Vurdering av gulrotvevkjerring Opilio canestrinii (Thorell, 1876)
Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Gulrotvevkjerring, Opolio canestrinii, er opprinnelig fra Italia og Nord-Afrika og begynte å spre seg nordover etter andre verdenskrig (f.eks. Prieto og Merino-Sainz 2022). På 1980-tallet fant man arten i Danmark og Sverige, og første funnet i Norge ble gjort i 2008. Arten forekommer fremst i miljøer med sterk menneskelig påvirkning, som på husvegger og i hager/parker.
Utbredelse i Norge
Gulrotvevkjerringen ble påvist første gang i Norge i 2008 (Abel m.fl. 2009). Siden er den påtruffet en rekke ganger, og på diverse steder, i Fredrikstad, Hvaler, Halden, Oslo, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Grimstad, Risør m. fl. (Abel m.fl. 2009, Artskart, K.M. Olsen upubl.). Pr. 2022 er det 369 registreringer av denne i Artskart, hovedsakelig langs kysten fra Halden til Haugesund. Den har økt voldomst i antall forekomster siden forrige vurdering i 2018.
Spredningsmåter
Man antar at en av hovedgrunnene til at denne arten har økt i utbredelse er som blindpassasjer på ulike varer og kjøretøy (f.eks. Jonsson 2013, Prieto og Merino-Sainz 2022). Vi antar at dette også er tilfeller for Norge, selv om dette ikke er dokumentert.
Arten vil trolig kunne introduseres direkte til norsk natur gjennom transport og varer, eventuelt etter mellomlagring innendørs.
Arten vil kunne spres videre i norsk natur gjennom flytting av varer og kjøretøy, samt en viss egenspredning.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til over 650 år på forventet kolonisering med en ekspansjonshastighet på 160 - 499 m/år. Det er stor sannsynlighet for at gulrotvevkjerringen kan opprettholde en levedyktig bestand i Norge over lang tid, med stor mulighet for ekspansjon fremover. Invasjonspotensialet er kraftig oppjustert etter vurderingen i 2018. Da var anslått forekomstareal om 50 år 500 km2, mens det allerede i 2022 basert på data fra Artskart er 344 km2.
Økologisk effekt
Arten er vurdert å ha en middels økologisk effekt. Det er vist fra flere steder at gulrotvevkjerring har en negativ innvirkning på bestanden av andre vevkjerringarter (Hillyard 2000, Toft 2004), kanskje først og fremst sine to slektninger O. parietinus (finnes i Norge, rødlistet som VU) og O. saxatilis (påvist i Norge i 2015 (Bezděčka m. fl. 2017); i Danmark er det imidlertid ikke registrert noen tilbakegang av denne arten (Toft 2004)).
Konklusjon
Gulrotvevkjerring Opilio canestrinii er vurdert til svært høy risiko SE med usikkerhet mot høy risiko HI basert på et moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (500 km²) og om 50 år (1 400 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (500 km2) og om 50 år (1 400 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 169 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagmurvevkjerring
Opilio parietinus (De Geer, 1778)VU - Sårbar nei svak storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: murvevkjerring Opilio parietinus (De Geer, 1778) Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Opilio canestrinii har vist seg å fortrenge O. parietinus i Danmark, Tyskland, Nederland og Sverige (Jonsson 2013).
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:myr- og sumpskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:plener, parker og liknende Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:blomsterbed og liknende Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten er opprinnelig utbredt rundt Middelhavet, og vi antar at klimaendringer har økt artens invasjonspotensial de senere årene, og vil fortsette å gjøre det inn i fremtiden.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 344 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 400 km2 | Fremtidig (50 år): 800 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 500 km2 | Fremtidig (50 år):1400 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 600 km2 | Fremtidig (50 år):1800 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:myr- og sumpskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:plener, parker og liknende | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:blomsterbed og liknende | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med container/last | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med container/last | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med container/last | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Arten er utbredt i en lang rekke nordeuropeiske land, og har formodentlig kommet til Norge via et av disse.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika og Europa
Middelhavsområdet, kanskje særlig området rundt Italia (Toft 2004, Enghoff 1987).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika og Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Abel, K., Olsen, K.M. og Blindheim, T. (2009). Oppdatering av naturtypekartet for Nøtterøy kommune 2008. BioFokus-rapport 2009-15. 122 s. http://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2009-15.pdf
- Bezdecka, P., Bezdecková, K. & Kvamme, T. (2017). Revised checklist of Nordic harvestmen (Opiliones) with five species new to Norway. Arachnologische Mitteilungen / Arachnology Letters 54: 59-62.
- Enghoff, H (1988). Operation Opilio 1987 – en undersøgelse af mejere på mure, stakitter o.l. steder i Danmark. Entomologiske Meddelelser 56 (2): 65–72.
- Enghoff, H. (1987). Opilio canestrinii (Thorell, 1876) – en nyindvandret mejer i Danmark (Opiliones). Entomologiske Meddelelser 55 (1): 39–42.
- Gruber J. (1984). Über Opilio canestrinii (Thorell) und Opilio transversalis Roewer (Arachnida: Opiliones, Phalangiidae). Naturhistorisches Museum, Wien. Annalen Serie B. Für Botanik und Zoologie 86: 251–273.
- Hillyard P. (2000). Opilio canestrinii (Thorell, 1876) -- new species record for Britain. Ocularium 3: 1--2.
- Jonsson, L. J. (2013). Grenolocke Dicranopalpus ramosus – en för Sverige ny art av lockespindel. Fauna och Flora 108: 18–21.
- Meinertz N.T. (1964). Eine zootopographische Untersuchung über die dänischen Opilioniden. Videnskabelige Meddelelser fra Dansk Natur-historisk Forening i København 125: 417--449.
- Prieto, C.E. & Merino-Sainz, I. 2022. Opilio canestrinii (Thorell, 1876) (Arachnida, Opiliones, Phalangiidae), the most recent Harvestman species of the Iberian Fauna. Revista Ibérica de Aracnología, nº 40 (30/06/2022): 109–113.
- Toft S. (2004). Mejerne. Natur og Museum 43 (3): 1–35.
Sitering
Åström S, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK og Staverløkk A (2023). Arachnida: Vurdering av gulrotvevkjerring Opilio canestrinii for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3079
