Vurdering av taskekrabbe Cancer pagurus Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer på Svalbard.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Cancer pagurus (taskekrabbe) er et krepsdyr med et skall som er betydelig bredere enn langt, og de største individene kan ha en skallbredde på opp mot 30 cm og veie omkring 5 kg. Hannene kan bli kjønnsmodne ved en skallbredde på 12,7 cm, mens tilsvarende bredde hos hunnene er nær 11 cm. På oversiden er skallet rødbrunt. Et karakteristisk kjennetegn er de svarte klospissene. Taskekrabbe utnyttes kommersielt til menneskemat, og når folk i Norge snakker om 'krabbe' er det som oftest taskekrabbe de mener. I Norge er taskekrabben viktigere økonomisk som menneskemat enn den mindre strandkrabben Carcinus maenas. Taskekrabbe lever både på bløtbunn og hardbunn, og svært ofte observeres krabbene delvis gjemt ned i sand, små huler under stein eller mellom stein i steinrøyser. Viktigst næring er andre bunndyr som muslinger og børsteormer. Taskekrabbens klør er godt tilpasset til å kunne knuse byttedyr med harde skall, eksempelvis blåskjell, O-skjell og eremittkreps. Den kan også ete åtsler, og tilhører således havbunnens 'renovasjonsvesen'. Taskekrabben rapporteres å kunne bli 20 år gammel, men p.g.a. skallskifter er aldersbestemmelse hos krepsdyr noe usikker.
Utbredelse på Svalbard
I 2011 ble larver av C. pagurus funnet i ballastvann hos skip med anløp på Svalbard (Ware m. fl 2015), men arten er ikke påvist på Svalbard (Gulliksen et al. 1999). Taskekrabbe regnes derfor som dørstokkart for Svalbard.
Spredningsmåter
Taskekrabben kan spres både som larve og som metamorfosert individ. Det er imidlertid svært liten sannsynlighet for at krabben kan spres som voksent individ til Svalbard, men larven kan leve planktonisk opp til 30 dager. Spredning via ballastvann er derfor en aktuell måte for spredning av taskekrabbe til Svalbard. Etter implementeringen av ballastvannkonvensjonen er sannsynligheten for transport i ballastvann redusert betydelig. Egenspredning er som nevnt noe mindre aktuelt selv om driftstiden for vannmasser på 100-200 m dyp mellom Norge og Svalbard er beregnet til 32-38 døgn, og noe lengre (2-3 måneder) for overflatevann (Berge et al. 2005).
Det er lav sannsynlighet for at sjøtemperaturene rundt Svalbard vil bli høye nok gjennom året til å tifredsstille miljøkravene til alle livsstadiene til arten, Bakke (2019).
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha begrenset invasjonspotensiale, med usikkerhet mot lite og moderat. Dette skyldes moderat median levetid (med usikkerhet mot begrenset) samt lav ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot begrenset). Ved norskekysten er taskekrabbe nå utbredt til Vest-Finnmark, og den har spredt seg nordover med en nordgrense for 40-50 år siden i områder ved Lofoten/Vesterålen. Ved fremtidig temperaturøkning kan muligens arten etablere seg på Svalbard, dersom temperaturøkningen blir i den øvre delen av det predikerte, og at arten transporteres til Svalbard med menneskelig hjelp.
Økologisk effekt
Taskekrabben er vurdert til "ingen kjent økologisk effekt" med usikkerhet mot liten. Som predator på mindre organismer kan taskekrabbe, ved store populasjoner, ha en påvirkning på artsmangfoldet på en lokalitet. Pyntekrabbene Hyas coarctatus og Hyas araneus er begge svært hyppige ved Svalbard på habitater der taskekrabben eventuelt vil kunne etablere seg på Svalbard. En viss konkurranse om både næring og leveområde vil det derfor kunne bli mellom disse tre krabbeartene om taskekrabben etablerer seg på Svalbard, men at en forekomst av taskekrabbe skal utelukke de to pyntekrabbe-artene er lite sannsynlig.
Konklusjon
Taskekrabbe Cancer pagurus er vurdert til lav risiko LO md usikkerhet mot ingen kjent effekt NK. Dette skyldes begrenset invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på mellom 60 og 649 år (med usikkerhet ned mot mellom 10 og 59 år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år (med usikkerhet opp mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 1.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:afotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:fast fjærebeltebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:marin undervannseng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet opp mot moderat styrke og storskala omfang). Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagAfotisk fast saltvannsbunn nei svak storskala konkurranse om mat - ikke valgt
Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak storskala konkurranse om mat - ikke valgt
Fast fjærebeltebunn nei svak storskala konkurranse om mat - ikke valgt
Marin undervannseng nei svak storskala konkurranse om mat - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Afotisk fast saltvannsbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast saltvannsbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast fjærebeltebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Marin undervannseng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Pyntekrabbene Hyas coarctatus og Hyas araneus er begge svært hyppige ved Svalbard på habitater der taskekrabben eventuelt vil kunne etablere seg på Svalbard. En viss konkurranse om både næring og leveområde vil det derfor kunne være mellom disse tre krabbeartene.
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagafotisk fast saltvannsbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - ikke valgt
eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - ikke valgt
fast fjærebeltebunn fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - ikke valgt
marin undervannseng fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Ved økt vanntemperatur øker sannsynligheten for at arten vil kunne etablere seg på Svalbard. Vi har i de senere år observert at krabben suksesivt har blitt funnet lengre nord i Nord-Norge.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
Det er usikkerhet knyttet til lokale temperaturendringer på Svalbard. Sannsynligvis vil arten ikke klare å reprodusere langs de nordlige delene av øygruppen.
Utbredelse på Svalbard
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C. Dette er innenfor tolerert temperaturområde for taskekrabbe , men et godt stykke under optimal temperatur for arten ( 13 C), Bakke, (2019).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:afotisk fast saltvannsbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fast fjærebeltebunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:marin undervannseng | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus på Svalbard
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten forekommer ikke på Svalbard.
Arten kan komme til Svalbard fra: ukjent
Arten er ikke registrert på Svalbard.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordøst
- Middelhavet
- Svartehavet
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordøst
- Middelhavet
- Svartehavet
Sørlig grense for Taskekrabbe er på vestkysten av Marokko. Nordlig grense er Vest-Finnmark.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Referanser
- Bakke, S. (2019) Life history and distribution of the edible crab (Cancer pagurus) in Norway Effect of temperature and other environmental parameters at high latitudes, PhD thesis, Department of Arctic and Marine Biology Faculty of Biosciences, Fisheries and Economics UiT, The Arctic University of Norway https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/15562/thesis.pdf?sequence=3&isAllowed=y
- Berge J, G Johnsen, F Nilsen, B Gulliksen & D Slagstad (2005). Ocean temperature oscillations enable reappearance of blue mussels Mytilus edulis in Svalbard after 1000 years absence. Mar Ecol Prog Ser 303: 167 - 175.
- Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. (1999). Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s.
- Moen FE & E Svensen (2014). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 6 utgave. 768 pp.
Sitering
Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Storkrepser: Vurdering av taskekrabbe Cancer pagurus for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3105
