Vurdering av krypmjølke Epilobium brunnescens (Cockayne) P.H.Raven & Engelhorn
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Krypmjølke Epilobium brunnescens er en ettårig art fra New Zealand og sørøstre Australia. Den er godt etablert på De britiske øyer, som trolig er kildeområdet for norske forekomster. Den har stor frøproduksjon og kan danne omfattende, men ustabile bestander på kort tid. Den er bare funnet på skrotemark (i botanisk hage i Bergen og i gartneri Stavanger).Arten er ikke påtruffet verken i Sverige eller Finland (se hhv. Kividunört - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se) og Kurtto mfl. 2019); dette er en klart oseanisk art (se også klimamodelleringer av Mienna og Skarpaas in prep.).
Utbredelse i Norge
Krypmjølke ble funnet som trolig helt tilfeldig ugras i Ak Bærum i 1931 og i Botanisk hage i Ho Bergen 1991. Eneste stabile eller semi-stabile forekomst har vært i et staudegartneri i Madlalia i Ro Stavanger der denne ettårige arten opptrådte fra 1983 minst til 2002 (20 generasjoner) og kanskje til i dag. Arten formerer seg bra i Norge, men viser foreløpig ingen tegn til videre spredning.
Arten har vært bufast i Ro Stavanger i perioden1983-2002, og den er i Elven mfl. (2022) angitt som "kanskje bufast" i Ho Bergen. Status i dag er såpass usikker at vi velger C2-selvstendig reproduserende utendørs.
Spredningsmåter
Arten har trolig kommet inn som forurensning med planter eller gartnerimateriale fra De britiske øyer. Ingen viderespredning er registrert fra etableringsstedene, foreløpig.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er begrenset med usikkerhet ned til lite, en kombinasjon av moderat median levetid (med usikkerheter i begge retninger) og lav ekspansjonshastighet. Arten har kanskje et par forekomster i Norge i dag, og det er ingen påvisbar økning, foreløpig.
Økologisk effekt
Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Flere hybrider er imidlertid registrert mellom krypmjølke og andre mjølkearter (se Stace 2019 og Stace mfl. 2015), og det gjelder både hjemlige og fremmede (etablert etter 1800) arter. Sistnevnte gjelder amerikamjølke E. ciliatum og er ikke relevant i denne sammenhengen (men hybriden ser ut til å være fertil). Blant de hjemlige er det slik at hybriden med hjemlig dunmjølke E. parviflorum er fullstendig steril, hybriden med hjemlig krattmjølke E. montanum er hovedsakelig hunn-steril, men noen ganger med en liten frøsetting, og hybriden med myrmjølke E. palustre er i all hovedsak med aborterende frø mens hybriden med mørkmjølke E. obscurum er fertil og reproduserer lokalt med frø i Storbritannia. I sistnevnte tilfelle overlapper potensialet til krypmjølke noe med den antatte hjemlige utbredelsen for mørkmjølke (Solstad mfl.: "... antatt hjemlig ... kanskje fra Øf Halden, men ihvertfall fra Te Kragerø til Ho Bergen". Med den svært begrensede utbredelsen til krypmjølke settes det under tvil ikke noen økologisk effekt knyttet til introgresjonsrisiko.
Konklusjon
Krypmjølke Epilobium brunnescens vurderes til lav økologisk risiko med usikkerhet ned til ingen kjent økologisk risiko, utelukkende pga. et begrenset til lite invasjonspotensial.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (8 km²) og om 50 år (16 km²) er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (8 km2) og om 50 år (16 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 13 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Endrede avgrensninger eller retningslinjer
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 8 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 8 km2 | Fremtidig (50 år): 4 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 8 km2 | Fremtidig (50 år):16 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 16 km2 | Fremtidig (50 år):48 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Rogaland, Hordaland.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Rogaland, Hordaland.
Vi vet ikke om arten fortsatt lever i beste velgående på Vestlandet (Ro Stavanger, Ho Bergen), men antar - under tvil - at de to nyere forekomstene fortsatt er intakte. Arten har i alle fall et godt potensial på Vestlandet; klimamodelleringer tilsier at arten også er aktuell langs kysten lenger nord i landet (se Mienna og Skarpaas in prep.), men vi holder oss foreløpig til de fylkene hvor den er kjent. Vi regner med at den kan komme inn flere ganger, men i mangel på nye funn siden sist begrenser vi oss til en dobling i forekomstareal de kommende 50 årene (med større usikkerhet i nedre og øvre anslag) uten at vi kan i noe om hvor og når.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som øvrig forurensning av planter | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten har vært bufast i Ro Stavanger i perioden1983-2002, og den er i Elven mfl. (2022) angitt som "kanskje bufast" i Ho Bergen. Status i dag er såpass usikker at vi velger C2-selvstendig reproduserende utendørs.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Trolig kommet inn med planter og/eller andre gartnerivarer, kanskje heller fra De britiske øyer enn direkte fra New Zealand.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania
New Zealand og Sørøst-Australia.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania
Godt etablert som fremmed art på De britiske øyer; ellers bare noen få forekomster i Europa.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Epilobium brunnescens 2022.xlsx | Oppdatert forekomstfil | Last ned |
Referanser
- Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo.
- Kurtto A, Lampinen R, Piirainen M og Uotila P (2019). Checklist of the vascular plants of Finland. Suomen putkilokasvien luettelo. Norrlinia 34: 1-206.
- Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
- Stace, C.A. (2019). New Flora of the British Isles. 4th edition. C & M Floristics, Middlewood Green.
- Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. (2015.). Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av krypmjølke Epilobium brunnescens for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3075. Nedlastet 26.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no