1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Caprella mutica

Vurdering av Caprella mutica Schurin, 1935

Storkrepser

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Svalbard med kystsone.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer på Svalbard.

Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO og høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

C. mutica er et marint leddyr som hører til familien spøkelseskreps (orden Amphipoda). C. mutica har en rekke strategier for fødeopptak og kan fungere både som filter-føder og som detritus-spiser. Naturlig habitat er hardbunn med alger og hydroider, men arten ser ut å særlig foretrekke menneskeskapte, flytende strukturer ( f.eks tau, påler, merder + især oppdretsanleg). C. mutica har sin naturlig opprinnelse i nordvestlige Stillehav, og ble observert for første gang i Europa tidlig på 90-tallet i Nederland. Arten ble da beskrevet som en ny art for vitenskapen med navnet Caprella macho. Det ble senere fastslått at den er identisk med C. mutica fra nordvestlige Stillehav. Arten har spredt seg svært raskt globalt i løpet av drøye 30 år og er nå utbredt tilnærmet over hele nordlige havlkule og bl.a. på New Zealand på den sørlige halvkule (Boos, Ashton and Cook 2011).

Utbredelse på Svalbard

I Norge ble C. mutica første gang observert og bekreftet på Austevoll i Hordaland, 1999 (Ashton et al, 2006). Arten er i dag kjent fra tallrike lokaliteter på kyststrekningen fra Oslofjorden til Troms. Arten er et dørstokkkart for Svalbard. Med de temperaturøkningene som kan forventes de neste 50 årene, er det stor risiko for at C. mutica kan etablere seg i levedyktige bestander på Svalbard.

Spredningsmåter

C. mutica spres som del av begroingssamfunn på båtskrog eller løsrevet flytende materiale. Arten har ikke frittlevende eller svømmende livsstadier og derfor liten evne til egenspredning.     

Caprella mutica kan potentielt spres seg videre til Svalbard som påvekst på fartøy og drivgods

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensiale basert på høy median levetid og høy ekspansjonshastighet. Ved eventuell klimaending og økende vanntempertaur er det sjanse for at arten vil komme til Svalbard, spesielt dersom det blir aktuelt med akvakultur nær bosettingene på Svalbard (Longyearbyen, Barentsburg, Ny-Ålesund).

Økologisk effekt

C. mutica vurdert ingen kjent til liten økologisk effekt. C. mutica kan fortrenge stedegne arter av spøkelseskreps (Shucksmith et. al, 2009) basert på laboratorieforsøk. Dette ble ikke bekreftet i undersøkelser av menneskeskapte og naturlige hardbunnshabitater, eller ved modellering i forhold til energi (Coolen et al., 2016). Det er usikkert om hvordan arten vil konkurrere i naturlig habitat, da den foretrekker kunstig hardbunn fremfor naturlig hardbunn. Individtetthet er betydelig lavere i artens naturlige utbredelsesområde enn på de "kunstige" hardbunnshabitetene som den har kolonisert som fremmed art. (Ashton 2006; Boos, Ashton and Cook 2011). Arten vil sannsynligvis være byttedyr for bl.a. leppefisk.

Konklusjon

Caprella mutica er vurdert til potensielt høy risiko PH (LO, HI). Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale og ingen kjent til liten økologisk effekt.C. mutica er en fremmed art for fastlands-Norge som har spredt seg raskt helt nord til Troms-Finnmark. Ved eventuell klimaending og fremtidig økende vanntempertaur er det mulig at C. mutica vil komme til Svalbard.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 163 m/år.

Økologisk effekt

Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:afotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:fast fjærebeltebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:marin undervannseng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i tidevannssonen Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i afotisk sone Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet opp mot moderat styrke og storskala omfang). Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 Nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Afotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Fast fjærebeltebunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Eufotisk marin sedimentbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Marin undervannseng nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i tidevannssonen nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i afotisk sone nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast saltvannsbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Afotisk fast saltvannsbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast fjærebeltebunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk marin sedimentbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Marin undervannseng
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i tidevannssonen
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i afotisk sone
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    I Canada ble det funnet at stor tetthet av spøkelseskreps (C. mutica and C. linearis) forhindret settling av sekkedyret Ciona intestinalis (Collin and Johnson 2014). Shucksmith et al., (2011) viste i laboratorieforsøk at Caprella mutica fortrengte Caprella linearis og Pseudoprotella phasma, selv når forholdet C. linearis : C. mutica var 10 :1. Coolen et al., (2016) fant at C. mutica og C. linaris hadde habitater som i beskjeden grad var overlappende, og konkluderte at artene ville sameksistere i Europa. Det er diskutabelt om observasjonen fra Shucksmith et al , (2009) (fra laboratorieforsøk) kan overføres til naturlige habitater. Resultatene i Shucksmith et al. (op. cit.) ble ikke bekreftet for C. mutica når Coolen et al (2016) undersøkte naturlige og kunstige habitater i sjø. Dette taler for at artens økologiske effekt burde vært klassifisert ett nivå lavere.

