta at arten vil kunne reprodusere mer seksuelt ved gunstigere klima.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Arten vil være begrenset til de klimatisk mest gunstige delene av sørboreal (Jan Mayen) og mellomboreal sone (Bjørnøya, Spitsbergen).

Utbredelse på Svalbard

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1928 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 28 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 8 km2 Fremtidig (50 år): 24 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 28 km2 Fremtidig (50 år):32 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 32 km2 Fremtidig (50 år):40 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.

Regionvis utbredelse


Engsyre er etablert på Jan Mayen, kanskje fortsatt etablert noen steder på Bjørnøya, og kanskje under etablering i Barentsburg. Vi forventer at arten kan etablere seg noen få steder i bosetningene på Svalbard og Jan Mayen.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner i Arktis:

  • Mellomarktisk tundrasone: svakt kontinental seksjon.
  • Nordarktisk tundrasone: overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av fôr eller agn hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av fôr eller agn hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om arten

Etableringsstatus på Svalbard

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Arten er trolig etablert på Bjørnøya og Jan Mayen.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Svalbard fra: opprinnelsessted (utlandet)

Trolig kommet med dyrefôr og ulike andre spredningsveier fra Norge og Russland (innen naturlig utbredelsesområde).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia og Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa

Europa og Vest-Sibir.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia og Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 5.

Referanser

  • Alsos, I.G., Ware, C. & Elven, R. (2015). Past Arctic aliens have passed away, current ones may stay. Biological Invasions 17: 3113-3123.
  • Andersson, G. & Hesselmann, H. (1900). Bidrag till kännedomen om Spetsbergens och Beeren Eilands kärlväxtflora grundade på iakttagelser under 1889 års svenska polarexpedition. Bih. K. Svenska Vet. Akad. Handl. 26: 1-88.
  • Brattbakk, I. (1984). Bjørnøya, Svalbard, et potensielt reinbeiteområde. Rapport til Bjørnøen A/S.
  • Ekstam, Otto (1899). Beitrage zur Kenntnis der Gefässpflanzen Spitsbergen's. Tromsø Museums Aarshefter 20 (1897): 67-71.
  • Engelskjøn, T. (1986). Eco-geographical relations of the Bjørnøya vascular flora, Svalbard. Polar Research, n. s. 5: 79-127.
  • Engelskjøn, T. & Schweitzer, H.-J. (1970). Studies on the flora of Bear island (Bjørnøya). I. Vascular plants. Astarte. 3: 1-36.
  • Hadac, E (1941). The introduced flora of Spitsbergen. Det Kongelige Departementet for Handel, Sjøfart, Industri, Håndverk og Fiskeri 49
  • Høeg, O.A., Lid, J. (1928). Adventive plants in Spitsbergen. K. Norske Vid. Selsk. Forh. I 59: 176-178.
  • Rønning, O.I. (1959). The vascular flora of Bear Island. Acta Borealia Ser. A. 15: 1-53.
  • Sunding, P. (1966). Plantefunn fra Vestspitsbergen sommeren 1964. Norsk Polarinstitutts Årbok 1964: 149-154.
  • Wasowicz P, Sennikov AN, Westergaard KB, Spellman K, Carlson M, Gillespie LJ, Saarela JM, Seefeldt SS, Bennett B, Bay C, Ickert-Bond S, Väre H (2020). Non-native vascular flora of the Arctic: Taxonomic richness, distribution and pathways. Ambio 49: 693-703. https://doi.org/10.1007/s13280-019-01296-6

Sitering

Westergaard KB, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av matsyre Rumex acetosa for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3120. Nedlastet 04.11.2024