Arten er en dørstokkart som ikke forekommer på Svalbard.


Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Diplosoma listerianum er en kolonidannende sjøpung som danner 1-2 mm tykke, gelatinøse og glatte overtrekk på faste underlag. Overflaten er ofte glassklar tett besatt med grønne, brune eller grågule pigmentflekker. Zooidene ('enkeltindividene i koloniene') er hvite. (Moen & Svensen 2014). Svært ofte danner den overtrekk på tarestilker, men kan også feste seg på andre strukturer som bryggepæler og akvakultur-utstyr. Kolonidannende ascidier kan reprodusere både seksuelt og aseksuelt (ved knoppskyting). Zooidene er hermafroditiske, og befruktning skjer som oftest i kappehulen. Det kan også være kryssbefruktning, både med andre zooider i samme koloni og med andre kolonier. Larvene svømmer ut eller blir presset ut av kappehulen med vannstrøm. Svømmetiden for larven i de frie vannmasser er relativt kort, ofte kun minutter opp til et døgn, før avsetning (Fofonoff et al. 2017). Lützen (1967) skriver at larven er frittsvømmende i 2-6 timer, og at den deretter søker mot bunnen, og kan i løpet av 2-3 dager danne en liten koloni med 2 - 4 individer.

Genetiske studier i de senere år antyder at Diplosoma listerianum med sin kosmopolitiske utbredelse i virkeligheten er fire forskjellige arter (Perez-Portela et al. 2013).

Utbredelse på Svalbard

Arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999) men er stedegen på fastlandet. Arten har vid temperaturtoleranse og tåler temperaturer ned til 2 grader C, men seksuell reproduksjon er avhengig av temperaturer over 15 grader C. Basert på dette antas det at arten kan etablere seg langs hele norskekysten og på Svalbard.

Arten er ikke påvist på Svalbard.

Spredningsmåter

Arten forekommer først og fremst som epifauna på tang og tare, men det er liten sannsynlighet at alger med D. listerianum vil kunne spres seg med havstrømmer til Svalbard. Mer aktuell spredningsvei er som påvekst på fartøy eller drivende objekter. Larvens korte levetid (oftest mindre enn et døgn) utelukker egenspredning (Svane & Young 1989) til Svalbard. 

Arten kan spres videre i naturen ved hjelp av larver. Disse har en kort pelagisk larvefase og spres ikke over store distanser. Arten kan også spres som påvekst på fartøy og drivgods.

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensiale til Svalbard er vurdert til å være stort med usikkerhet mot moderat, basert på høy median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Spredningshistorikken i utlandet tyder på at D. listerianum har potensiale til å spre seg raskt til nye områder med skipstrafikk.

Økologisk effekt

D. listerianum er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt. Arten konkurrerer med andre fastsittende arter om plass. Konkurranse med stedegne sjøpungarter er dokumentert i utlandet (Vance m.fl 2009), men det er ikke observert negative økologiske effekter på fastlands-Norge som skyldes forekomst av D. listerianum.

Konklusjon

Diplosoma listerianum vurderes til potensielt høy risiko PH med usikkerhet mot lav risiko LO, basert på et stort invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 6 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 6 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 185 m/år.

Økologisk effekt

Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:fast fjærebeltebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:marin grotte og overheng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:afotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:afotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.

  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Afotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fast fjærebeltebunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Marin grotte og overheng nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast saltvannsbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Afotisk fast saltvannsbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast fjærebeltebunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Marin grotte og overheng
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Konkurrerer om plass med stedegne arter, særlig med andre kolonidannende sjøpunger. Vance et al. (2008)

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    0–2
    • kun observasjoner fra utlandet
    fast fjærebeltebunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    0–2
    • kun observasjoner fra utlandet
    marin grotte og overheng fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    0–2
    • kun observasjoner fra utlandet
    afotisk fast saltvannsbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    0–2
    • kun observasjoner fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny tolkning av tidligere data

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Ved økt vanntemperatur øker sannsynligheten for at arten vil kunne etablere seg på Svalbard. Arten tolererer temperaturer 2-30 C, men reproduserer ved temperaturer over 15 C.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse på Svalbard

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:28 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:44 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse


Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C. Arten har stor toleranse i forhold til temperatur (2-30 grader C), men reproduksjon skjer ved temperaturer over 15 C (Brunetti et al. 1988)

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:marin grotte og overheng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:afotisk marin sedimentbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:afotisk fast saltvannsbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus på Svalbard

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten forekommer ikke på Svalbard.

Arten er ikke påvist på Svalbard.

Arten kan komme til Svalbard fra: annet sted (utlandet)

Arten er ikke registrert ved Svalbard

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet

Først beskrevet fra den engelske kanal i 1841 (Fofonoff et al. 2017). Opprinnelig utbredelse er usikker (Perez-Portela mfl. 2013)

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet sørlig
  • Atlanterhavet tropisk
  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet tropisk

Arten har sannsynligvis spredt seg fra den nordøstlige delen av Atlanterhavet til vestlige deler av Atlanterhavet (Maine til Kapp Hatteras, Nord-Carolina), Hawaii, New Zealand og Syd-Afrika (Fofonoff et al. 2017). Langs norskekysten er arten utbredt til de nordlige deler av Troms fylke (Brattegard & Holthe 1997).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Brattegard, T. og T. Holthe (eds.) (1997). Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. Research Report for DN Nr. 1997-1
  • Fofonoff PW, Ruiz GM, Steves B, Simkanin C & Carlton JT (2017). http://invasions.si.edu/nemesis/
  • Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. (1999). Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s.
  • Lützen J.G. (1967). Sækdyr. Danmarks Fauna 75: 1-267.
  • Millar. R. H. (1966). Tunicata Ascidiacea. Marine Invertebrates of Scandinavia 1: 1-123.
  • Moen FE & E Svensen (2014). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 6 utgave. 768 pp.
  • Perez-Portela, R.; Arranz, V.; Rius, M.; Turon, X. (2013). Cryptic speciation or global spread? The case of a cosmopolitan marine invertebrate with limited dispersal capabilities,. Scientific Reports 3:: 1-10.
  • Svane I & CM Young (1989). The ecology and behaviour of ascidian larvae. Oceanography of Marine Biology Annual Review 27: 45-90.
  • Van Name, Willard G. (1945). The north and south american ascidians. Bulletin of the American Museum of Natural History 84: 476.
  • Vance, Thomas; Lauterbach, Lars; Lenz, Mark;Wahl, Martin; Sanderson, Roy A.; Thomason, Jeremy C. (2008). Rapid invasion and ecological interactions of Diplosoma listerianum in the North Sea, UK.,. Occasional Papers of the Bishop Museum : 1-5.

Sitering

Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Kappedyr: Vurdering av svampsekkdyr Diplosoma listerianum for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3107