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    afotisk fast saltvannsbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    fast fjærebeltebunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    eufotisk marin sedimentbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    marin undervannseng fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i tidevannssonen fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i afotisk sone fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten er ikke registrert på Svalbard.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Klimaendringer vil sannsynligvis bidra til at arten kan spres til Svalbard ( og eventuelt Bjørnøya/ Jan Mayen)

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse på Svalbard

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:24 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:40 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse


Arten har stor spredningsevne.Transporteres trolig primært i begroingssamfunn

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:afotisk fast saltvannsbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:marin undervannseng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i tidevannssonen kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i afotisk sone kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus på Svalbard

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten forekommer ikke på Svalbard.

Arten kan komme til Svalbard fra: ukjent

Arten er ikke observert på Svalbard

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Japan havet, Japan, Russland

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet tropisk
  • Stillehavet sørlig
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet sørlig
  • Atlanterhavet nordvest

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Ashton, G. V. (2006). Distribution and dispersal of the non-native caprellid amphipod, Caprella mutica Schurin, 1935.
  • Ashton, G.V., Willis, K.J., Cook, E.J. and Burrows, M. (2007). Distribution of the introduced amphipod, Caprella mutica Schuran, 1935 (Amphipoda: Caprellida: Caprellidae) on the west coast of Scotland and a review of its global distribution. Hydrobiologia 590: 31 - 41.
  • Boos, K., Ashton, G.V. and Cook, E.J.. The Japanese Skeleton Shrimp Caprella mutica (Crustacea, Amphipoda): A Global Invader of Coastal Waters. Invading Nature - Springer Series in Invasion Ecology Volume 6, Part 2: 129-156.
  • Buschbaum, C. and Gutow, L. (2005). Mass occurrence of an introduced crustacean (Caprella cf. mutica) in the southeastern North Sea. Helgoland Marine Research 59: 252 - 253.
  • Cook, E.J., Jahnke, M., Kerckhof, F., Minchin, D. Faasse, M. and Ashton ,G. (2007). European expansion of the introduced amphipod Caprella mutica Schurin 1935. Aquatic Invasions 12(4): 411-421.
  • Coolen, J.W.P, Lengkeek, W., Degraer, S., Kerckhof, F., Kirkwood R.J. and Lindeboom H.J.. Distribution of the invasive Caprella mutica Schurin, 1935 and native Caprella linearis (Linnaeus, 1767) on artificial hard substrates in the North Sea: separation by habitat. Aquatic Invasions 11, Issue 4: 437–449. http://www.aquaticinvasions.net/2016/AI_2016_Coolen_etal.pdf
  • Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. (1999). Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s.
  • Moen FE, Svensen E. (2008). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utgave. KOM forlag, 768 sider
  • Platvoet, D., De Bruyne, R.H. and Gmelig Meyling, A.W. (1995). Description of a new Caprella species from Netherlands: Caprella macho nov. spec. (Crustacea, Amphipoda, Caprellidea). Bull. Zool. Mus. 15: 1-4.
  • Shucksmith, R., Cook., E,J., Hughes, D,J., Burrows, M.T. (2009). Competition between the non-native amphipod Caprella mutica and two native species of caprellids Pseudoprotella phasma and Caprella linearis. Journal of Marine Biological Association of the United Kingdom 89: 1125–1132. http://dx.doi.org/10.1017/ S0025315409000435
  • Willis, K.J., Cook, E.J., Lozano-Fernandez, M. and Takeuchi, I. (2004). First record of the alien caprellid amphipod, Caprella mutica, for the UK. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 84: 1027 - 1028.

Sitering

Glenner H, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Storkrepser: Vurdering av Caprella mutica for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3099

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning