Arten er en dørstokkart som ikke forekommer på Svalbard.


Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Ischyrocerus commensalis er en amfipode som lever assosiert med store krepsdyr hvor den fester seg til skall, ben, munndeler og gjeller. Arten forekommer naturlig både på den atlantiske og pasifiske kysten av N. Amerika og nord for Sibir hvor den lever som assosiert på forskjellige krabbe-arter.I norske farvann er den særlig assosiert med kongekrabben (Paralithodes camtschaticus) og snøkrabbe (Chionoecetes opilio), men er også funnet på pyntekrabben (Hyas araneus) og trollkrabbe (Lithodes maja) (Dvoretsky & Dvoretsky 2011). Arten har sannsynligvis spredd seg til norske områder i følge med kongekrabben, og ble registrert i Finnmark på 90-tallet (Haugen 1999). Det hersker imidlertid usikkerhet om den også forekommer naturlig i Barentshavet. I kongekrabbens opprinnelses- område (nordlige Stillehav) er I. commensalis svært vanlig. Det foreligger imidlertid noen eldre funn av I. commensalis fra øst i Barentshavet. Russiske forskere mener at den er naturlig hjemmehørende også i dette området, og at den har økt i forekomst og utbredelse etter introduksjonen av kongekrabben. (Første gang kongekrabbe ble forsøkt overført fra Stillehavet til Barentshavet var allerede i 1930-årene, men transport av kongekrabben fra Stillehavet til områder utenfor Murmansk var mest intens i 1960-årene).

Utbredelse på Svalbard

Ischyrocerus commensalis er funnet i Norge (Varangerfjorden og langs Varangerhalvøya), men ikke observert på Svalbard.

Spredningsmåter

Denne arten bærer eggene i rugepose hos hunnen og beholder også nyklekte larver der noen dager før de slippes fri. Mest aktuelt for spredning av denne amfipoden til Svalbard er at den spres med sin vert. Særlige aktuelle verter i denne sammenheng er  kongekrabbe eller snøkrabbe.

Larvene utvikles ferdig i rugeposen. Videre spredning er mest sannsynlig ved overføring mellom vertsdyr i nær kontakt.

Invasjonspotensial

I. commensalis er vurdert til å ha stort invasjonspotensial. Sannsynlighet for spredning til Svalbard er relativt stor dersom kongekrabbe etablerer seg i farvannene rundt Svalbard. Snøkrabbe, som også er en aktuell vert for amfipoden, er nå registrert på Svalbard, men ennå ikke med amfipoden. Dersom snøkrabben utvider sitt område, må det forventes økt sjanse for at også t I. commensalis blir introdusert, og det potensielle utbredelsesområdet vil da omfatte Nord-Norge, Barentshavet og Svalbard. Tiltak for å begrense utbredelsen av kongekrabben vil muligens begrense spredningen av I. commensalis, men dette er usikkert, spesielt siden I. commensalis kan ha flere verter. Amfipoden er også registrert på andre krepsdyr, bl.a. Hyas araneus, og denne arten er meget hyppig forekommende i Svalbards kystfarvann.

Økologisk effekt

Det er ikke kjent vesentlige negative effekter av arten. I nordlige Stillehav blir arten imidlertid betraktet som en parasitt som predaterer på kongekrabbens egg. Eggpredasjon kan ha en betydelig effekt på produktiviteten til kongekrabben. Russiske undersøkelser har ikke påvist tilsvarende for Barentshavet. Arten sitter her i stor grad festet til munndeler og gjeller på kongekrabben hvor den muligens kan kan påvirke næringsopptak og gassutveksling. I. commensalis kan også infisere stedegne arter som Hyas araneus og Lithodes maja (Dvoretsky & Dvoretsky 2011). Arten er vurdert til å ha begrenset økologisk effekt på stedegne arter.

Konklusjon

Amfipoden Ischyrocerus commensalis er vurdert til potensielt høy risiko HI. Dette skyldes stort invasjonspotensiale og liten økologisk effekt."

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 8 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 8 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 309 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ischyrocerus commensalis er spesielt knyttet til kongekrabben hvor den kan feste seg til skall, ben, munndeler og gjeller (Haugen 1999, Dvoretsky og Dvoretsky 2011). Den forekommer også på andre større krepsdyr som pyntekrabbe, snøkrabbe og trollkrabbe.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko HI til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap
  • Ny tolkning av tidligere data

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse på Svalbard

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:24 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:56 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:16 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:4 Forekomstareal etter 10 år:192 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse


Antagelser er basert på estimert fremtidig forekomstareal av kongekrabbe og snøkrabbe på Svalbard om 50 år (1660-3874 km2, se vurdering FAB 2017.) samt en dokumentert prevalens av Ischyrocerus commensalis på Kongekrabbe0.8 -40% (Dvoretsky&Dvoretsky 2011).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende marine dyr Paralithodes camtschaticus (Tilesius, 1815) kongekrabbe fremtidig
Levende marine dyr Lithodes maja (Linnaeus, 1758) trollkrabbe fremtidig
Levende marine dyr Hyas coarctatus Leach, 1815 gitarpyntekrabbe fremtidig

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om arten

Etableringsstatus på Svalbard

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke på Svalbard.

Arten kan komme til Svalbard fra: ukjent

Arten er ikke observert på Svalbard. Mest sannsynlige introduksjonsvei vil være med koloniserte/infiserte snøkrabber eller kongekrabber fra Barentshavet.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Stillehavet nordlig

Arten forekommer naturlig både på den atlantiske og pasifiske kysten av N. Amerika og nord for Sibir hvor den lever som assosiert på forskjellige krabber. Det hersker usikkerhet om den også forekommer naturlig i Barentshavet. Er ikke registrert på Svalbard

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet nordvest

Det foreligger imidlertid noen eldre funn av I. commensalis fra øst i Barentshavet. Arten ble registrert i Finnmark på 90-tallet (Haugen 1999). Er ikke registrert på Svalbard

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Dvoretsky, A.G., Dvoretsky, V.G. (2009). Distribution of amphipods Ischyrocerus on the red king crab, Paralithodes camtschaticus: possible interactions with the host in the Barents Sea. Estuarine, Coastal and Shelf Science 82: 390-396.
  • Dvoretsky, A.G., Dvoretsky, V.G. (2011). Population biology of Ischyrocerus commensalis, a crab-associated amphipod, in the southern Barents Sea: a multi-annual summer study. Marine Ecology 32: 498-508.
  • Haugen, E. (1999). Symbionter hos kongekrabbe, Paralithodes camtschaticus (Tilesius, 1815) fra Varangerområdet. Cand.scient oppgave i zoologi, Universitetet i Bergen 44 s.
  • Kuris, A.M., Blau, S.F., Paul, A.J., Shields, J.D., Wickham, D.E.. Infestation by brood symbionts and their impact on egg mortality of the red king crab, Paralithodes camtschatica, in Alaska: geographic and temporal veriation. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 48: 559-568.
  • Vader, W. (1996). Amphipoda as associates of other Crustacea. Book of abstracts, 2. European crustacean conference, Liege, Belgium

Sitering

Jelmert A, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Mortensen S (2023). Malacostraca: Vurdering av Ischyrocerus commensalis for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3097. Nedlastet 23.12.2024