1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Cancer pagurus

Vurdering av taskekrabbe Cancer pagurus Linnaeus, 1758

Storkrepser

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Svalbard med kystsone.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer på Svalbard.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Cancer pagurus (taskekrabbe) er et krepsdyr med et skall som er betydelig bredere enn langt, og de største individene kan ha en skallbredde på opp mot 30 cm og veie omkring 5 kg. Hannene kan bli kjønnsmodne ved en skallbredde på 12,7 cm, mens tilsvarende bredde hos hunnene er nær 11 cm. På oversiden er skallet rødbrunt. Et karakteristisk kjennetegn er de svarte klospissene. Taskekrabbe utnyttes kommersielt til menneskemat, og når folk i Norge snakker om 'krabbe' er det som oftest taskekrabbe de mener. I Norge er taskekrabben viktigere økonomisk som menneskemat enn den mindre strandkrabben Carcinus maenas. Taskekrabbe lever både på bløtbunn og hardbunn, og svært ofte observeres krabbene delvis gjemt ned i sand, små huler under stein eller mellom stein i steinrøyser. Viktigst næring er andre bunndyr som muslinger og børsteormer. Taskekrabbens klør er godt tilpasset til å kunne knuse byttedyr med harde skall, eksempelvis blåskjell, O-skjell og eremittkreps. Den kan også ete åtsler, og tilhører således havbunnens 'renovasjonsvesen'. Taskekrabben rapporteres å kunne bli 20 år gammel, men p.g.a. skallskifter er aldersbestemmelse hos krepsdyr noe usikker.

Utbredelse på Svalbard

I 2011 ble larver av C. pagurus funnet i ballastvann hos skip med anløp på Svalbard (Ware m. fl 2015), men arten er ikke påvist på Svalbard (Gulliksen et al. 1999). Taskekrabbe regnes derfor som dørstokkart for Svalbard.

Spredningsmåter

Taskekrabben kan spres både som larve og som metamorfosert individ. Det er imidlertid svært liten sannsynlighet for at krabben kan spres som voksent individ til Svalbard, men larven kan leve planktonisk opp til 30 dager. Spredning via ballastvann er derfor en aktuell måte for spredning av taskekrabbe til Svalbard. Etter implementeringen av ballastvannkonvensjonen er sannsynligheten for transport i ballastvann redusert betydelig. Egenspredning er som nevnt noe mindre aktuelt selv om driftstiden for vannmasser på 100-200 m dyp mellom Norge og Svalbard er beregnet til 32-38 døgn, og noe lengre (2-3 måneder) for overflatevann (Berge et al. 2005).  

Det er lav sannsynlighet for at sjøtemperaturene rundt Svalbard vil bli høye nok gjennom året til å tifredsstille miljøkravene til alle livsstadiene til arten, Bakke (2019).

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha begrenset invasjonspotensiale, med usikkerhet mot lite og moderat. Dette skyldes moderat median levetid (med usikkerhet mot begrenset) samt lav ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot begrenset). Ved norskekysten er taskekrabbe nå utbredt til Vest-Finnmark, og den har spredt seg nordover med en nordgrense for 40-50 år siden i områder ved Lofoten/Vesterålen. Ved fremtidig temperaturøkning kan muligens arten etablere seg på Svalbard, dersom temperaturøkningen blir i den øvre delen av det predikerte, og at arten transporteres til Svalbard med menneskelig hjelp.

Økologisk effekt

Taskekrabben er vurdert til "ingen kjent økologisk effekt" med usikkerhet mot liten. Som predator på mindre organismer kan taskekrabbe, ved store populasjoner, ha en påvirkning på artsmangfoldet på en lokalitet. Pyntekrabbene Hyas coarctatus og Hyas araneus er begge svært hyppige ved Svalbard på habitater der taskekrabben eventuelt vil kunne etablere seg på Svalbard. En viss konkurranse om både næring og leveområde vil det derfor kunne bli mellom disse tre krabbeartene om taskekrabben etablerer seg på Svalbard, men at en forekomst av taskekrabbe skal utelukke de to pyntekrabbe-artene er lite sannsynlig.

Konklusjon

Taskekrabbe Cancer pagurus er vurdert til lav risiko LO md usikkerhet mot ingen kjent effekt NK. Dette skyldes begrenset invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:afotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:marin undervannseng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Afotisk fast saltvannsbunn nei svak storskala konkurranse om mat
    • ikke valgt
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak storskala konkurranse om mat
    • ikke valgt
    Fast fjærebeltebunn nei svak storskala konkurranse om mat
    • ikke valgt
    Marin undervannseng nei svak storskala konkurranse om mat
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Afotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fast fjærebeltebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Marin undervannseng
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Pyntekrabbene Hyas coarctatus og Hyas araneus er begge svært hyppige ved Svalbard på habitater der taskekrabben eventuelt vil kunne etablere seg på Svalbard. En viss konkurranse om både næring og leveområde vil det derfor kunne være mellom disse tre krabbeartene.

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    afotisk fast saltvannsbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    fast fjærebeltebunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    marin undervannseng fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Ved økt vanntemperatur øker sannsynligheten for at arten vil kunne etablere seg på Svalbard. Vi har i de senere år observert at krabben suksesivt har blitt funnet lengre nord i Nord-Norge.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

Det er usikkerhet knyttet til lokale temperaturendringer på Svalbard. Sannsynligvis vil arten ikke klare å reprodusere langs de nordlige delene av øygruppen.

Utbredelse på Svalbard

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse


Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C. Dette er innenfor tolerert temperaturområde for taskekrabbe , men et godt stykke under optimal temperatur for arten ( 13 C), Bakke, (2019).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:afotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:marin undervannseng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus på Svalbard

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke på Svalbard.

Arten kan komme til Svalbard fra: ukjent

Arten er ikke registrert på Svalbard.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Svartehavet

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Svartehavet

Sørlig grense for Taskekrabbe er på vestkysten av Marokko. Nordlig grense er Vest-Finnmark.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 5.

Referanser

  • Bakke, S. (2019) Life history and distribution of the edible crab (Cancer pagurus) in Norway Effect of temperature and other environmental parameters at high latitudes, PhD thesis, Department of Arctic and Marine Biology Faculty of Biosciences, Fisheries and Economics UiT, The Arctic University of Norway https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/15562/thesis.pdf?sequence=3&isAllowed=y
  • Berge J, G Johnsen, F Nilsen, B Gulliksen & D Slagstad (2005). Ocean temperature oscillations enable reappearance of blue mussels Mytilus edulis in Svalbard after 1000 years absence. Mar Ecol Prog Ser 303: 167 - 175.
  • Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. (1999). Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s.
  • Moen FE & E Svensen (2014). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 6 utgave. 768 pp.

Sitering

Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Malacostraca: Vurdering av taskekrabbe Cancer pagurus for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3105. Nedlastet 24.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning