1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Amphibalanus improvisus

Vurdering av brakkvannsrur Amphibalanus improvisus (Darwin, 1854)

Rankefotinger

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Svalbard med kystsone.

Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 10 og 59 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Amphibalanus improvisus (= Balanus improvisus) er en rur som finnes på hardt underlag i fjæresonen og på grunt vann. Arten finnes ofte sammen med andre arter av rur (Austrominius modestus, Semibalanus balanoides) og kan feste seg på større organismer som blåskjell og strandsnegl. Den synes å være mest vanlig som påvekstorganisme på båter og flytebøyer hvor den sitter 10-15 cm under vannlinjen (Sneli 1972). Arten har høy toleranse for lav saltholdighet og finnes oftest i brakkvannssystemer hvor det er få andre arter som klarer seg. På norsk kalles den derfor ofte brakkvannsrur. A. improvisus antas å ha opprinnelse på østkysten (Atlanterhavskysten) av Amerika (Nord-Amerika eller Sør-Amerika), men den ble tidlig spredd omkring i verden (Carlton et al. 2011) og både opprinnelsessted og tidlig spredning er derfor usikker. Første funn i Stillehavet ble gjort på amerikansk vestkyst i 1853 (San Francisco Bay) (Jensen 2015). I Europa synes eldste sikre funn å være fra Nederland i 1827 og Østersjøen (Kaliningrad) i 1844. Den ble rapportert fra Tyskland 1858 og Danmark 1880 (Jensen 2015). Første funn på svensk vestkyst ble gjort i 1895 (Gislén 1950). Første funn i norske områder var ca 1900 i Oslofjord og har siden spredt seg nordover langs norskekysten og er nå registrert nord til Helgelandskysten. Arten er nå utbredt fra Norge til Frankrike og Spania. Den er også etablert i Middelhavet og er i siste 10-år også påvist i Svartehavet.

Utbredelse på Svalbard

Larver av A. improvisus er funnet i ballastvann hos skip med anløp på Svalbard (Ware m. fl 2016), men arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).

Arten er fremmed i Norge, men ikke etablert på Svalbard.

Spredningsmåter

Arten spres særlig ved pelagiske larver og ved begroing på skip. Arten er i stand til selvbefruktning, noe som er en fordel med hensyn til kontinuitet i små og isolerte bestander (Weidema 2000). Arten har et stort spredningspotensiale og i Norge transporteres pelagiske larver med kyststrømmen. Det er også mulig for arten å spre seg med skipstrafikk til havneområder med egnet miljø, og det er nok den mest sannsynlige spredningsmekanisme for eventuell etablering ved kysten av Svalbard. Selv om arten ikke er påvist på båter/skip på Svalbard er det grunn til å tro at slike introduksjoner foregår. Implementeringen av ballstvannkonvensjonen vil redusere transportmulighetene med ballastvann, men A. improvisus er en vanlig påvekstorganisme på skrog, CABI, (2022) 

Arten har pelagiske livsstadier. Selv om det er modellert sjøtemperatur lang kysten av sør-vest Svalbard i fremtiden som teoretisk ligger nær artens toleransegrense, vil det sannsynligvis fremdeles forekomme noe vinter-is, og særlig i brakkvann som er artens foretrukne habitat. Det er dermed betydelig usikkerhet knyttet både til artens temperaturekrav og til effekter av isskuring.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha begrenset invasjonspotensiale, med usikkerhet mot lite og moderat. Dette skyldes begrenset median levetid samt begrenset ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot lav lav og moderat). Arten har stort rekrutteringspotensiale (noe som bl.a. skyldes evnen til selvbefruktning; Furman & Yule 1990) og må forventes å kunne utvide utbredelsen nordover langs norskekysten ved en klimatisk betinget økning av sjøtemperaturen. Dette, samt økende skipstrafikk i nordområdene, øker sjansen for eventuell etablering ved Svalbard. Imidlertid er arten knyttet til brakkvannsområder med høy temperatur, og det er usikkert om de sydvestligste delene av Svalbard vil tilfredsstille artens temperaturkrav for etablering innen 50 år (Ware mfl. 2016), Hansen-Bauer et al. (2019).

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt, med usikkerhet mot liten. Arten konkurrerer om plass og føde med andre fastsittende organismer i fjæresonen og på grunt vann, men det er ikke rapportert om tilfeller av redusert forekomst eller fortrengning av andre naturlig forekommende arter. I brakkvannssystemer, hvor få andre arter klarer seg, vil arten dominere der det blir ledig substrat. I en eksperimentell undersøkelse fra Kielbukten vest i Østersjøen, hvor arten opptrer sammen med blåskjell, kunne det påvises effekter (synergistiske) på artsrikhet med begge artene (Austrominius modestus, Amphibalanus improvisus) tilstede, men det var små effekter av arten alene (Dürr og Wahl 2004).

