Vurdering av fjæresekkdyr Ascidiella scabra (O. F. Müller, 1776)
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer på Svalbard.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Fjæresekkdyr Ascidiella scabra er en solitær sjøpung med gele-aktig kappe. Arten er en vanlig og stedegen art i fastlands Norge. Morfologisk synes den å være noe rundere i formen en den nære slektningen A. aspersa. Den blir heller ikke så stor, og lengden overstiger sjelden 4-5 cm. Den er også ofte mer rødfarget enn sin slektning, men nøyaktig identifikasjon krever disseksjon og vurdering av anatomiske detaljer. A. scabra som lever ved norskekysten reproduserer om sommeren.
Utbredelse på Svalbard
Arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999). Basert på temperaturforhold i områder det arten har naturlig utbredelse er det vurdert slik at arten kan etablere seg på Svalbard ved klimaendringer.
Arten er ikke registrert på Svalbard.
Spredningsmåter
Arten er ikke påvist på Svalbard. Dersom den blir introdusert kan den spre seg videre med larver over kortere strekninger og som påvekst på fartøy og drivgods over lengre strekninger.
Invasjonspotensial
Fjæresekkdyr er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensiale med usikkerthet mot stort og begrensa. Dette skyldes en høy median levetid, men en moderat ekspansjonshastighet. Arten er hyppig forekommende ved norskekysten nord til Troms. Ved fremtidig temperaturøkning vil etablering på Svalbard være mulig. Imidlertid tilsier artens temperaturkrav (6-12 C) at primært vil vestkysten og særlig de syd-vestligste delene av Svalbards kyst være egnet for etablering innen 50 år.
Økologisk effekt
Fjæresekkdyr er vurdert til å ingen kjent økologisk effekt med usikkerhet mot liten økologisk effekt. Tette populasjoner av Ascidiella scabra vil kunne filtrere vannet for larver av andre epifauna-arter, og den vil til en viss grad også kunne konkurrere om plass på substratet med andre arter.
Konklusjon
Fjæresekkdyr Ascidiella scabra er vurdert til Lav risiko LO med usikkerhet mot potensielt høy PH, basert på et moderat invasjonspotensial og ingen til liten økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet ned mot mindre enn 50 m/år og opp mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 2.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 139 m/år.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:afotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:fast fjærebeltebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:korallrev-bunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:marin grotte og overheng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagEufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Afotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Fast fjærebeltebunn nei svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Korallrev-bunn nei svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Marin grotte og overheng nei svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast saltvannsbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Afotisk fast saltvannsbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast fjærebeltebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Korallrev-bunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Marin grotte og overheng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Den økologiske effekten ved eventuell forekomst av Ascidiella scabra sannsynligvis liten. Dette er en filtrerende, solitær og fastsittende organisme, og den vil i liten grad kunne påvirke andre organismer ved predasjon. Den kan imidlertid fungere som næring for andre organismer, og særlig da sjøstjerner. Den kan også være substrat for andre organismer som arter av mosdyr og hydrozoer. Flere sjøpung-arter kan danne substrat og fungere som næring for kryptiske snegler, som både eter sjøpung, og kan legge egg i kappen på sjøpungen. Ascidiella scabra er blant disse sjøpung-artene. Tette populasjoner av Ascidiella scabra vil kunne filtrere vannet for larver av andre epifauna-arter, og en viss konkurranse om plass på substratet vil det kunne være med andre arter.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Ved økt vanntemperatur øker sannsynligheten for at arten vil kunne etablere seg på Svalbard.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse på Svalbard
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:6 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:36 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Arten har sin hovedutbredelse i områder med temperaturer 6-12 C.Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:afotisk fast saltvannsbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fast fjærebeltebunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:korallrev-bunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:marin grotte og overheng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus på Svalbard
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke på Svalbard.
Arten er ikke registrert på Svalbard.
Arten kan komme til Svalbard fra: annet sted (utlandet)
Ikke registrert på Svalbard
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet nordøst
- Middelhavet
Arten er stedegen i fra Middelhavet i sør til Nord-Norge (Vest Finnmark)
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet nordøst
- Middelhavet
Arten er stedegen i fra Middelhavet i sør til Nord-Norge (Vest Finnmark)
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Brattegard, T. and Holthe, T. e. 1997. Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. - Dir. Naturforv. Utredn. 1997: 1-21.
- Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. (1999). Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s.
- Lützen J.G. (1967). Sækdyr. Danmarks Fauna 75: 1-267.
- Millar. R. H. (1966). Tunicata Ascidiacea. Marine Invertebrates of Scandinavia 1: 1-123.
- Moen FE & E Svensen (2014). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 6 utgave. 768 pp.
- Van Name, Willard G. (1945). The north and south american ascidians. Bulletin of the American Museum of Natural History 84: 476.
Sitering
Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Ascidiacea: Vurdering av fjæresekkdyr Ascidiella scabra for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3098