Konklusjon

Ruren Amphibalanus improvisus er vurdert til lav risiko LO med usikkerhet mot ingen kjent risiko NK. Dette skyldes begrensa invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på mellom 10 og 59 år. Dette tilsvarer skår 2.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode ble A-kriteriet forhåndsskåret som 3 (med usikkerhet 3 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 2 og 2 – 2). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.

    Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet: Betydelig usikkerhet om klimautvikling og effekter av isskuring.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet ned mot mindre enn 50 m/år og opp mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 2.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.

Økologisk effekt

Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:fast fjærebeltebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 Nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fast fjærebeltebunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fast fjærebeltebunn nei svak begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast saltvannsbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast fjærebeltebunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast fjærebeltebunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast saltvannsbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Ingen kjente interaksjoner med andre arter. Det er ikke kjent vesentlige økologiske effekter av Amphibalanus improvisus. Arten konkurrerer om plass og føde med andre fastsittende organismer i fjæresonen og på grunt vann, men det er ikke rapportert om tilfeller av redusert forekomst eller fortrengning av andre naturlig forekommende arter. I brakkvannssystemer, hvor få andre arter klarer seg, vil arten dominere der det blir ledig substrat. I en eksperimentell undersøkelse fra Kielbukten vest i Østersjøen, hvor arten opptrer sammen med blåskjell, kunne det påvises effekter (synergistiske) på artsrikhet med begge artene tilstede, men det var små effekter av arten alene (Dürr og Wahl 2004).

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    fast fjærebeltebunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Amphibalanus improvisus inngår i samfunnet av begroingsorganismer på hardt underlag i strandsonen og på grunt vann. Den finnes ofte sammen med andre arter av rur og kan feste seg på større organismer som blåskjell og strandsnegl. I Norge synes arten å være mest vanlig som påvekstorganisme på båter og flytebøyer hvor den sitter 10-15 cm under vannlinjen (Sneli 1972). Arten har høy toleranse for nedsatt saltholdighet og arten finnes oftest i brakkvannssystemer hvor det er færre arter som klarer seg. Fjæresonen på Svalbard er de fleste steder utsatt for isskuring, og fjæresonen er den viktigste habitat for denne arten. Eventuell etablering på Svalbard forutsetter sannsynligvis en økning i vanntemperatur og derav følgende mindre isskuring.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Ved økt vanntemperatur øker sannsynligheten for at arten vil kunne etablere seg på Svalbard. Ware et al., (2016) anslo at arten ville kunne etablere seg ved realiserte klimascenarier i 2100. Nasrolahi (2012) undersøkte artens miljøkrav, og fant at noen livsstadier av arten er mer følsomme enn andre for kombinasjoner av saltholdighet og temperatur. Nasrolahi (op. cit.) fant høy dødelighet for overgangen larver-->juvenile ved 12 C.Sjøtemperaturene for 2070 på Svalbard er beregnet i Hansen-Bauer et al., (2029, som predikerer 1C temperaturøkning (ved RCP 4.5). Med den predikerte temperaturøkningen i 2070 vil sommertemperaturen fremdeles være så lav at A. improvisus har små muligheter til å etablere seg.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse på Svalbard

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:32 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse


Arten kan spres ved pelagiske larver og ved begroing på skip. Det er sannsynlig at arten både kan spres nordover med skipstrafikk til havneområder på Svalbard (Longyearbyen, Ny-Ålesund, Barentsburg) med passende miljø. Potentielt utbredelsesområde om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader. Arten reproduserer ved temperaturer >10 C, og etablering er ofte i brakkvannsmiljøer der det finnes få andre arter. Brakkvannsmiljøer på Svalbard er imidlertid knyttet til smeltevann med lav temperatur.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus på Svalbard

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er dokumentert fra norsk natur.

Arten er fremmed i Norge, men ikke etablert på Svalbard.

Arten kan komme til Svalbard fra: ukjent

Arten er ikke registrert som etablert på Svalbard, men er funnet i ballastvann (som skulle tømmes i Havn i Svalbard, Ware et al., 2016.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet sørlig

Amphibalanus improvisus antas å ha opprinnelse på østkysten av Amerika (Nord-Amerika eller Sør-Amerika). Arten ble tidlig spredd omkring i verden og både opprinnelsessted og tidlig spredning er derfor svært usikker. Det foreligger en mulighet for at arten har vært tilstede i Europa før istiden (fossilfunn) og blitt reintrodusert fra Amerika da transatlantiske seilinger ble vanlige.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet tropisk
  • Atlanterhavet sørlig
  • Østersjøen
  • Middelhavet
  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet tropisk
  • Stillehavet sørlig
  • Indiahavet tropisk
  • Indiahavet sørlig

Eldste sikre funn i Europa synes å være fra Nederland i 1827 og Østersjøen i 1844, men den kan ha kommet allerede på 1700-tallet (Jensen 2015). I Stillehavet ble det påvist i 1853 (San Francisco) og i Japan i 1962.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Blom, S.-E., Nyholm, K.-G. (1961). Settling times of Balanus balanoides (L.), Balanus crenatus Brug., and Balanus improvisus Darwin on the west coast of Sweden. Zoologiska Bidrag Uppsala 33: 149-155.
  • Bousfield, E. L. (1953). The distribution and spawning seasons of barnacles on the Atlantic coast of Canada.,. Bulletin of the National Museum of Canada 132:: 112-154.
  • Brattegard, T. and Holthe, T. e. 1997. Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. - Dir. Naturforv. Utredn. 1997: 1-21.
  • Broch, Hjalmar (1924). Cirripedia Thoracica von Norwegen und dem Norwegischen Nordmeere. Skrifter Videnskabsselskabet i Christiania 1924 (17): 121.
  • CABI, (2022). Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. www.cabi.org/isc https://www.cabi.org/isc/datasheet/91903
  • Carlton JT; Newman WA; Pitombo FB, (2011.). Barnacle Invasions: Introduced, Cryptogenic, and Range Expanding Cirripedia of North and South America. Carlton, J. T.]. Berlin, Germany- Springer, . Invading Nature - Springer Series in Invasion Ecology 6: 159-213.
  • Dürr, S & Wahl, M. (2004). Isolated and combined impacts of blue mussels (Mytilus edulis) and barnacles (Balanus improvisus) on structure and diversity of a fouling community. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 306: 181-195.
  • Furman ER; Yule AB, (1990.). Self-fertilisation in Balanus improvisus Darwin. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology, 144(2-3): :235-239.
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
  • Gislén, T., (1950). Till känndommen om innvandringen och utbredning av Balanus improvisus vid svenska kuster. Fauna och Flora 45: 32-37.
  • Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. (1999). Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s.
  • Husa, Vivian Heggøy, Erling Agnalt, Ann Lisbeth Sjøtun,Kjersti Svensen, Rudolf Iversen, Kriss Rokkan Alvestad, Tom Svensen, Rudolf (2012). Overvåking av fremmede marine arter - Prosjektrapport Rogaland. Havforskningsinstituttet
  • I.Hanssen-Bauer, E.J.Førland, H.Hisdal, S.Mayer, A.B.Sandø, A.Sorteberg (Ed.) Climate in Svalbard 2100. – a knowledge base for climate adaptation. NCCS report no. 1/2019 https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M1242/M1242.pdf
  • Jensen KR (2015). NOBANIS - invasive alien species fact sheet - Amphibalanus improvisus. 10 s.
  • Jensen, K.R., Knudsen, J. (2005). A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters. Oceanological and Hydrobiological studies 34, suppl 1: 137-162.
  • Moen, F.E., Svensen, E. (2008). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utgave. Kom forlag 768 s.
  • Nasrolahi, A., (2012) Stress ecology: interactive effect of temperature and salinity on early life stages of barnacle, Amphibalanus improvisus. Dr. dissertation, Helmholtz-Zentrum für Ozeanforschung (GEOMAR) Kiel 2012 https://d-nb.info/102237611X/34
  • Sneli, J.-A (1968). Nyere funn av Cirripedier. Fauna 21: 40-45.
  • Sneli, Jon-Arne (1972). Distribution of Balanus improvisus along the Norwegian coast. Rhizocrinus 1 (7)
  • Ware C, Berge J, Jelmert A, Olsen SM, Pellissier L, Wisz M, Kriticos D, Semenov G, Kwasniewski S, Alsos IG (2015). Biological introduction threats from shipping in a warming Arctic. Journal of Applied Ecology 53(2): .: 340-349. http://dx.doi.org/10.1111/1365-2664.12566
  • Weidema, I.R. (2000). Introduced species in the Nordic countries. Nord 2000: 13, Nordic Council of Ministries, Copenhagen
  • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.

Sitering

Glenner H, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Rankefotinger: Vurdering av brakkvannsrur Amphibalanus improvisus for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3110

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning